Skrevet av manuellterapeut Roar Syltebø

Mange behandlere synes det er vanskelig å undersøke korsryggpasienter. Vi har derfor satt sammen et forslag til undersøkelsesprosedyre med de testene vi mener hører med i en standard undersøkelse av pasienter med korsryggsmerter – med eller uten radiculopati eller utstrålende smerter.

Vi bruker en possisjonsbestemt undersøkelsesrutine med stående tester, sittende, tester som utføres med pasienten liggende på ryggen, så på magen og deretter med pasienen liggende på siden. Undersøkelse går gradvis over fra aktive prøver til nevrologisk orienterende prøver og deretter passive lokaliserende prøver og spesifikk test. Til slutt har vi lagt til tester vi ikke bruker på alle pasientene, men som brukes basert på funn tidligere i undersøkelse.

Før undersøkelsen gjennomføres en “standard” anamnese. Den kommer det en egen artikkel om etter hvert.

Stående utgangsstilling

Inspeksjon: Pasienten kler av seg til undertøyet og står rett opp og ned på gulvet. Vurder grove avvik fra forventet normalanatomi – store arr, uttalt skoliose eller lordose og kyfoser. Åpenbare benlengdeforskjeller eller aksseavvik. Det er stor usikkerhet om hva dette betyr, men likevel viktig å notere seg det til videre undersøkelse.  

Spør pasienten om hen har smerter NÅ, og ev. peke på smerten nå og angi område for aktuell smerte.

Aktive prøver:

• Fremmoverbøy (Generell aktiv prøve)
• Bakoverbøy (Generell aktiv prøve)
• Sidebøy (Generell aktiv prøve)
• Tågange (Nevrologisk orienterende prøve)
• Hælgange (Nevrologisk orienterende prøve)
• Hældropp (Provokasjonstest/ Apprehension test)
• Huksittende (Generell aktiv prøve)

Sittende utgangsstilling

• SLUMP (Nevrologisk orienterende prøve)

Ryggliggende utgangsstilling

• SLR (Nevrologisk orienterende prøve)
• ASLR (IS-ledd test)
• Patellarefleks (Nevrologisk orienterende prøve)
• Akilles refleks (Nevrologisk orienterende prøve)
• Sensibilitetstesting (Nevrologisk orienterende prøve)
• Passiv fleksjon hofte (Screening hofteledd)
• Passiv innadrotasjon hofte (Screening hofteledd)
• Passiv utadrotasjon hofte (Screening hofteledd)
• P4-test (Screening hofte og IS-ledd test)
• Ev. ved smerter på hofte screening gjøres FADDIR test (Hofte test)
• Ev. ved smerter på hofte screening eller P4 test og ASLR gjøres FABER test (Hofte test og IS-ledd test)
• Distraksjonstest IS-ledd (IS-ledd test)
• Kompresjon IS-ledd (IS-ledd test)

Mageliggende utgangsstilling

• Femoralis nevrodynamikk test (Nevrologisk orienterende prøve)
• Sacral thrust (IS-ledd test)
• Springing test (Lokaliserende prøve)
• Coin test (Lokaliserende prøve)
• Palpasjon av setemuskulaturen
• Palpasjon av paraspinalmuskulaturen
• Palpasjon av quadratus femoris

Ev. Sideliggende utgangsstilling

De segmentelle testene er lokaliserende segmentelle prøver som brukes og er nyttige hvis man planleggeren spesifikk intervensjon som manipulasjon eller segmentell mobilisering. Hvis intervensjonen ikke er spesifikk og på segmentelt nivå er det mindre nyttig å bruke tid på de segmentelle testene, siden de da ikke får noen betydning for valget av tiltak.

• Ev. segmentell test i fleksjon
• Ev. segmentell test i extensjon
• Ev. segmentell test i lat. flexion
• Ev. segmentell test i rotasjon

Ev. repeterende prøver

Ved mistanke om discogen affeksjon med eller uten radiculopati er de repeterende prøvene for vurdering av sentralisering eller perifisering av symptomene nyttige.

• 

• Repetert liggende bakoverbøy
• Repetert liggende fleksjon
• Repetert stående bakoverbøy
• Repetert stående fremmoverbøy
• Repetert sidebøy

Konklusjon

Basert på denne undersøkelsen bør undersøker gjøre seg opp en mening om pasientens plagerer er relatert til korsryggen, IS-leddet eller hoften. Videre bør de nevrologisk orienterende prøvene gi svar på om det foreligger nevrologisk affeksjon eller ikke. Og den nevrologisk affeksjonen bør kunne beskrives i frohold til både reflekser, sensibilitet og Myotom.

Hvis det konkluderes med at pasientens plager trolig er relatert til korsryggen bør man kunne gjøre seg opp en mening i forhold til om pasienten er mest vond i midtlinje-strukturer, samt hvilken side pasienten har mest symptomer. Videre bør man kunne gjøre seg opp en mening om plagene primært er lokalisert til øvre, midtre eller nedre lumbal .

Det er også nyttig å bestemme seg for hvor sensitivisert pasienten er, og hvor mye bevegelsesangst hen har. Dette vurderes spesielt gjennom de aktive prøvene og Hældropp, men også gjennom det generelle inntrykket i hele undersøkelsen.

Hvis pasien er markant vond i midtlinje er det en del studier som peker mot diskogen årsak til plagene. Mange pasienter har i tillegg til smerter sentralt lumbalt smerter eller symptomer som brer seg til sete, lår eller lengre distalt. Repeterte prøver bør da gjøres for å få klarhet i om pasienten opplever sentralisering eller perifierisering av plagene. Se beskrivelsen av de repeterte testene for videre tolkning av disse.

Alle testbesrkivelsene har fyldige referanser og leser henvises til disse for videre fordypning og for å kunne gjøre seg opp en egen mening om ryggundersøkelsesrutinen.