Skrevet av manuellterapeut Thomas T. Ødegaard

Hofteleddet har det siste tiåret vært gjenstand for mye forskning og ny viten grunnet artroskopiens inntog. Flere kliniske tester er kommet til i kjølevannet av dette. Den første gode beskrivelsen av FADDIR stammer fra en tysk forskergruppe, Klaue og medarbeidere i 1991 (Klaue, Durnin, & Ganz, 1991). FADDIR test regnes som en passiv funksjonsprøve, men også som en provokasjonstest.

Indikasjon

FADDIR test er indisert ved lyskesmerter og ventrale/ laterale hoftesmerter. Ved mistanke om skader/plager i og rundt hofte leddet og når kliniker ønsker å skille mellom hoftesmerter og ev. andre årsaker til pasientens plager.

Utførelse

Målet med FADDIR test er å stresse den acetabulære delen av hofteleddet. Dette gjøres ved å flektere, addusere og innadrotere i pasientens hofte samtidig. Testen er beskrevet med noe forskjellig håndfating i litteraturen.

Pasienten ligger på ryggen med begge ben i nøytral posisjon. Undersøker griper om det aktuelle benet og flekterer hofteleddet maksimalt. Undersøker fatter med proksimale hånd lateralt på pasientens kne, mens den distale hånden fatter om leggen. Aktuelt ben blir passivt ført inn i full adduksjon samtidig som man innadroterer den aktuelle hofte maksimalt (Klaue et al.., 1991).

I boka til Solberg (Solberg & Kirkesola, 2007) er testen beskrevet på nærmest identisk måte bortsett fra at undersøkers distale hånd fatter om pasientens calcaneus (Solberg & Kirkesola, 2007)

Boka til Cook og Hegedus (Cook & Hegedus, 2012) har en noe modifisert utgave. Her flekteres det aktuelle ben til 90 grader i hofte. Deretter utføres adduksjon og innadrotasjon som ellers, men denne modifiseringen henviser ikke til å ta ut maksimale utslag (Cook & Hegedus, 2012).

Sammenligning med frisk side er helt nødvendig og beskrives i alle de tre utgavene av FADDIR (Klaue et al., 1991, Solberg & Kirkesola, 2007, Cook & Hegedus, 2012) .

Tolkning

En positiv FADDIR test foreligger ved aktuelle smerter i hofte/lyske regionen og eller knepp, ”dislokering” (Klaue et al., 1991, Solberg & Kirkesola, 2007, Cook & Hegedus, 2012).

Utgangspunktet for Klaue og medarbeidere var studier av biomekanikk. Med bakgrunn i Kapandjis anatomtiske og biomekaniske studier utviklet de FADDIR test. FADDIR test bringer den proksimale og fremre del av femur i kontakt med kanten av acetabelum, og akkurat i dette punktet er det trolig at labrum er utsatt for skader. Testen bringer inn en skjærende kraft på limbus og innfestningen til ossøse strukturer på acetabelum. Ved en labrumskade kan en dislokasjon av limbus være palpabel (Klaue et al., 1991).

Studien til Klaue og medarbeidere fokuserte på å gi en klinisk presentasjon av pasienter med hoftedysplasi og det de kaller for ”the acetabular rim syndrome”. Det var 29 pasienter som ble undersøkt med FADDIR test og røntgen og alle ble operert i etterkant. FADDIR test er beskrevet og illustrert i artikkelen , men Klaue og medarbeidere har ikke gjort noen kvalitetsmålinger /undersøkelser av testen. Studien får en Quadas score på 7 (0-14) (Klaue et al., 1991, Cook & Hegedus, 2012).

Burnett og medarbeidere publiserte i 2006 en klinisk presentasjon av pasienter med labrumskader i hofte (Burnett et al., 2006). Pasientene i denne studien var 47 kvinner og 19 menn med gjennomsnittsalder på 38 år. Symptomene kom gradvis hos 40 pasienter, mens 20 hadde akutt skade og 6 pasienter et stort traume. Smerter lokalisert til lyske var hovedsymptom hos 92% av pasientene og alle ble atroskopert. I den kliniske undersøkelsen gjennomførte de 3 tester hvor FADDIR test var en av disse. Den ble gjennomført med 90 grader hoftefleksjon med adduksjon og innadrotasjon. Testen ble gradert positiv om testen produserte lyskesmerter. FADDIR test var positiv for 95% av de undersøkte hoftene. Det er mange limitasjoner med studien og den har ikke hatt som formål å undersøke validitet (Burnett et al., 2006).

Den amerikanske ortopeden Philippon og medarbeidere har skrevet en artikkel hvor de har en klinisk presentasjon av femuracetabulær impingement (Philippon et al., 2007). Hensikten i denne studien var å identifisere subjektive plager og objektive funn i pasienter som ble behandlet for impingement. 301 artroskopier ble gjennomført og hovedsymptomet for alle var smerter lokalisert til lyskeregionen (81 %). Det var 153 menn og 148 kvinner med gjennomsnittsalder på 39,9 år. Gjennomsnittstid fra symptomdebut til artroskopi var 29,6 måneder. Alle pasientene gjennomgikk en klinisk undersøkelse hvor FADDIR test var blant testene. Denne ble utført med 90 graders hoftefleksjon med innadrotasjon og adduksjon. Ved hoftesmerter i denne posisjonen ble testen gradert positiv. Resultatene fra dette arbeidet var positiv FADDIR test hos 99 % av pasientene. Denne studien er ikke en kvalitetsstudie og har ikke gjort noen validitets målinger(Philippon et al., 2007).

I 2008 kom det et spennende arbeid fra Martin og Sekiya (Martin & Sekiya, 2008). Deres studie hadde til hensikt å evaluere inter-tester reliabilitet av 4 ulike tester. FADDIR test var en av disse. I denne studien beskriver de nøyaktig utførelse av test. De har benyttet samme prosedyre som beskrevet over, hvor formålet er å bringe leddet inn i endeposisjon ved å flektere, addusere og innadrotere. Testen ble markert positiv om den fremprovoserte smerter uansett lokalisering, og negativ om den var smertefri. Det skal legges til at pasientene i dette materialet hadde sine hovedsmerter lokalisert lumbosacralt. Det var 70 pasienter som ble testet prospektivt med en gjennomsnittsalder på 42 år og 54 % av pasienten var menn. I tillegg ble det utført røntgen og /eller MR-undersøkelse på pasientene. Det var to undersøkere som utførte de kliniske undersøkelsene med en times mellomrom. Begge undersøkere var blindet med hensyn til diagnose da denne ikke ble etablert før etter undersøkelsen. Det var en ortoped og en fysioterapeut som gjennomførte undersøkelsen og de var blindet i forhold til hverandres resultater. I forkant av dette gjennomførte de to undersøkere en 2 måneders trening hvor de sikret at utførelsen av test ble gjort som beskrevet tidligere. Resultatene fra denne studien viste:

K (95 % CI)	K– Maks	Enighet	Prevalensen	Bias
0,58(0,29 –0,87)	0,72	91%	0,76	0,06

En Kappaverdi på 0,58 tilsvarer en moderat enighet i tolkningen av testene. Forfatterne spekulerer i at denne lave reliabiliteten kan skyldes at FADDIR test kun ble gjennomført hos 87 % av pasientene. Studien konkluderer med at dette kun er en reliabilitetsstudie og ikke en validitetsstudie, derfor er det ikke mulig å si om FADDIR test kan identifisere en spesifikk diagnose(Martin & Sekiya, 2008).

I et materiale fra 2009 fra Clohisy (Clohisy et al., 2009) ble 51 pasienter og 52 hofter undersøkt. Gjennomsnittsalderen for denne gruppen var 35 år, hvor 29 av disse var menn. Alle pasientene gjennomgikk en standardisert klinisk undersøkelse i tillegg til ulike demografiske og validerte spørreskjemaer. Den kliniske undersøkelsen besto av bevegelsestester for hoften bilateralt samt 5 provokasjonstester. En av disse er ”anterior impingement test”, altså FADDIR test. Resultatene i denne undersøkelsen viser at 46 av 52 pasienter (88 %) hadde positiv fremre impingement test. Hovedsymptomet for pasientene var smerter i lyskeregionen (88 %) og/eller lateralt i hoften (67 %). Formålet med denne studien var å beskrive det kliniske bildet, funksjons og aktivitets-status, samt funn fra en klinisk undersøkelse hos pasienter med symptomatisk hofteimpingement ventralt. Med andre ord er dette ikke en kvalitetsstudie av FADDIR test. FADDIR test er en av 5 provokasjonstester benyttet, og nøyaktig utførelse av test beskrives aldri. Derimot beskriver forfatteren at den kliniske protokollen ikke er standardisert for alle undersøkere, og at det derfor er usikkert om utførelsen av test er gjennomført likt (Clohisy et al., 2009).

I samme år gjennomførte Troelsen og medarbeidere en undersøkelse hvor de ønsket å se på kliniske tester og ultralyd i diagnostisering av labrum skader (Troelsen et al., 2009). Her undersøkte de 18 pasienter, hvor 16 av disse var kvinnner og gjennomsnittsalder var 43 år. Alle pasientene gjennomgikk 3 kliniske provokasjonstester, deriblant FADDIR test, og i tillegg ultralyd og MR artrografi. Pasientene hadde hatt en tidligere periacetabulær ostetomi grunnet symptomatisk hofte dysplasi. Utførelsen av FADDIR test i denne studien er beskrevet med fleksjon til 90 grader, deretter innadrotasjon og adduksjon. FADDIR test ble markert positiv om den utløste lyskesmerter. Resultatene fra dette arbeidet viste labrum skader i 17 av 18 tilfeller på MR og ultralyd. Ultralyd hadde en sensitivitet på 94 % og en positiv predikativ verdi på 94 %. FADDIR /impingement test var positiv i 10 av 18 tilfeller. FADDIR test hadde en sensitivitet på 59 % og spesifisitet på 100 %. Den positive predikative verdi var 100 % og negativ predikativ verdi var 13 %. Studien konkluderer med at kliniske tester er potensielt hjelpsomme, men ultralyd er langt mer reliabel med MR som gullstandard i diagnostisering av labrumskader i hoften. Studien peker også på at her var det en subgruppert pasientgruppe som ble undersøkt og at det derfor er vanskelig å overføre disse resultatene til alle hoftepasienter(Troelsen et al., 2009).

Det foreligger lite dokumentasjon i litteraturen så langt hva gjelder validitet av FADDIR test. Foreløpig er det også få review artikler, men i 2010 publiserte Martin og medarbeidere en artikkel hvor dokumentasjon for hofteundersøkelser ble vurdert (Martin et al., 2010). I dette arbeidet påpeker de at det foreløpig er en stor mangel på konsistensen av utførelse av ulike hofte tester og også stor variasjon i bruken av terminologi. Studien understreker at vi foreløpig mangler mye forskning og da spesielt innen validering av testene som brukes. FADDIR test er intet unntak, og så langt foreligger ingen gode studier som forteller noe om den kliniske nøyaktighet av denne testen (Martin et al., 2010).

Body Examination foreslår følgende tolkning av FADDIR test

• FADDIR test er positiv ved reproduksjon av pasientens kjente smerte ventralt.
• Body Examaintion foreslår at man under FADDIR test ikke bare skal vurdere smerte, men også bevegelighet.
• Ikke-affisert side skal alltid undersøkes som kontroll.
• Body Examination har som litteraturen erfaring med at en positiv test indikerer hofteleddsplager og/ eller patologi.
• Body Examination mener FADDIR test en relativ enkel test å utføre, som alle klinikere bør beherske.
• Body Examination anbefaler sterkt å overpresse, bringe leddet helt ut i alle ytterstillinger. Ved denne manøveren blir leddet maksimalt mekanisk provosert og det er lettere å få positiv test.
• Body Examination foreslår at unge pasienter med positiv FADDIR test henvises videre til Ultralydundersøkelse og/ eller MR artrografi med tanke på klassifisering av cam/ pincer og labrum skader.

Referanser

 

• Burnett RS, Della Rocca GJ, Prather H, Curry M, Maloney WJ, Clohisy JC. Clinical presentation of patients with tears of the acetabular labrum. J Bone Joint Surg Am. 2006 Jul;88(7):1448-57.
• Clohisy JC, Knaus ER, Hunt DM, Lesher JM, Harris-Hayes M, Prather H. Clinical presentation of patients with symptomatic anterior hip impingement. Clin Orthop Relat Res. 2009 Mar;467(3):638-44. Epub 2009 Jan 7.
• Cook CE, Hegedus EJ (2012): Orthopedic Physical Examination Tests: An Evidence-Based Approach (2nd Edition).New Jersey: Prentice Hall
• Klaue K, Durnin CW, Ganz R. The acetabular rim syndrome. A clinical presentation of dysplasia of the hip. J Bone Joint Surg Br. 1991 May;73(3):423-9.
• Martin HD, Shears SA, Palmer IJ.Evaluation of the hip. Sports Med Arthrosc. 2010 Jun;18(2):63-75.
• Martin RL, Sekiya JK. The interrater reliability of 4 clinical tests used to assess individuals with musculoskeletal hip pain. J Orthop Sports Phys Ther. 2008 Feb;38(2):71-7. Epub 2007 Sep 21.
• Philippon MJ, Maxwell RB, Johnston TL, Schenker M, Briggs KK. Clinical presentation of femoroacetabular impingement. Knee Surg Sports Traumatol Arthrosc. 2007 Aug;15(8):1041-7. Epub 2007 May 12.
• Solberg AS og Kirkesola G. (2007): Klinisk undersøkelse av ryggen 2. utg. Kristiansand: Høyskoleforlaget AS
• Troelsen A, Mechlenburg I, Gelineck J, Bolvig L, Jacobsen S, Søballe K. What is the role of clinical tests and ultrasound in acetabular labral tear diagnostics? Acta Orthop. 2009 Jun;80(3):314-8.