Skrevet av manuellterapeut Roar Syltebø

Hælgange brukes som en del av de nevrologisk orienterende prøvene. Testen brukes sammen med tågange som en “kvikk-test” for vurdering av L4, L5 og S1 nerverotaffeksjon.Ved hælgange brukes muslkene Tibialis anterior, extensor hallucis longus og extensor digitorum longus for å løfte fotbladet i dorsalfleksjon. Alle disse tre musklene er iføge Travell og Simons (1993) innervert av n. fibularis profundus som inneholder fibra fra l4, l5 og s1 (Travell og Simons, 1993).

Indikasjon

Hælgange er indisert som en “kvikk-test” for nerverotaffeksjon ved alle korsryggsundersøkelser. Hælgange kan brukes som innledende del av nevrologisk orienterende prøver hvis kliniker vurderer det nødvendig å gjennomføre disse. Indikasjon for å gjennomføre nevrologisk orienterende prøver kan være anamnese med kraftsvikt, nummenhet, skytende eller stikkende smerter eller andre tester tidligere i undersøkelsen som peker mot nerverotaffeskjon lumbalt.

Utførelse

Hælgange utføres ved at pasienten bes om å gå på hæl ca 10 skritt. Kliniker observerer hvor høyt pasienten kan løfte fotbladet av underlaget, og om det er sideforskjeller i utførelse eller styrke mellom høyre og venstre ben. Testen som nevrologisk orienterende prøve er ikke valid hvis pasienten har smerter i legger, knær, føtter eller ankler i løpet av testen.

Tolkning

Det er funnet svært begrenset dokumentasjon på testen Hælgange.

Ved hælgange gjøres dorsalfleksjon av ankelen, og hælgange vil derfor være afisert ved nedsatt kraft hovedsaklig i M. Tibialis anterior, men også i Extensor Hallucis longus og M. Extensor digitorum longus.

Alle de tre musklene Tibialis anterior, extensor hallucis longus og extensor digitorum longus er innervert av nerverot L4, L5 og S1 (Travell og Simons,1993).

I følge Butler (2000) tester dorsalfleksjon av ankelen alle tre nerverøtter L4, L5 og S1.

Solberg og Kirkesola (2007) anngir krafttesting av tibialis anterior ved dorsalfleksjon av ankelen som en test for L4 nerverot.

Kerr et al. (1988) fant nedsatt kraft i dorsalfleksjon av ankelen hos 60% av pasientene med L4 prolaps og 49% av pasientene med L5 prolaps.De fant samtidig at 13% av pasientene med L5 prolaps hadde nedsatt kraft i plantarfleksjon av ankelen.

Hvis pasienten har nedsatt kraft uten smerter i leggen på den ene eller den andre siden tolkes dette til mulig affeksjon av en av nerverøttene som innerverer tibialis anterior, extensor hallusis longus eller extensor digitorum longus.Testen gjennomføres sammen med tågange og tolkes sammen med denne.

Body Examination foreslår følgende tolkning av hælgange:

• Markert kraftsvikt i hælgange og uafisert tågange peker mot L4 nerverot affeksjon.
• Redusert kraft ved hælgange og tågange peker mot L5 nerverot affeksjon.
• Uaffisert hælgange, men kraftsvikt på tågange peker mot S1 nerverot affeksjon.

Referanser

 

• Butler DS. (2006): The Sensitive nervous system. Adelaide: Noigroup Publications
• Kerr RS, Cadoux-Hudson TA, Adams CB. The value of accurate clinical assessment in the surgical management of the lumbar disc protrusion. J Neurol Neurosurg Psychiatry. 1988 Feb;51(2):169-73
• Solberg AS og Kirkesola G. (2007): Klinisk undersøkelse av ryggen 2. utg. Kristiansand: Høyskoleforlaget AS
• Travell JG og Simons DG (1993): Myofascial Pain and Dysfunction, The Trigger Point Manual, Vol 2: The lower extremities. Philadelphia: Lippincott Williams & Wilkins