Skrevet av manuellterapeut Roar Syltebø

Tågange brukes som en del av de nevrologisk orienterende prøvene. Ved tågange brukes triceps surae og fibularene for å plantarflektere foten. Fibularene innerveres av grener fra nerverot l4, l5 og s1. Mm. Soleus og Gastrocnemius er innervert av an gren av n. tibialis som stammer fra s1 og s2 nerverot (Travell og Simons, 1993).

Indikasjon

Tågange er indisert som en “kvikk-test” for nerverotaffeksjon ved alle korsryggs- undersøkelser. Tågange kan brukes som innledende del av nevrologisk orienterende prøver hvis kliniker vurderer det nødvendig å gjennomføre disse. Indikasjon for å gjennomføre nevrologisk orienterende prøver kan være anamnese med kraftsvikt, nummenhet, skytende eller stikkende smerter eller andre tester tidligere i undersøkelsen som peker mot nerverotaffeskjon lumbalt.

Utførelse

Tågange utføres ved at pasienten bes om å gå på tå ca 10 skritt. Kliniker observerer hvor høyt pasienten kan løfte seg, og om det er sideforskjeller i utførelse eller styrke mellom høyre og venstre ben. Testen som nevrologisk orienterende prøve er ikke valid hvis pasienten har smerter i legger, knær, føtter eller ankler i løpet av testen.

Tolkning

Det er funnet svært begrenset dokumentasjon på testen Tågange.

Ved tågange brukes triceps surae og fibularene for å plantarflektere foten. Fibularene innerveres av grener fra nerverot l4, l5 og s1. Mm. Soleus og Gastrocnemius er innervert av an gren av n. tibialis som stammer fra s1 og s2 nerverot (Travell og Simons, 1993)

Solberg og Kirkesola (2007) beskriver krafttesting av Fibularene som en test av S1 nerverot, n. fibularis communis og n. fibularis superficialis.

Butler (2000) Angir testing av ankeleversjon som en test av L5 og S1 nerverot og Plantarfleksjon som en test av L5, S1 og S2 nerverot.

Kerr et al (1988) fant i sin studie at 13% av 47 pasienter med L5 prolaps hadde nedsatt kraft i plantarfleksjon av ankelen, mens ingen av de 50 pasientene med L4 prolaps som ble undersøkt hadde afisert plantarfleksjon. I den samme studien ble det funnet at hele 87% av pasientene med L5 prolaps og 12% med L4 prolaps hadde redusert achillesrefleks. Styrketest av ankelens plantarfleksorer som i tågange er mer spesifikt, men mindre sensitivt for affeksjon av L5 og S1 nerverot enn testing av achilles refleksen.Ingen av pasientene med prolaps i L4, og altså mulig L4 nerverot affeksjon, hadde afisert styrke i ankelens plantarfleksorer.

Hvis pasienten har nedsatt kraft uten smerter i leggen på den ene eller den andre siden tolkes dette til mulig affeksjon av en av nerverøttene som innerverer triceps surae eller fibularene. Testen utføres og tolkes sammen med hælgange.

Body Examination foreslår følgende tolkning av tågange:

• Markert kraftsvikt ved tågange, og uafisert hælgange peker mot S1 nerverotaffeksjon.
• Redusert kraft i tågange og samtidig redusert kraft ved hælgange peker mot L5 nerverotaffeksjon.
• Uaffisert tågange, og kraftsvikt ved hælgange peker mot L4 nerverotaffeksjon.

Referanser

 

• Butler DS. (2006): The Sensitive nervous system. Adelaide: Noigroup Publications
• Kerr RS, Cadoux-Hudson TA, Adams CB. The value of accurate clinical assessment in the surgical management of the lumbar disc protrusion. J Neurol Neurosurg Psychiatry. 1988 Feb;51(2):169-73
• Solberg AS og Kirkesola G. (2007): Klinisk undersøkelse av ryggen 2. utg. Kristiansand: Høyskoleforlaget AS
• Travell JG og Simons DG (1993): Myofascial Pain and Dysfunction, The Trigger Point Manual, Vol 2: The lower extremities. Philadelphia: Lippincott Williams & Wilkins