Skrevet av manuellterapeut Roar Syltebø

Östgaard og medarbeidere beskrev i 1994 P4 test som en ny provokasjonstest for IS-leddet for bruk på gravide kvinner (Östgaard et al., 1994). Testen er i de forskjellige publikasjonene beskrevet med en rekke forskjellige navn: P4 eller PPPP test (Posterior Pelvic Pain Provocation test), Thigh thrust, Östgaards test, Sacrotuberous stress test (Östgaard et al., 1994; Albert et al., 2000; Laslett et al., 2005; Solberg and Kirkesola, 2007). Testen er en enkel provokasjonstest som er designet for å skape skjærkrefter og provosere pasientens aktuelle smerter ved affeksjon av IS-leddet.

Indikasjon

P4 test er indisert når kliniker ønsker å skille mellom bekkenrelaterte smerter, korsryggsmerter og hoftesmerter. Testen bør derfor brukes rutinemessig i undersøkelse av pasienter med korsryggsmerter og spesielt ved lumbosacrale smerter i forbindelse med graviditet. Testen bør brukes som del av en multi test samling bestående av 5 provokasjonstester for Iliosacralleddet.

Utførelse

Utgangsstilling for P4 er med pasienten liggende på ryggen. Kliniker flekterer passivt pasientens hofte til 90 grader. Legg og fot skal være avslappet. Kliniker appliserer et gradvis tiltagende trykk i femurs lengderetning og får tilbakemelding av pasienten om eventuell smerteprovokasjon, smertelokalisering og om de smertene som provoseres er “pasientens smerter”.

Östgaard et al. (1994) beskrev testen med samtidig stabilisering av motsatt sides Spina iliaca anterior superior (SIAS).

 

Flere forfattere beskriver stabilisering av sacrum ved å legge en hånd under pasientens sete på den siden som testes (Laslett and Williams, 1994; Arab et al., 2009). Lee (2011) beskriver begge måtene å stabilisere bekkenet. Cook & Hegedus (2012) viser testen med terapeutens hånd under sacrum fra kaudalsiden, mens Lee (2011) viser testen med hånden inn fra lateralside. Vi har valgt å demonstrere testen med hånden inn fra lateralsiden. Vi ser at begge måtene å stabilisere sacrum kan gi noe mindre medbevegelse av hele bekkenet, men kan ikke se at det har noen betydning for testens vitenskaplige egenskaper om den er utført på den ene eller andre måten. Klinikeren kan gi impulser i femurs lengderetning for ekstra provokasjon.

Body Examination stiller seg undrende til om man ikke stabiliserer ilium heller enn sacrum ved å leggen hånden under pasientens sete som vist både av Cook og Hegedus (2012) og av Lee (2011).

Posterior Shear (POSH) test er en smerteprovokasjonstest for IS-leddet som er beskrevet med 90 grader fleksjon i hoften, adduksjon til midtlinje og et axialt press i femurs lengderetning (Broadhurst and Bond, 1998). Cook og Hegedus (2012) har valgt å sette likhetstegn mellom denne og P4 test. Vi har presentert den ene studien vi har funnet om POSH test i tolkningen til P4.

Tolkning

P4 test er positiv for Iliosacral-ledds affeksjon ved provokasjon av pasientens smerter lokalisert i samme sides IS-ledd. Ved smerter ventralt overfladisk for, eller inne i hofteleddet kan testen peke mot hofteleddsaffeksjon samme side og ved smerter lokalisert sentralt over os pubis/ symfysen kan P4 test indikere en symfysiolyse.

P4 test sine vitenskaplige kvaliteter er undersøkt i en rekke artikler. Vi vil først presentere studiene som har sett på P4 kun som enkelt-test. Deretter vil vi presentere de studiene som har undersøkt P4 som en del av en multi test samling (MTS). Flere av disse studiene har også vurdert P4 test alene.

Östgaard og medarbeidere undersøkte 72 gravide kvinner mellom 10. og 41. uke i svangerskapet (Östgaard et al., 1994). Av disse hadde 27 bekkensmerter, 10 hadde korsryggsmerter, 2 hadde smerter også høyere opp enn korsryggen og 33 hadde ingen smerter. Testen ble utført med samtidig stabilisering av motsatt sides SIAS. P4 var positiv hos 31 av kvinnene og negativ hos 41 av dem (Ibid.). Sammenhengen mellom bekkensmerter og P4 test er oppsummert i tabellen nedenfor. Östgaard og medarbeidere fant en sensitivitet på 81,5 % og en spesifisitet på 80% (Ibid.)

	Positiv P4	Negativ P4
Bekkensmerter	22	5	27
Ikke bekkensmerter	9	36	45
	31	41	72

I 1994 publiserte også Laslett og Williams et studie hvor de undersøkte reliabiliteten til utvalgte smerteprovokasjonstester for IS-leddet (Laslett and Williams, 1994). P4 var en av testene som ble undersøkt. Laslett og Williams brukte en variant hvor sacrum stabiliseres med hånden under pasientens sete på den siden som testes (Ibid.). I denne studien ble det funnet en intertester enighet på 94,1 % og en kappa verdi på 0,88. Dette svarer til nesten perfekt enighet undersøkerne imellom (Se artikkel om vitenskaplige begreper). Laslett og Williams (1994) refererer til studien til Östgaard og medarbeidere (1994) og regner tilsynelatende de to forskjellige måtene å utføre P4 test som ubetydelig.

Dreyfuss og medarbeidere publiserte i 1996 en studie som vurderte de vitenskaplige kvalitetene til en rekke IS-tester. For P4 fant de en spesifisitet på 45 % og en sensitivitet på 42 %. De fant en intertester enighet på 82 % og en kappa verdi på 0,64. 85 pasienter ble undersøkt og diagnostisk blokade ble brukt for å avgjøre om IS-leddet faktisk var årsak til pasientens plager eller ikke (Dreyfuss et al., 1996). Utførelsen av P4 test beskrives ikke i artikkelen, men det henvises til studien til Laslett og Williams (1994) så det er naturlig å gå ut fra at den samme testprosedyre ble brukt. På grunn av de nedslående resultatene konkluderte Dreyfuss og medarbeidere med at ingen tester eller kombinasjon av tester kan brukes for å diagnostisere IS-leddsaffeksjon (Ibid.).

Broadhurst og Bond publiserte i 1998 en studie hvor smerteprovokasjonstester for IS-leddet ble vurdert. En test som kalles Posterior Shear (POSH) test er inkludert i studien. POSH test utføres som P4, men med adduksjon til midtlinje før et axialt press appliseres i femurs lengderetning. Det ble funnet en sensitivitet på 80 % og en spesifisitet på 100 % for POSH test. 40 pasienter deltok i studien (Broadhurst and Bond, 1998).

Albert og medarbeidere publiserte i år 2000 en stor studie hvor 2269 gravide kvinner gjennomgikk en standardisert undersøkelsesrutine med 15 utvalgte tester. P4 test ble inkludert i studien. Bekkenet ble ikke stabilisert under P4 test, og begge undersøkerens hender er beskrevet plassert på pasientens kne. 34 gravide kvinner ble også valgt ut til en reliabilitetsstudie. Det ble funnet en inter-tester enighet på 91%, Kappa 0,7. Dette tilsvarer en betydelig enighet testerne i mellom.
Det ble i denne studien skilt mellom fem forskjellige smertesyndromer (Albert et al., 2000).

1: Bekken løsningssyndrom (Pelvic girdle syndrome): Daglige smerter i alle 3 bekkenleddene som bekreftes ved smerteprovokasjon ved provokasjonstesting av de aktuelle bekkenleddene.

2: Symfysiolyse (Symphysiolysis): Daglige smerter over kun symfysen som bekreftes ved smerteprovokasjon av symfysen. Symfysiolyse betyr ikke nødvendigvis at det foreligger bevegelse i symfysen.

3: Ensidig bekkenløsning (One-sided sacroiliac syndrome): Daglig smerte fra et IS- ledd som bekreftes ved smerteprovokasjon fra det aktuelle leddet.

4: Bilateral bekkenløsning (Double-sided sacroiliac syndrome): Daglige smerter i begge IS-ledd som bekreftes ved smerteprovokasjon ved testing bilateralt.

5: Blandet bilde: Pasienten passer ikke i noen av de ovenfor nevnte kategoriene.

For P4 test ble følgende vitenskaplige kvaliteter funnet:

Sensitivitet
	Pelvic girdle syndrome	90 %  (n=136)
	Symfysiolyse	17 %  (n=47)
	Ensidig bekkenløsning	84 % (n=127)
	Bilateral bekkenløsning	93% (n= 180)
Spesifisitet		98% (n= 1734)

Multitest samlinger (MTS)

Kokmeyer og medarbeidere vurderte i 2002 reliabiliteten for et testregime bestående av 5 provokasjonstester for IS-leddet. 78 deltagere ble inkludert i studien. Av disse hadde 59 lave korsryggsmerter og 19 var symptomfrie. De fem testene som ble brukt var Distraksjon (Gapping), Kompresjon (Approksimasjon), P4 test, Gaenslen test (Pelvic torsion test) og Patric’s sign (Faber test). To testere undersøkte alle deltagerne. Testene ble regnet som enten positive eller negative. Multi test samlingen (MTS) ble regnet som positiv for IS-affeksjon hvis 3 av de 5 testene var positiv. Det ble funnet en inter-tester kappa verdi på 0,70 (95 % CI =0,45-0,95). Kokmeyer og medarbeidere diskuterer bruken av P4 alene i forhold til multitest samlingen. P4 var positiv for 5 av de symptomfrie pasientene, mens MTS 3/5 var negativ for alle de 19 asymptomatiske deltagerne. De fant altså en spesifisitet på 100% for MTS 3/5. Kokmeyer og medarbeidere inkluderte pasienter med lave korsryggsmerter uten noen form for kontroll for hvor mange av de inkluderte pasientene som faktisk hadde bekkenrelaterte plager. Med MTS 3/5 fant de at 12 % av de inkluderte med ryggsymptomer hadde bekkenplager. De kan derimot ikke konkludere med hvor sensitiv multitest samlingen er, siden de ikke undersøkte hvem av pasientene som faktisk hadde bekkenrelaterte plager (Kokmeyer et al., 2002).

Mens og medarbeidere (2002) undersøkte korrelasjonen mellom styrke i hofte adduksjon og fem provokasjonstester for IS-leddet. De fant en sterk korrelasjon mellom P4 test og nedsatt styrke i hofteadduksjon hos kvinner med bekkensmerter etter fødselen. Pearson’s korrelasjons koeffisient av styrke i hofteadduksjon og P4 test ble funnet å være -0,40 (Statistisk signifikans: 0,001)(Mens et al., 2002).

I 2001 og 2002 publiserte Damen og medarbeidere to interessant artikler hvor gravide kvinner ble kartlagt i forhold til smerteintensitet, mobilitet i IS-leddene, P4 test og ASLR. Mobiliteten av IS-leddene ble undersøkt med Doppler bilde med vibrasjon (DIV). Denne metoden for å vurdere IS-leddenes mobilitet er beskrevet av Buyruk og medarbeidere i to artikler i 1995 og 1999 (Buyruk et al., 1995, 1999). Damens forskergruppe fant ingen sammenheng mellom mobilitet og smerter. De fant derimot at asymetrisk mobilitet i bekkenleddene er signifikant assosiert med mer smerter (Damen et al., 2001). De fant også at signifikant flere (p>0,05) av kvinnene med asymetrisk IS-ledds mobilitet hadde positiv P4 test (Damen et al., 2001). Sensitiviteten for diagnostisering av kvinner med moderate eller kraftige bekkenrelaterte smerter under svangerskapet var for P4 43,8 % og 61,5 % og spesifisiteten ble funnet å være 93,3 % og 72,4 % (Damen et al., 2001, 2002).

I 2003 gjennomførte Laslett og medarbeidere en spennende studie hvor de kombinerte repeterte bevegelser ad modum McKenzie for å diagnostisere diskogen affeksjon og en MTS med 5 provokasjonstester for IS-leddet for å diagnostisere IS-leddsaffeksjon. 48 pasienter med lumbosacrale smerter ble inkludert. Fire av testene som ble brukt av Kokmeyer og medarbeidere (2002) ble også brukt i denne studien. Patric’s sign ble byttet ut med Sacral thrust. P4 test ble gjennomført med terapeutens hånd under pasientens sete for å stabilisere bekkenet. Diagnostiske IS-leddsinjeksjoner ble brukt som kontroll for om IS-leddet var smerte mediator. Hvis alle pasientene ble inkludert ble det med MTS 3/5 funnet en sensitivitet på 91% og en spesifisitet på 78% for IS-leddet som årsak til pasientens plager. 9 pasienter rapporterte sentralisering eller periferisering av smertene ved repeterte aktive bevegelser. Ingen av disse hadde smertelindring ved IS-injeksjon. Hvis disse 9 pasientene ble ekskludert for videre testing av IS-leddet ble det funnet en MTS 3/5 sensitivitet på 91% og spesifisitet på 87%. Negativ likelihood ratio på 0,11 og positiv likelihood ration på 6,97 (Laslett et al., 2003).

Young og medarbeidere (2003) gjennomførte en studie hvor klinisk undersøkelse for å skille mellom diskogen patologi, fasettleddsaffeksjon og IS-leddsaffeksjon ble vurdert. 81 pasienter med lumbosacrale smerter ble inkludert i studien. De samme testene ble brukt for å diagnostisere IS-leddet som Laslett og medarbeidere (2003). En eller flere diagnostiske blokkader samt diskografi ble brukt for å verifisere kilden til pasientens smerter. De fant at MTS 3/5 er svært sterkt forbundet med, og gav 28 ganger høyere sannsynlighet for at IS-leddet er årsaken til pasientens smerter enn ved negativ MTS (Young et al., 2003).

Laslett og medarbeidere gjennomførte i 2005 en studie hvor 48 pasienter ble undersøkt med de 5 samme smerteprovokasjonstestene som Laslett og medarbeider og Young og medarbeidere brukte i 2003. Testene ble vurdert både hver for seg og som et multi test samling (MTS). Diagnostiske injeksjoner av IS-leddet ble brukt som kontroll. P4 var den mest sensitive av de 5 testene med en sensitivitet på 88% . Spesifisitet ble funnet å være 69%. for MTS 3/5 var sensitivitet 94% (95% CI 72-99) og spesifisitet 78% (95% CI 61-89). PPV = 0,68 og NPV = 0,96. LR + = 4,29 og LR – 0,80 (Laslett et al., 2005).

van der Wurff og medarbeidere gjennomførte i 2006 en studie hvor en multi test samling (MTS) bestående av 5 provokasjonstester for IS-leddet ble undersøkt. 60 pasienter med kroniske korsryggsmerter ble inkludert i studien. Diagnostisk injeksjon ble brukt for å kontrollere om IS-leddet var årsaken til pasientenes plager. De samme testene som ble brukt av Kokmeyer og medarbeidere (2002) ble vurdert i denne studien. Forfatterne konkluderte med at dersom tre eller flere av de 5 testene som ble evaluert reproduserer pasientens smerter lokalisert til IS-leddet så er post test sannsynligheten for at IS-leddet er årsaken til pasientens smerter mellom 65 % og 93 %. Ved færre enn 3 positive provokasjonstester er post test sannsynligheten for at IS-leddet ikke er årsak til pasientens smerter mellom 72 % og 99% (van der Wurff et al., 2006).

Robinson og medarbeidere publiserte i 2007 en studie hvor de undersøkte en rekke tester for IS-leddet hver for seg og som en multi test samling (MTS). 15 pasienter med ankyloserende spondylitt, 30 kvinner med bekkenplager etter fødselen samt 16 symptomfrie friske ble inkludert i studien. P4 test var en av testene som ble undersøkt. Bekkenet ble ikke stabilisert og det er spesifisert at adduksjon ble unngått. Det ble skilt mellom venstre og høyre sides IS-ledd. Inter-tester enigheten var 84%, K = 0,76 for høyre side og 87%, Kappa 0,74 for venstre side (Robinson et al., 2007).

Cook og medarbeidere (2007) inkluderte P4 test i en studie hvor kvinner med bekkenplager under eller etter fødselen ble inkludert. 21 pasienter ble inkludert i studien. De samme diagnosene som Albert og medarbeidere brukte i år 2000 ble også brukt i denne studien. P4 test er beskrevet med undersøkers hånd under pasientens sete for å stabilisere bekkenet. Flere forskjellige kombinasjoner av MTS ble vurdert. I tillegg ble hver enkelt test vurdert for seg. ASLR og P4 test var de to testene som viste best vitenskaplige egenskaper i denne undersøkelsen (Cook et al., 2007).

Undersøkelse ⁄ MTS	Sensitivitet	Spesifisitet	LR+	LR–
P4	76 %	67 %	2,3	0,35
ASLR + P4 + Gaenslens test (1⁄3)	88 %	66 %	2,6
ASLR + P4 + Gaenslens test (2⁄3)	58 %	83 %	3,5
ASLR + P4 + utfall (1⁄3)	94 %	66 %	2,8

Ozgocmen og medarbeidere publiserte i 2008 en studie hvor de undersøkte provokasjonstester sin evne til å diagnostisere Sacroilitt i tidlig fase av ankyloserende spondylitt. 40 pasienter ble inkludert i studien og undersøkt med et sett smerteprovokasjonstestser for IS-ledd. P4 var en av testene og beskrives gjennomført uten stabilisering av bekkenet og uten adduksjon i hoften. For P4 ble det funnet en inter-tester enighet på 95% K=0,87 (hø) og 90% K= 0,69 (ve).

De vitenskaplige egenskapene til en MTS bestående av de fem testene Gaenslens test, Patrics sign, Mennells test, P4 test og Sacral trust (MTS 5)og en MTS bestående av de tre testene Gaenslens test, Menells test og P4 (MTS 3) ble også analysert.

	Sensitivitet	Spesifisitet	LR+	LR–	% enighet	Kappa
P4 – Høyre –Venstre	55 % 45 %	70 % 86 %	1,91 3,29	0,62 0,63	77 % 85 %	0,46 0,53
MTS 5 (3⁄5) – Høyre – Venstre	43 % 45 %	83 % 89 %	2,75 4,39	0,66 0,60	85 % 85 %	0,60 0,53
MTS 5 (4⁄5) – Høyre – Venstre	45 % 45 %	84 % 93 %	2,75 6,60	0,66 0,58	82 % 87 %	0,51 0,54
MTS 3 (2⁄3) – Høyre – Venstre	55 % 45 %	83 % 86 %	3,44 3,29	0,52 0,63	80 % 80 %	0,47 0,43

Forfatterne konkluderte med at en kombinasjon av smerteprovokasjonstester for IS-leddet er reliable i tidlig fase av ankyloserende spondylitt men at den diskriminerende evnen til testene er lav. Dette kommer tydelig frem i den gjennomgående lave sensitiviteten som er oppnådd i denne studien (Ozgocmen et al., 2008).

Arab og medarbeidere (2009) undersøkte også forskjellige provokasjonstesters evne til skille ut IS-leddet som årsak til lumbosacrale smerter. 25 pasienter med lumbosacrale smerter nedenfor L5 ble inkludert i studien. P4 ble brukt som en av smerteprovokasjonstestene. Testen ble utført med undersøkers hånd under pasientens sete og lett adduksjon i hofteleddet. Intertester reliabilitet for P4 ble funnet å ha kappa verdier på 0,6 (hø) og 0,4 (ve). I tillegg til å analysere hver enkelt test ble en multi test samling (MTS) bestående av de tre provokasjonstestene Patric’s test, P4 og isometrisk abduksjon i hoften. For MTS (1/3) ble det funnet inter-tester kappaverdier på 0,59 (hø) og 0,51 (ve). MTS (2/3) hadde inter tester kappa verdier på 0,68 (hø) og 0,5 (ve). MTS (3/3) hadde inter-tester kappa verdier på 0,88 (hø) og 0,83 (ve) (Arab et al., 2009).

I 2009 undersøkte Gutke og medarbeidere om P4 test kunne diskriminere mellom korsryggsmerter og bekkenrelaterte smerter. P4 test ble utført som beskrevet av Östgaard med stabilisering av bekkenet med et lett trykk mot motsatt sides SIAS. Positiv test var også her reproduksjon av pasientens kjente smerter lokalisert til IS-leddet. Flere pasientgrupper ble inkludert i studien: 23 pasienter som stod på venteliste for prolapsoperasjon, 30 pasienter som tidligere hadde gjennomgått prolapsoperasjon, 25 gravide kvinner med bekkensmerter og 32 kvinner med vedvarende bekkensmerter etter svangerskap . Totalt ble altså 110 deltagere inkludert i studien. Resultatene av studien er fremstilt i tabellene nedenfor (Gutke et al., 2009).

	Venteliste for prolapsoperasjon + prolapsopererte	Bekkensmerter under og etter graviditet	Totalt
Positiv P4 test	3 + 3	22 + 28	56
Negativ P4 test	20 + 27	3 + 4	54
Totalt	23 + 30	25 + 32	110

Dette gir en sensitivitet på 87,7 % og en spesifisitet på 87,3 % for å skille mellom bekkenrelaterte og korsryggsrelaterte plager i en populasjon som enten har bekkenrelaterte plager i forbindelse med graviditet eller diskogen affeksjon som er operert eller står på venteliste for operasjon.

Forfatterne har konkludert med at P4 test er negativ for pasienter med veldefinerte lumbale plager (diskogen affeksjon) (Ibid.).
Robinson og kolleger publiserte i 2010 en studie hvor P4 test og ASLR ble vurdert i forhold til bekkensmerter, symfysesmerter og smerter lumbalt. Det ble funnet en statistisk signifikant assosiasjon mellom P4 test og smertelokalisasjon. Assosiasjonen mellom P4 test og smerter er fremstilt i tabellen under (Robinson et al., 2010a)

	Positiv P4 test
Ingen smerter	25 %
Korsryggsmerter	40 %
Korsrygg– og bekkensmerter	76 %
Bekkensmerter dorsalt	74 %
Symfysesmerter	42 %
Unilaterale bekken og Symfysesmerter	78 %
Bilaterale bekkensmerter og symfysesmerter	96 %

Robinson og kolleger (2010) fant at kvinner med bilateralt positiv P4 test hadde signifikant høyere disability rating index (Salén et al., 1994) enn kvinner med unilateralt positiv P4 test eller negativ P4 test.

Robinson og kolleger publiserte i 2010 en kohort studie som undersøkte sammenhengen mellom forskjellige risikofaktorer tidlig i svangerskapet og funksjonsnedsettelse senere i svangerskapet. De fant at bilateralt positiv P4 test tidlig i svangerskapet i stor grad er assosiert med funksjonsnedsettelse senere i svangerskapet (Robinson et al., 2010c).

I desember 2010 publiserte Robinson og medarbeidere en studie som undersøkte sammenhengen mellom en rekke risikofaktorer i løpet av svangerskapet og smerter 12 uker postpartum. Det ble ikke funnet signifikant assosiasjon mellom P4 test under svangerskapet og smerter eller funksjon 12 uker postpartum (Robinson et al., 2010b)

Litteratur gjennomganger

Cattley foretok i 2002 en litteraturgjennomgang hvor studier som evaluerer de vitenskaplige kvalitetene av IS-leddstester ble vurdert. De beskriver P4 test uten stabilisering av bekkenet, men både med og uten adduksjon i hoften. 28 kliniske tester for Iliosacral leddet ble vurdert. 18 av de 28 testene var omtalt kun i en studie. Forfatterne konkluderte med at P4 er både en reliabel og valid test for vurdering av IS-leddet som årsaken til pasientens smerter (Cattley et al., 2002).

Cook og Hegedus (2012) gir P4 test en Utility score på 2. Det betyr at det er moderat støtte i litteraturen for å bruke denne testen. De nyeste studiene som er beskrevet over er ikke inkludert i cook og Hegedus sin vurdering av testen (Cook and Hegedus, 2012).

Cook og Hegedus (2012) vurderer også flere multi test samlinger. De har gitt både Laslett’s MTS (2/4) bestående av testene P4, Distraksjonstest, Sacral thrust og kompresjonstest, og Laslett’s MTS (3/5) bestående av P4, Distraksjonstest, Gaenslen’s test, kompresjonstest og sacral thrust utility Score 1 (Laslett et al., 2003, 2005). Van der Wurff sin MTS (3/5) bestående av testene P4, distraksjonstest, kompresjonstest, Patric’s sign og Gaenslen’s test har også fått utility score 1 (van der Wurff et al., 2006).

Body Examination foreslår følgende tolkning for P4 test:

• Provokasjon av pasientens kjente smerter lokalisert til Iliosacralleddet tolkes som positiv P4 test.
• P4 test er en provokasjonstest for IS-leddet som ikke alene er diagnostisk, men som i flere studier har vist god reproduserbarhet og som er valid og reliabel.
• P4 test er brukt i flere multi test samlinger (MTS) for undersøkelse av bekkenplager og Body Examination anbefaler at den brukes sammen med flere andre provokasjonstester for sikrest diagnostisering av bekkenrelaterte plager.
• Body Examination anbefaler Laslett MTS (3/5) bestående av P4 test, Distraksjonstest, Kompresjonstest, Gaenslen’s test og Sacral thrust for diagnostisering av bekkenrelaterte plager.
• Bilateralt positiv P4 test under svangerskapet er vist å være assosiert med nedsatt funksjon senere i svangerskapet, men ikke postpartum.
• P4 test er vist å være mer spesifikk og sensibel ved diagnostisering av pasienter i forbindelse med svangerskap enn ved diagnostisering av pasienter hvor det er mistanke om ankyloserende spondylitt.

Referanser

 

• Albert H, Godskesen M, Westergaard J. Evaluation of clinical tests used in classification procedures in pregnancy-related pelvic joint pain. Eur Spine J. 2000 Apr;9(2):161-6.
• Arab AM, Abdollahi I, Joghataei MT, Golafshani Z, Kazemnejad A. Inter- and intra-examiner reliability of single and composites of selected motion palpation and pain provocation tests for sacroiliac joint. Man Ther. 2009 Apr;14(2):213-21. Epub 2008 Mar 25.
• Broadhurst NA, Bond MJ. Pain provocation tests for the assessment of sacroiliac joint dysfunction. J Spinal Disord. 1998 Aug;11(4):341-5.
• Browder DA, Childs JD, Cleland JA, Fritz JM. Effectiveness of an extension-oriented treatment approach in a subgroup of subjects with low back pain: a randomized clinical trial. Phys Ther. 2007 Dec;87(12):1608-18; discussion 1577-9. Epub 2007 Sep 25.
• Buyruk HM, Snijders CJ, Vleeming A, Laméris JS, Holland WP, Stam HJ. The measurements of sacroiliac joint stiffness with colour Doppler imaging: a study on healthy subjects. Eur J Radiol. 1995 Dec 15;21(2):117-21.
• Cattley P, Winyard J, Trevaskis J, Eaton S. Validity and reliability of clinical tests for the sacroiliac joint. A review of literature. Australas Chiropr Osteopathy. 2002 Nov;10(2):73-80.
• Cook C, Massa L, Harm-Ernandes I, Segneri R, Adcock J, Kennedy C, Figuers C. Interrater reliability and diagnostic accuracy of pelvic girdle pain classification. J Manipulative Physiol Ther. 2007 May;30(4):252-8.
• Cook CE, Hegedus EJ (2012): Orthopedic Physical Examination Tests: An Evidence-Based Approach (2nd Edition).New Jersey: Prentice Hall
• Damen L, Buyruk HM, Güler-Uysal F, Lotgering FK, Snijders CJ, Stam HJ. Pelvic pain during pregnancy is associated with asymmetric laxity of the sacroiliac joints. Acta Obstet Gynecol Scand. 2001 Nov;80(11):1019-24.
• Damen L, Buyruk HM, Güler-Uysal F, Lotgering FK, Snijders CJ, Stam HJ. The prognostic value of asymmetric laxity of the sacroiliac joints in pregnancy-related pelvic pain. Spine (Phila Pa 1976). 2002 Dec 15;27(24):2820-4.
• Dreyfuss P, Michaelsen M, Pauza K, McLarty J, Bogduk N. The value of medical history and physical examination in diagnosing sacroiliac joint pain. Spine (Phila Pa 1976). 1996 Nov 15;21(22):2594-602.
• Gutke A, Hansson ER, Zetherström G, Ostgaard HC. Posterior pelvic pain provocation test is negative in patients with lumbar herniated discs. Eur Spine J. 2009 Jul;18(7):1008-12. Epub 2009 Apr 24.
• Kokmeyer DJ, Van der Wurff P, Aufdemkampe G, Fickenscher TC. The reliability of multitest regimens with sacroiliac pain provocation tests. J Manipulative Physiol Ther. 2002 Jan;25(1):42-8.
• Laslett M, Aprill CN, McDonald B, Young SB. Diagnosis of sacroiliac joint pain: validity of individual provocation tests and composites of tests. Man Ther. 2005 Aug;10(3):207-18.
• Laslett M, Williams M. The reliability of selected pain provocation tests for sacroiliac joint pathology. Spine (Phila Pa 1976). 1994 Jun 1;19(11):1243-9.
• Laslett M, Young SB, Aprill CN, McDonald B. Diagnosing painful sacroiliac joints: A validity study of a McKenzie evaluation and sacroiliac provocation tests. Aust J Physiother. 2003;49(2):89-97.
• Lee D (2011): The Pelvic Girdle: An integration of Clinical expertise and reaserch 4th ed.. Edinburgh: Churchill Livingstone
• Mens JM, Vleeming A, Snijders CJ, Ronchetti I, Stam HJ. Reliability and validity of hip adduction strength to measure disease severity in posterior pelvic pain since pregnancy. Spine (Phila Pa 1976). 2002 Aug 1;27(15):1674-9.
• Ozgocmen S, Bozgeyik Z, Kalcik M, Yildirim A. The value of sacroiliac pain provocation tests in early active sacroiliitis. Clin Rheumatol. 2008 Oct;27(10):1275-82. Epub 2008 May 6.
• Robinson HS, Brox JI, Robinson R, Bjelland E, Solem S, Telje T. The reliability of selected motion- and pain provocation tests for the sacroiliac joint. Man Ther. 2007 Feb;12(1):72-9. Epub 2006 Jul 12.
• Robinson HS, Mengshoel AM, Bjelland EK, Vøllestad NK. Pelvic girdle pain, clinical tests and disability in late pregnancy. Man Ther. 2010 Jun;15(3):280-5. Epub 2010 Feb 8.
• Robinson HS, Mengshoel AM, Veierød MB, Vøllestad N. Pelvic girdle pain: potential risk factors in pregnancy in relation to disability and pain intensity three months postpartum. Man Ther. 2010 Dec;15(6):522-8.
• Robinson HS, Veierød MB, Mengshoel AM, Vøllestad NK. Pelvic girdle pain–associations between risk factors in early pregnancy and disability or pain intensity in late pregnancy: a prospective cohort study. BMC Musculoskelet Disord. 2010 May 13;11:91.
• Salén BA, Spangfort EV, Nygren AL, Nordemar R. The Disability Rating Index: an instrument for the assessment of disability in clinical settings. J Clin Epidemiol. 1994 Dec;47(12):1423-35.
• Solberg AS og Kirkesola G. (2007): Klinisk undersøkelse av ryggen 2. utg. Kristiansand: Høyskoleforlaget AS
• van der Wurff P, Buijs EJ, Groen GJ. A multitest regimen of pain provocation tests as an aid to reduce unnecessary minimally invasive sacroiliac joint procedures. Arch Phys Med Rehabil. 2006 Jan;87(1):10-4.
• Young S, Aprill C, Laslett M. Correlation of clinical examination characteristics with three sources of chronic low back pain. Spine J. 2003 Nov-Dec;3(6):460-5.
• Östgaard HC, Zetherström G, Roos-Hansson E. The posterior pelvic pain provocation test in pregnant women. Eur Spine J. 1994;3(5):258-60.