Bakoverbøy

Skrevet av manuellterapeut Roar Syltebø

Bakoverbøy er en av de aktive generelle funksjonsprøvene for ryggen. Disse prøvene utføres tidlig i undersøkelsen for å gi et generelt bilde av pasientens smertetilstand, evne og vilje til å bevege og generell bevegelighet i hofte og columna. Bakoverbøy brukes både ved rygg og nakkeplager. I tillegg brukes de generelle aktive prøvene som screning ved undersøkelse av de tilstøtende leddene hofte og skulder.

Indikasjon

Bakoverbøy er indisert ved smerter i hofte eller columna eller andre smerter som mistenkes å ha sammenheng med hofte eller columna. Dette kan være radiculopati eller annen refererte smerter til underekstremitetene.

Utførelse

Pasienten står med ca en fotlengde avstand mellom bena og bøyer seg rolig bakover så langt hun kommer. Bevegelsen initieres ovenfra og skal gjennomføres i en rolig bevegelse uten rykk og napp. Pasienten hviler et sekund i sluttstillingen før hun returnerer til utgangsstilling. Testen bør gjennomføres mens pasienten inspiseres både bakfra og fra siden.

For mer fokus på nedre del av lumbal columna kan bevegelsen initieres nedenfra ved å sette hendene i hofte og slippe hoften fremover mens overkroppen lenes bakover.

 

Tolkning

Vi har ikke funnet forskning om tolkning av bakoverbøy. Vi har derfor tatt utgangspunkt i lærebøker og grunnforskning som er anvendt for å tolke testen. En del av denne dokumentasjonen vil bli gjort rede for etter den generelle tolkningen av testen, og før den mer spesifikke tolkningen som kan gjøres i den kliniske hverdagen.

Pasienten generelle evne og vilje til å bevege gir en indikasjon på hvor smertepåvirket hun er, og om ekstensjon av columna provoserer pasientens plager. Kliniker observerer bevegelsen i de forskjellige avsnittene av columna og hoftene. Dette kan gi en indikasjon på om noen områder av columna er mer eller mindre bevegelige enn andre og hvilke segmenter som eventuelt er affisert og årsak til pasientens plager. Hvis pasientens smerte provoseres eller avlastes i løpet av testen bes pasienten angi hvor smerten er lokalisert og hvordan den arter seg. I tillegg merker undersøker seg unormal bevegelseskvalitet eller deviasjoner (Solberg og Kirkesola, 2007). I følge Solberg og Kirkesola (2007) kan smerter skyldes kompresjon av dorsale strukturer, segmentelle forhold, muskulatur i rygg og underekstremitetene, fascier, dura, nerverøtter, IS–leddet og hofteledd. I tillegg kan strekk av ventrale strukturer, viscera, fremredel av mellomvirvelskiver og hofteleddet gi smerter ved bakoverbøy (Ibid.).

Det er kjent at ytre tredel av mellomvirvelskivene er tettest innervert, men at nervevev også kan trenge lengre inn i degenerative mellomvirvelskiver (Bogduk, 2005, fagan et al. 2003, Zhang et al 2009).  I tillegg til mellomvirvelskiven i seg selv er innervert inneholder nucleus pulposus nevropeptider som forårsaker en inflamatorisk prosess og gir smerter når de kommer i kontakt med nerveendinger i ytre del av disken og de omkringliggende strukturene (Bogduk, 2005, Ozawa et al 2006). Dette kan tyde på at diskogen smerte oppfattes som en inflamatorisk verk enten unilateralt eller bilateralt, alt etter lesjonens lokalisasjon (Zhang et al. 2009). Diskogen smerte er også lokalisert mer sentralt enn smerte fra fasettledd eller Is–leddet (Depalma et al. 2011)

Dura er multisegmentelt innervert med nosiseptive nervefibere både fra segmenter over og under det som påvirkes (Bogduk, 2005, Kallakuri et al, 1998). Dette gir en multisegmentell smerte lumbalt, i sete og nedover underekstremitetene enten unilateral eller bilateral ved duralt betingede smerter (Ombregt, 2002).

Fasettledd innerveres av den mediale grenen av den dorsale grenen av ovenfor– og nedenforliggende nerverot (Bogduk, 2005). Dette gir en forholdsvis lokalt lokalisert smerte. Smerter provosert fra fasettledd er også lokalisert mer lateralt enn smerter som stammer fra mer sentrale strukturer som disk, dura eller columnas ligamenter (Ombregt, 2002, Jung et al. 2007). Fasettleddene komprimeres ved extensjon i collumna, og det forventes derfor forholdsvis stor grad av smerteprovokasjon under bakoverbøy hvis fasettledd er årsak til pasientens plager. Dette er derimot ikke riktig ved muskulær guarding eller en avstivet lumbalcollumna under bevegelsen. Det vil da skje lite bevegelse i segmentet, og fasettleddene komprimeres ikke nok til at den aktuelle smerten provoseres. Det kan erfaringsmessig være enklere for pasienten å provosere segmentene i nedre lumbal ved å initiere bakoverbøyen nedenfra.

Body Examination foreslår følgende tolkning av bakoverbøy:

  • Lumbale smerter som provoseres og avlastes under de generelle aktive funksjonsprøvene peker mot lumbale strukturer som årsak til pasientens plager.
  • Smerter som er upåvirket av alle de aktive generelle funksjonsprøvene peker mot annen smerteårsak enn korsryggen.
  • Sentral eller midtlinjenær verk lumbalt, peker mot diskogen affeksjon uten nerverotaffeksjon.
  • Bred belteformet multisegmentell smerte lumbalt som brer seg som en verk ned i sete på en eller begge sider peker mot dural påvirkning.Den durale spenningen avlastes ved bakoverbøy og en dural smerte vil derfor provoseres i liten grad i bakoverbøy sammenlignet med fremmoverbøy.
  • Ryggsmerter som brer seg mer eller mindre nedover sete og lår, med skytende, jagende eller stikkende smerter nedover et eller begge bena peker mot nerverotaffeskjon lumbalt.
  • Unilaterale smerter lumbalt, som provoseres ved bakoverbøy, men lite ved fremmoverbøy kan peke mot fasettleddet som årsak til pasientens plager.
  • Økt bevegelighet i deler av columna peker mot segmentell hypermobilitet i dette området.
  • Nedsatt bevegelighet i deler av columna peker mot segmentell hypomobilitet på dette området.

Referanser

 

 

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.