Skrevet av manuellterapeut Roar Syltebø
Blower og Griffin beskrev i en artikkel fra 1984 fire tester for å skille mellom ankyloserende spondylitt og andre korsryggsmerter. Den ene testen beskrives på samme måte som Laslett og Williams beskriver Sacral Thrust 10 år senere, i 1994. Testen er senere beskrevet og undersøkt gjentatte ganger både i undersøkelse og diagnostisering av bekkenrelaterte plager i forbindelse med graviditet og Ankyloserende spondylitt.
Indikasjon
Sacral thrust er indisert når kliniker ønsker å skille mellom bekkenrelaterte smerter, korsryggsmerter og hoftesmerter. Testen bør derfor brukes rutinemessig i undersøkelse av pasienter med korsryggsmerter og spesielt ved lumbosacrale smerter i forbindelse med graviditet (så fremt pasienten kan ligge på magen) eller ved misstanke om Ankyloserende Spondylitt. Testen bør brukes som del av en multi test samling bestående av 5 provokasjonstester for Iliosacral leddet.
Utførelse
Sacral thrust utføres med pasienten liggende avslappet på magen. Tester appliserer et anteriort trykk mot sacrum. Laslett og Williams (1994) har avbildet testen utført ved at tester legger sin distale hånd på sacrum med fingrene vendt kranialt. Testers andre hånd forsterker trykket ved at den legges oppå den som ligger an mot pasientens sacrum.
Lee (2011) legger distale hånd mot pasientens sacrum med fingrene i kranial retning. den proximale hånden forsterker trykket. Presset skal vedvares i 5 sekunder og smerteprovokasjon og lokalisasjon angis (Lee, 2011).
Cook og Hegedus (2012) beskriver testen utført ved å legge distal hånds hypothenar an mot pasientens s3 og bruke den andre hånden for å forsterke dette trykket. Videre beskriver Cook og Hegedus testen med opp til 6 kraftige støt i anterior retning.
Blower og Griffin angir at presset skal appliseres mot nedre del av sacrum, og at testen kan gjentas ved å applisere samme typen press lumbalt og sammenligne pasientenes smerteangivelse ved provokasjon av de to områdene. (Blower and Griffin, 1984; Laslett and Williams, 1994; Cook and Hegedus, 2012).
Ozgocmen og medarbeidere (2008) økte gradvis det appliserte presset til maksimalt 30 kg kraft i løpet av 5 sekunder.
Tolkning
Sacral thrust er positiv ved reproduksjon av pasientens plager lokalisert til et eller begge IS-ledd (Blower and Griffin, 1984; Laslett and Williams, 1994; Dreyfuss et al., 1996; Ozgocmen et al., 2008).
Blower og Griffin (1984) undersøkte i sin studie 66 pasienter hvorav 33 ble antatt å ha Ankyloserende spondylitt (AS) og 33 ble antatt å ha andre korsryggsmerter. Av de 33 som ble antatt å ha AS hadde 9 positiv sacral thrust, mens ingen i gruppen med korsryggsmerter hadde positiv test. Dette funnet er klinisk relevant og gir en p-verdi på under 0,01. Det ble funnet en intertester enighet på 97 %. I en gruppe på 500 pasienter som senere ble undersøkt ble det funnet at 20 hadde Ankyloserende spondylitt. Av disse hadde 8 positiv sacral thrust. Av de 480 som ikke hadde AS hadde 9 positiv Sacral thrust.
I 1994 publiserte også Laslett og Williams et studie hvor de undersøkte reliabiliteten til utvalgte smerteprovokasjonstester for IS-leddet (Laslett and Williams, 1994). Sacral thrust var en av testene som ble undersøkt. I denne studien ble det funnet en intertester enighet på 78 % og en kappa verdi på 0,56. Dette svarer til moderat enighet undersøkerne imellom (Se artikkel om vitenskaplige begreper).
Dreyfuss og medarbeidere publiserte i 1996 en studie som vurderte de vitenskaplige kvalitetene til en rekke IS-tester. Kiropraktorer og leger undersøkte pasientene. For Sacral thrust fant de en spesifisitet på 35/ 40 % og en sensitivitet på 53/ 51 % (testet av kiropraktor/ lege). De fant en intertester enighet på 66 % og en kappa verdi på 0,30. 85 pasienter ble undersøkt og diagnostisk blokade ble brukt for å avgjøre om IS-leddet faktisk var årsak til pasientens plager eller ikke (Dreyfuss et al., 1996). På grunn av de nedslående resultatene konkluderte Dreyfuss og medarbeidere med at ingen tester eller kombinasjon av tester kan brukes for å diagnostisere IS-leddsaffeksjon (Ibid.).
Multitest samlinger (MTS)
Mens og medarbeidere (2002) undersøkte korrelasjonen mellom styrke i hofte adduksjon og fem provokasjonstester for IS-leddet. De fant en sterk korrelasjon mellom Sacral thrust og nedsatt styrke i hofteadduksjon hos kvinner med bekkensmerter etter fødselen. Pearson’s korrelasjons koeffisient av styrke i hofteadduksjon og Sacral thrust ble funnet å være -0,27 (Statistisk signifikans: 0,001)(Mens et al., 2002).
I 2003 gjennomførte Laslett og medarbeidere en spennende studie hvor de kombinerte repeterte bevegelser ad modum McKenzie for å diagnostisere diskogen affeksjon og en MTS (multi test samling) med 5 provokasjonstester for IS-leddet for å diagnostisere IS-leddsaffeksjon. 48 pasienter med lumbosacrale smerter ble inkludert. De fem testene som ble brukt var distraksjon, P4, Gaenslen’s test, kompresjon og Sacral thrust. Diagnostiske IS-leddsinjeksjoner ble brukt som kontroll for om IS-leddet var smertemediator. Hvis alle pasientene ble inkludert ble det med MTS 3/5 funnet en sensitivitet på 91% og en spesifisitet på 78% for IS-leddet som årsak til pasientens plager. 9 pasienter rapporterte sentralisering eller periferisering av smertene ved repeterte aktive bevegelser. Ingen av disse hadde smertelindring ved IS-injeksjon. Hvis disse 9 pasientene ble ekskludert for videre testing av IS-leddet ble det funnet en MTS 3/5 sensitivitet på 91% og spesifisitet på 87%. Negativ likelihood ratio på 0,11 og positiv likelihood ration på 6,97 (Laslett et al., 2003).
Young og medarbeidere (2003) gjennomførte en studie hvor klinisk undersøkelse for å skille mellom diskogen patologi, fasettleddsaffeksjon og IS-leddsaffeksjon ble vurdert. 81 pasienter med lumbosacrale smerter ble inkludert i studien. De samme testene ble brukt for å diagnostisere IS-leddet som Laslett og medarbeidere (2003). En eller flere diagnostiske blokkader samt diskografi ble brukt for å verifisere kilden til pasientens smerter. De fant at MTS 3/5 er svært sterkt forbundet med, og gav 28 ganger høyere sannsynlighet for at IS-leddet er årsaken til pasientens smerter enn ved negativ MTS (Young et al., 2003).
Laslett og medarbeidere gjennomførte i 2005 en studie hvor 48 pasienter ble undersøkt med de 5 samme smerteprovokasjonstestene som Laslett og medarbeider og Young og medarbeidere brukte i 2003. Testene ble vurdert både hver for seg og som et multi test samling (MTS). Diagnostiske injeksjoner av IS-leddet ble brukt som kontroll. Sacral thrust hadde en sensitivitet på 63% . Spesifisitet ble funnet å være 75%. For MTS 3/5 var sensitivitet 94% (95% CI 72-99) og spesifisitet 78% (95% CI 61-89). PPV = 0,68 og NPV = 0,96. LR + = 4,29 og LR – 0,80 (Laslett et al., 2005).
Ozgocmen og medarbeidere publiserte i 2008 en studie hvor de undersøkte provokasjonstester sin evne til å diagnostisere Sacroilitt i tidlig fase av ankyloserende spondylitt. 40 pasienter ble inkludert i studien og undersøkt med et sett med smerteprovokasjonstestser for IS-leddet. Sacral thrust var en av testene. For Sacral thrust ble det funnet en intertester enighet på 95% K=0,87 (hø) og 90% K= 0,69 (ve).
De vitenskaplige egenskapene til en MTS bestående av de fem testene Gaenslens test, Patrics sign, Mennells test, P4 test og Sacral trust (MTS 5) ble også analysert.
|
Sensitivitet
|
Spesifisitet
|
LR+
|
LR–
|
% enighet
|
Kappa
|
|
|
Sacral thrust
– Høyre
–Venstre
|
33 %
45 %
|
74 %
89 %
|
1,29
4,39
|
0,89
0,60
|
95 %
90 %
|
0,87
0,69
|
|
MTS 5 (3⁄5)
– Høyre
– Venstre
|
43 %
45 %
|
83 %
89 %
|
2,75
4,39
|
0,66
0,60
|
85 %
85 %
|
0,60
0,53
|
|
MTS 5 (4⁄5)
– Høyre
– Venstre
|
45 %
45 %
|
84 %
93 %
|
2,75
6,60
|
0,66
0,58
|
82 %
87 %
|
0,51
0,54
|
Forfatterne konkluderte med at en kombinasjon av smerteprovokasjonstester for IS-leddet er reliable i tidlig fase av ankyloserende spondylitt men at den diskriminerende evnen til testene er lav. Dette kommer tydelig frem i den gjennomgående lave sensitiviteten som er oppnådd i denne studien (Ozgocmen et al., 2008).
Litteratur gjennomganger
Cattley foretok i 2002 en litteraturgjennomgang hvor studier som evaluerer de vitenskaplige kvalitetene av IS-leddstester ble vurdert. 28 kliniske tester for Iliosacral leddet ble vurdert. 18 av de 28 testene var omtalt kun i en studie. Forfatterne konkluderte med at Sacral thrust er en lite valid og lite reliabel test for vurdering av IS-leddet som årsaken til pasientens smerter (Cattley et al., 2002).
Cook og Hegedus (2012) gir Sacral thrust en Utility score på 2. Det betyr at det er moderat støtte i litteraturen for å bruke denne testen (Cook and Hegedus, 2012).
Cook og Hegedus (2012) vurderer også flere av multi test samlinger. De har gitt både Laslett’s MTS (2/4) bestående av testene P4, Distraksjonstest, Sacral thrust og kompresjonstest, og Laslett’s MTS (3/5) bestående av P4, Distraksjonstest, Gaenslen’s test, kompresjonstest og sacral thrust utility Score 1 (Laslett et al., 2003, 2005).
Body Examination foreslår følgende tolkning for Sacral thrust:
- Provokasjon av pasientens kjente smerter lokalisert til ett eller begge Iliosacral ledd tolkes som positiv Sacral thrust.
- Sacral thrust er en provokasjonstest for IS-leddet som ikke alene er diagnostisk, men som i flere studier har vist god reproduserbarhet og som er valid og reliabel.
- Sacral thrust er brukt i flere multi test samlinger (MTS) for undersøkelse av bekkenplager og Body Examination anbefaler at den brukes sammen med flere andre provokasjonstester for sikrest diagnostisering av bekkenrelaterte plager.
- Body Examination anbefaler Laslett MTS (3/5) bestående av P4 test, Distraksjonstest, Kompresjonstest, Gaenslen’s test og Sacral thrust for diagnostisering av bekkenrelaterte plager. For pasienter som ikke kan ligge på magen kan Sacral thrust byttes ut med Patric’s FABER test (van der Wurff et al., 2006).
- Sacral thrust er vist å være mer spesifikk og sensibel ved diagnostisering av pasienter i forbindelse med svangerskap enn ved diagnostisering av pasienter hvor det er misstanke om ankyloserende spondylitt. Likevel er Sacral thrust en av de beste provokasjonstestene for IS-leddet ved misstanke om Ankyloserende spondylitt.
Referanser
- Blower PW, Griffin AJ. Clinical sacroiliac tests in ankylosing spondylitis and other causes of low back pain–2 studies. Ann Rheum Dis. 1984 Apr;43(2):192-5.
- Cattley P, Winyard J, Trevaskis J, Eaton S. Validity and reliability of clinical tests for the sacroiliac joint. A review of literature. Australas Chiropr Osteopathy. 2002 Nov;10(2):73-80.
- Cook CE, Hegedus EJ (2012): Orthopedic Physical Examination Tests: An Evidence-Based Approach (2nd Edition).New Jersey: Prentice Hall
- Dreyfuss P, Michaelsen M, Pauza K, McLarty J, Bogduk N. The value of medical history and physical examination in diagnosing sacroiliac joint pain. Spine (Phila Pa 1976). 1996 Nov 15;21(22):2594-602.
- Laslett M, Aprill CN, McDonald B, Young SB. Diagnosis of sacroiliac joint pain: validity of individual provocation tests and composites of tests. Man Ther. 2005 Aug;10(3):207-18.
- Laslett M, Williams M. The reliability of selected pain provocation tests for sacroiliac joint pathology. Spine (Phila Pa 1976). 1994 Jun 1;19(11):1243-9.
- Laslett M, Young SB, Aprill CN, McDonald B. Diagnosing painful sacroiliac joints: A validity study of a McKenzie evaluation and sacroiliac provocation tests. Aust J Physiother. 2003;49(2):89-97.
- Lee D (2011): The Pelvic Girdle: An integration of Clinical expertise and reaserch 4th ed.. Edinburgh: Churchill Livingstone
- Mens JM, Vleeming A, Snijders CJ, Ronchetti I, Stam HJ. Reliability and validity of hip adduction strength to measure disease severity in posterior pelvic pain since pregnancy. Spine (Phila Pa 1976). 2002 Aug 1;27(15):1674-9.
- Ozgocmen S, Bozgeyik Z, Kalcik M, Yildirim A. The value of sacroiliac pain provocation tests in early active sacroiliitis. Clin Rheumatol. 2008 Oct;27(10):1275-82. Epub 2008 May 6.
- van der Wurff P, Buijs EJ, Groen GJ. A multitest regimen of pain provocation tests as an aid to reduce unnecessary minimally invasive sacroiliac joint procedures. Arch Phys Med Rehabil. 2006 Jan;87(1):10-4.
- Young S, Aprill C, Laslett M. Correlation of clinical examination characteristics with three sources of chronic low back pain. Spine J. 2003 Nov-Dec;3(6):460-5.