Skrevet av manuellterapeut Tor Åge Baardsen

Brachioradialisrefleksen er en av strekkrefleksene som brukes i de nevrologisk orienterende prøvene for over ekstremitetene og bør tas rutinemessig ved undersøkelse av nakke og skulderpasienter. Ved sentral skade av nervesystemet forventes det en forsterket refleks og ved en perifer skade av nervesystemet forventes det en svekket refleks (Brodal 2007).

Indikasjon

Brachioradialisrefleks test bør utføres rutinemessig i undersøkelsen av nakke og skulderpasienter. I særlig grad der pasienten opplever smerter og endret sensori-motorisk funksjon i arm og smerter suprascapulært.

Utførelse

Brachioradialisrefleks test kan utføres i sittende eller liggende utgangsstilling. Med pasienten sittende støtter undersøkeren pasientens arm i lett pronert stilling og fleksjon i albuleddet. Med reflekshammeren gir undersøkeren en serie raske slag mot overgangen mellom m. Brachiradialis og muskelens sene like proksmalt for håndleddet (Butler, 2006; Magee, 2007; Solberg, 2002). I ryggliggende stilling støtter undersøkeren pasientens underarm på tilsvarende måte. Det er viktig at pasienten er avslappet under testingen og at spenningen i muskelen som testes ikke er for høy (Butler, 2006). Testen bør utføres flere ganger for å teste utholdenheten til refleksen.

Tolkning

Ved testing av brachioradialisrefleksen forventes en respons der pasientens underarm proneres og albuen flekteres. Brachioradialisrefleksen gir primært et inntrykk av funksjonen i nerverot C5 og C6 (Butler, 2006; Magee, 2007; Solberg, 2002).

Butler (2006) uttaler at det er liten nytte i å utføre denne testen da den gir uttrykk for funksjonen i samme nerverøtter som bicepsrefleksen (Butler, 2006) Hoppenfelt (1976) på den andre siden beskriver at brachioradialisrefleksen i hovedsak er et uttrykk for funksjonen på C6 nivå (Hoppenfeld, 1976).

Reduksjon eller bortfall av refleks kan indikere affeksjon av nerverøtter C5 og/eller C6 eller nervus radialis (Butler, 2006; Magee, 2007; Solberg, 2002). Forsterket refleks skyldes endringer i sentralnervesystemet (Brodal, 2007; Butler, 2006; Hoppenfeld, 1976; Solberg, 2002). Reflekssvaret påvirkes også av pasientens avspenningsevne og nedadgående hemmende eller forsterkende signaler. Disse betraktningene må derfor tas med i tolkningen av refleksen. Blant annet av den grunn er det viktig alltid å undersøke reflekser bilateralt og for flere ryggmargsnivåer i undersøkelsen.

I Norsk fagtradisjon er det vanlig å rangere refleksene i + (plusstegn) altså fra 0 til ++++. 2 er normal refleks. 0 er ingen refleks, 1 er svekket, 3 er forøket (livlig) refleks og 4 angis ved klonus (Solberg og Kirkesola 2007). Cook og Hegedeus (2012) scorer reflekser med den samme skalaen, men angir scoringen som 0, 1+,2+,3+ og 4+ (Cook and Hegedus, 2012).

Anatomisk/biomekanisk bakgrunn

En omfattende studie av Henderson og kollegaer (1983) har vist at de vanligste symptomene ved cervikal radikulopati er: smerter i arm, smerter i nakke, smerter scapulært og periscapulært, parestesier, nummenhet, sensoriske endringer, svakhet og svekkede strekkreflekser. I dette materialet hadde 71,2 prosent av personene med cervikal radiculopati svekkelser i spesifikke strekkreflekser (Henderson et al., 1983). I et studie fra 2006 viste Tanaka og kollegaer at personer med C5 eller C6 radikulopati opplevde smerter suprascapulært. (Tanaka et al., 2006).

Intra- og inter-tester reliabilitet

Bertilson og kollegaer (2003) testet intertester reliabiliteten til en rekke tester hos 100 personer som mottok behandling for nakke/ skulderplager. To ulike undersøkere gjennomførte testene. De fant generelt lav til moderat intertester reliabilitet for de 66 testene som var inkludert. Brachioradialisrefleks viste prosentvis enighet på 94 prosent ved ukjent sykehistorie og 92 prosent ved kjent sykehistorie. Utregnet Kappa-score var imidlertid lav, lavere enn tilfeldig (Bertilson et al., 2003). Det er overraskende at Kappa score er lav når det er så stor enighet mellom undersøkerne samt at enigheten ble lavere ved kjent sykehistorie. Dette er ikke forsøkt forklart i artikkelen men kan muligens skyldes at det er svært lavt antall positive funn. Ifølge forfatterne hadde brachioradialisrefleks en prevalens for positive funn på kun 6 % ved kjent sykehistorie. Vi bemerker at den eneste av de 66 testene forfatterne fant reliabel var en sensitivitetstest forfatterne selv har utarbeidet.

Testens vitenskapelige kvaliteter

Lauder og kollegaer (2000) undersøkte 183 personer for cervikal radikulopati med EMG testing som kontroll. De fant at den kliniske undersøkelsen generelt hadde lav sensitivitet for radikulopati. Brachioradialisrefleks test hadde sensitivitet på 17 %, spesifisitet 94 %, positiv prediktiv verdi 24 % og negativ prediktiv verdi 91 % for C6/C7 radikulopati (Lauder et al., 2000).

Wainner og kollegaer (2003) gjorde også en analyse av validiteten til brachioradialisrefleks test. I denne studien var 82 testpersoner inkludert. Brachioradialisrefleks test hadde en sensitivitet på kun 6 %, spesifisitet 95 %, positiv likelyhood ratio 1.2 og negativ likelyhood ratio 0.98 for cervikal radikulopati.

Systematiske oversiktsartikler

Det har ikke lykkes Body Examination å finne noen oversiktartikler som har vurdert brachioradialisrefleks test.
I boken ”Orthopedic Physical Examination Tests” har Cook & Hegedus (2012) gitt brachioradialisrefleks test en “utility score” på 3, noe som tilsier minimal støtte for bruk av testen (Cook and Hegedus, 2012).

Body Examination foreslår følgende tolkning av brachioradialisrefleks test:

• Svekket eller fraværende Brachioradialis refleks kan tyde på affeksjon av C5 og/eller C6 nerverot eller nervus radialis.
• Livlig brachioradialisrefleks eller klonus peker mot sentral nevrologisk skade. Pasienten må utredes videre.
• Testen må tolkes i lys av, og sammen med anamnesen, de andre nevrologisk orienterende prøvene og helhetsinntrykket av pasienten.

Referanser

 

• Bertilson BC, Grunnesjö M, Strender LE. Reliability of clinical tests in the assessment of patients with neck/shoulder problems-impact of history. Spine (Phila Pa 1976). 2003 Oct 1;28(19):2222-31.
• Brodal, Per. (2007): Sentralnervesystemet. 4. utg. Oslo: Universitetsforlaget AS
• Butler DS. (2006): The Sensitive nervous system. Adelaide: Noigroup Publications
• Cook CE, Hegedus EJ (2012): Orthopedic Physical Examination Tests: An Evidence-Based Approach (2nd Edition).New Jersey: Prentice Hall
• Gjerstad L, Helseth E, Rootwelt T (2012): Nevrologi og Nevrokirurgi fra barn til voksen. Høvik: Forlaget Vett & Viten
• Henderson CM, Hennessy RG, Shuey HM Jr, Shackelford EG. Posterior-lateral foraminotomy as an exclusive operative technique for cervical radiculopathy: a review of 846 consecutively operated cases. Neurosurgery. 1983 Nov;13(5):504-12.
• Hoppenfeld S. (1977): Physical Examination of the Spine and Extremities. Prentice Hall
• Juel NG. (2007): Norsk fysikalsk medisin. 2. utg. Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS
• Lauder TD, Dillingham TR, Andary M, Kumar S, Pezzin LE, Stephens RT, Shannon S. Predicting electrodiagnostic outcome in patients with upper limb symptoms: are the history and physical examination helpful? Arch Phys Med Rehabil. 2000 Apr;81(4):436-41.
• Magee DJ. (2007): Orthopedic physical assessment. Philadelphia: W.B. Saunders Company
• Matsumoto M, Fujimura Y, Toyama Y. Usefulness and reliability of neurological signs for level diagnosis in cervical myelopathy caused by soft disc herniation. J Spinal Disord. 1996 Aug;9(4):317-21.
• Ombregt L, Bisschop P, ter Veer HJ (2002): A system of ortopaedic medicine. 2. ed. Edinburgh: Churchill Livingstone
• Solberg AS (2002): Klinisk undersøkelse av nakke- skulder. Kristiansand: Høyskoleforlaget AS
• Tanaka Y, Kokubun S, Sato T, Ozawa H. Cervical roots as origin of pain in the neck or scapular regions. Spine (Phila Pa 1976). 2006 Aug 1;31(17):E568-73.