Sidebøy

Skrevet av manuellterapeut Roar Syltebø

Sidebøy er en av de aktive generelle funksjonsprøvene for ryggen. Disse prøvene utføres tidlig i undersøkelsen for å gi et generelt bilde av pasientens smertetilstand, evne og vilje til å bevege og generell bevegelighet i hofte og columna. Sidebøybøy brukes både ved rygg og nakkeplager.

Indikasjon

Sidebøy er indisert ved smerter i hofte eller columna eller andre symptomer som terapeuten mistenker har sammenheng med hofte eller columna. Dette kan være radiculopati eller annen refererte smerter til under ekstremitetene.

Utførelse

Pasienten står med ca en fotlengde avstand mellom bena og bøyer seg rolig til den ene siden så langt hun kommer. Bevegelsen initieres ovenfra og skal gjennomføres i en rolig bevegelse uten rykk og napp og uten at overkroppen lenes fremmover eller tilbake. Pasienten hviler noen sekunder i sluttstillingen før hun returnerer til utgangsstilling. Undersøker noterer seg hvor langt pasienten kommer til hver av sidene. Dette kan gjøres ved å følge pasientens fingre nedover benet. Pasienten angir ev smerter, intensitet og smertelokalisasjon.

Tolkning

Vi har ikke funnet forskning om tolkning av sidebøy. Vi har derfor tatt utgangspunkt i lærebøker og grunnforskning som er anvendt for å tolke testen. En del av denne dokumentasjonen vil bli gjort rede for etter den generelle tolkningen av testen, og før den mer spesifikke tolkningen som kan gjøres i den kliniske hverdagen.

Pasienten generelle evne og vilje til å bevege gir en indikasjon på hvor smertepåvirket hun er, og om lateralfleksjon av columna provoserer pasientens plager. Kliniker observerer bevegelsen i de forskjellige avsnittene av columna og hoftene. Dette kan gi en indikasjon på om noen områder av columna er mer eller mindre bevegelige enn andre og hvilke segmenter som eventuelt er affisert og årsak til pasientens plager. Hvis pasientens smerte provoseres eller avlastes i løpet av testen bes pasienten angi hvor smerten er lokalisert og hvordan den arter seg. I tillegg merker undersøker seg unormal bevegelseskvalitet eller deviasjoner (Solberg og Kirkesola, 2007). I følge Solberg og Kirkesola (2007) kan smerter skyldes strekk av kontralaterale strukturer som muskulatur, viscera, leddbånd, leddkapsler, mellomvirvelskiver og nerverøtter. Smerter på ipsilateral side kan skyldes kompresjon av viscera, mellomvirvelskiver, nerverøtter, fasettledd, bløtdeler, iliosacral leddet, hofteledd og at de nederste ribbene presses mot crista iliaca (Solberg og Kirkesola, 2007, s 69).

Det er kjent at ytre tredel av mellomvirvelskivene er tettest innervert, men at nervevev også kan trenge lengre inn i degenerative mellomvirvelskiver (Bogduk, 2005, Fagan et al. 2003, Zhang et al. 2009). I tillegg til mellomvirvelskiven i seg selv er innervert inneholder nucleus pulposus nevropeptider som forårsaker en inflamatorisk prosess og gir smerter når de kommer i kontakt med nerveendinger i ytre del av disken og de omkringliggende strukturene (Bogduk, 2005, Ozawa et al 2006). Dette kan tyde på at diskogen smerte oppfattes som en inflamatorisk verk enten unilateralt eller bilateralt, alt etter lesjonens lokalisasjon (Zhang et al. 2009). Diskogen smerte er også lokalisert mer sentralt enn smerte fra fasettledd eller Is-leddet (Depalma et al. 2011)
Dura er multisegmentelt innervert med nosiseptive nervefibere både fra segmenter over og under det som påvirkes (Bogduk, 2005, Kallakuri et al, 1998). Dette gir en multisegmentell smerte lumbalt, i sete og nedover underekstremitetene enten unilateral eller bilateral ved duralt betingede smerter (Ombregt, 2002).

Fasettledd innerveres av den mediale grenen av den dorsale grenen av ovenfor- og nedenforliggende nerverot (Bogduk, 2005). Dette gir en forholdsvis lokalt lokalisert smerte. Smerter provosert fra fasettledd er også lokalisert mer lateralt enn smerter som stammer fra mer sentrale strukturer som disk, dura eller columnas ligamenter (Ombregt, 2002, Jung et al. 2007). Fasettleddene komprimeres på den ipsilaterale siden ved sidebøy. Samtidig vil kontralaterale fasettledd avlastes. Leddkapselen vil strekkes på kontralateral side (Solberg og Kirkesola, 2007).

Body Examination foreslår følgende tolkning av bakoverbøy:

  • Lumbale smerter som provoseres og avlastes under de generelle aktive funksjonsprøvene peker mot lumbale strukturer som årsak til pasientens plager.
  • Smerter som er upåvirket av alle de aktive generelle funksjonsprøvene peker mot annen smerteårsak enn korsryggen.
  • Sentral eller midtlinjenær verk lumbalt, peker mot diskogen affeksjon uten nerverotaffeksjon.
  • Bred belteformet multisegmentell smerte lumbalt som brer seg som en verk ned i sete på en eller begge sider peker mot dural påvirkning. Dura vil trolig strekkes og kan dermed provosere smerter på kontralateral side ved sidebøy.
  • Kontralaterale smerter lokalisert ut mot flanken lumbalt peker mot muskulær årsak til pasientens plager.
  • Unilaterale lokale smerter lumbalt, som provoseres ved sidebøy mot smertefull side og avlastes ved sidebøy fra smertefull side peker mot fasettledd som årsak til pasientens plager.
  • Økt bevegelighet i deler av columna peker mot segmentell hypermobilitet i dette området.
  • Nedsatt bevegelighet i deler av columna peker mot segmentell hypomobilitet på dette området.

Referanser

 

Advertisements

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.