Bodyexamination

Straight leg raise – SLR / Well leg raise / Krysset SLR

Skrevet av manuellterapeut Roar Syltebø

Helt siden 50 tallet (charnley, 1951) til vår tid (Butler, 2000) har SLR blitt regnet som en av de viktigste testene i undersøkelse og diagnostisering av pasienter med korsryggsmerter. SLR kalles også Lasègue’s test etter E.C. Lasègue som beskrev testen alt i 1884. SLR er en av nervestrekktestene for underekstremiteten og brukes i første rekke for å diagnostisere discogen patologi med radiculopati.

Indikasjon

Korsryggsmerter, radiculopati i underekstremitet, anamnestiskt misstanke om lumbal årsak til distale symptomer som nedsatt sensitivitet eller kraftsvikt.
I tillegg til å brukes for å diagnostisere lumbal discogen patologi med radiculopati beskreiver Butler (2000) og Shacklock (2005) SLR som en nevrodynamisk test for å evaluere det sentrale og perifere nervesystemet thoracalt, lumbalt, i bekkenet og underekstremitetene.

Utførelse

Pasienten ligger på ryggen på benken med armene langs siden og strake ben. Løft pasientens strake ben ved å fatte med en arm proksimalt på leggen og holde kneet strakt med den andre armen proksimalt på lårets ventralside. Pasientens ben løftes til pasientens plager provoseres eller bevegelsens sluttstilling nås. Testen kan forsterkes ved å dorsalflektere i ankelen ved ca 60 grader fleksjon i hoften.

Tolkning

Helt siden 50 tallet (charnley, 1951) til vår tid (Butler, 2000) har SLR blitt regnet som en av de viktigste testene i undersøkelse og diagnostisering av pasienter med korsryggsmerter. SLR kalles også Lasègue’s test etter E.C. Lasègue som beskrev testen alt i 1884. SLR er en av nervestrekktestene for underekstremiteten og brukes i første rekke for å diagnostisere discogen patologi med radiculopati.

Reproduksjon av pasientens utstrålende plager og klar sideforskjell regnes som positiv test for discogent betinget radiculopati. SLR kan også være krysset positiv. Pasientens symptomer vil da reproduseres i det benet som ikke løftes. Testen kalles da også Well leg raise, men utføres som SLR.

Det er gjort en rekke studier som undersøker sensitivitet og spesifisitet for SLR. Mange av disse er gamle og med dårlig metodisk kvalitet. Vroomen et al (2002) fant i en metodisk god studie en sensitivitet på 97% og en spesifisitet på 53% ved bruk av SLR for å diagnostisere isjalgi forårsaket av lumbosacral discogen afeksjon. Det er også gjort flere studier på sensitivitet og spesifisitet av krysset SLR, Well leg raise. Denne er funnet å være lite sensitiv men svært spesifikk for lumbal radiculopati.

Walch og Hall (2009) fant at både SLR og Slump test er tester som kan brukes for å vurdere mekanosensitivitet i lumbosacralt nervevev. Bevegeligheten var betydelig nedsatt i afisert side i forhold til kontralateral side for både SLR og Slump test.

van der Windt et al. (2011) fant at ingen kliniske tester kan brukes alene for å diagnostisere discogent betinget radiculopati.

Forskningen som er gjort på SLR og krysset SLR tyder på at SLR er lite spesifikk, men sensitiv for discogent beinget radiculopati mens krysset SLR er klart mindre sensitiv, men er en svært spesifikk test. SLR bør klinisk brukes sammen med Slump test etter anamnese og aktive prøver ved undersøkelse av pasienter med lumbale smerter med og uten radierende symptomer.

Kerr et al. (1988) fant at 98% av 100 pasienter med lumbalt prolap og isjas hadde positiv SLR og 43% hadde krysset positiv SLR. De fant samtidig at 55% av kontrollgruppen hadde positiv SLR og 4% av kontrollgruppen hadde positiv krysset SLR.

Eksempel på studier som har evaluert SLR som diagnostisk verktøy for discogent betinget isjalgi:

Sensitivitet
Spesifisitet
Charnley, 1951
78
64
Knuttson, 1961
96
10
Hakelius & Hindmarsh, 1972
96
17
Kerr et al, 1988
98
44
Kosteljanetz et al. 1988
76
45

Eksempler på studier som har evaluert krysset SLR, Well leg raise som diagnostisk verktøy for lumbal radiculopati:

Sensitivitet Spesifisitet
Kosteljanetz et al, 1988 24 100
Kerr et al, 1988 43 97

Body Examination foreslår følgende tolkning av Straight leg raise

  • Radiculopati i det benet som løftes peker mot discogent betinget radiculopati (testen er forholdsvis sensitivt, men ikke spesifikk)
  • Radiculopati i kontralateralt ben peker mot discogent betinget radiculopati (testen er lite sensitiv, men svært spesifikk)
  • Betydelig sideforskjell og nedsatt bevegelighet på afisert side, men ingen radiculopati, peker mot mekanosensitivisert lumbosacralt nervevev.

Referanser

 

 

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.