Bodyexamination

Prone Instability test

Skrevet av manuellterapeut Roar Syltebø

Prone Instability test (PIT) er beskrevet av Magee i 1997, og før dette av Wadsworth i 1988. Testen er derimot ikke vurdert vitenskapelig før Hicks og kolleger i 2003 gjennomførte en reliabilitetsstudie hvor de fant nesten perfekt enighet mellom de forskjellige testerne som deltok i studien. Testen ble deretter inkludert i en predikasjonsregel for pasienter som har utbytte av stabilitetstrening (Hicks et al., 2005), og videre en subgrupperingsalgorytme for pasienter med akutte og subakutte korsryggsmerter (Fritz et al., 2006).

Indikasjon

Prone Instability test er i flere studier vist å være viktig for riktig klassifisering av pasienter med korsryggsmerter og bør derfor rutinemessig brukes i undersøkelser av pasienter med lumbale smerter.

Utførelse

Pasienten ligger på magen på benken med hoften utenfor kanten og føttene hvilende mot gulvet. Tester gjennomfører posterior-anterior stabilitetstest på samme måte som Springing test gjennomføres lumbalt. Pasienten rapporterer eventuell smerteprovokasjon. Pasienten løfter deretter bena strakt ca. 10-20 cm opp fra gulvet. Tester gjentar Springing test, og pasienten rapporterer eventuell smerteprovokasjon (Fritz et al., 2006; Hicks et al., 2005; Magee, 2006).

Tolkning

Prone instability test (PIT) regnes som positiv ved provokasjon av pasientens kjente smerter i første del av testen, og deretter klart mindre smerteprovokasjon når testen gjentas mens pasienten løfter føttene opp fra gulvet.

Årsaken til smertereduksjon antas i litteraturen å henge sammen med aktivering av paraspinal muskulaturen når bena løftes. Når paraspinalmuskulaturen aktiveres stabiliseres det smertefulle området. Ved instabilitet vil en slik stabilisering resultere i mindre smerter ved passiv mobilisering av de aktuelle områdene (Hebert et al., 2010; Magee, 2006).

Anatomiske og biomekaniske betraktninger

Hegert og kolleger publiserte i 2010 en studie som undersøkte sammenhengen mellom den kliniske predikasjonsregelen utviklet av Hicks og medarbeidere (2005) for pasienter med korsryggsmerter som har nytte av stabilitetstrening, og aktivering av Transversus abdominis og de Lumbale multifidene. De fant at nedsatt aktivering av lumbale multifider er assosiert med tilstedeværelse av de faktorene som predikerer at pasienten har nytte av stabilitetstrening (Hebert et al., 2010). For PIT spesielt ble det funnet en signifikant sammenheng med nedsatt aktivering av multifidene; p=0,018. Gjennomsnittlig aktiveringsgrad av multifidene ved negativ PIT var 14,99 % , ved positiv PIT 8,51%.

Reliabilitet

Hicks og kolleger publiserte i 2003 en reliabilitetsstudie hvor de fant nesten perfekt enighet mellom de forskjellige testerne som deltok i studien. Studien inkluderte 63 subjekter( 38 kvinner) med korsryggsmerter. 81 % av pasientene hadde også tidligere hatt perioder med korsryggsmerter. Pasientene ble undersøkt av 3 par undersøkere. For Prone instability test ble det funnet en nesten perfekt inter-tester enighet; K=0,87, og en enighet på 91 % (Hicks et al., 2003).

Fritz og kolleger (2006) gjennomførte en reliabilitetsstudie som blant annet inkluderte Prone instability test. Målet med studien var å finne reliabiliteten til en klassifiseringsalgoritme for pasienter med korsryggsmerter. 123 pasienter med korsryggsmerter med varighet under 90 dager ble inkludert i studien. Av disse ble kun 60 inkludert i reliabilitetsstudien. 6 undersøkere deltok i studien. De ble delt i 3 par; ett par med eksperter, et par med erfarne- og et par med uerfarne testere. Pasientene ble undersøkt av et par, og med minimum en dag mellom første og andre test. At pasientenes plager endret karakter mellom test-tidspunktene er hovedårsaken for at så mange pasienter ble ekskludert fra reliabilitetsanalysen. For Prone instability test ble det funnet en kappaverdi på K= 0,52, med prosentvis enighet på 78,3 %. Dette er klart dårligere enn det som ble funnet av Hicks og kolleger (2003), og betyr kun moderat enighet testerne imellom.

Schneider og kolleger publiserte i 2008 en studie hvor reliabiliteten til tester for å vurdere lumbal instabilitet ble vurdert. PIT var blant testene som ble undersøkt. 2 erfarne kiropraktorer undersøkte 39 pasienter. For PIT ble det funnet en reliabilitet på k=0,58, som betyr en moderat enighet mellom de to testerne. Testerne var enige hos 79 % av pasientene (Schneider et al., 2008).

Multi Test Samling

Prone Instability Test (PIT) er brukt i en predikasjonsregel for å plukke ut pasienter med korsryggsmerter som har nytte av stabilitetstrening (Hicks et al., 2005), og videre en klassifiseringsalgoritme for pasienter med korsryggsmerter (Fritz et al., 2006, 2007).

Hicks og medarbeidere (2005) utviklet en predikasjonsregel for å predikere hvilke pasienter som har nytte av stabilitetstrening og en predikasjonsregel for å predikere hvilke pasienter som ikke har nytte av stabilitetstrening.

Pasienter som har nytte av stabilitetstrening:

Alder < 40 År
Gjennomsnittlig SLR > 91 grader
Avvikende bevegelser i aktive prøver
Positiv Prone Instability Test.

Pasienter som ikke har nytte av stabilitetstrening:

Negativ Prone Instability test
Ikke avvikende bevegelser ved aktive prøver
Mangel på hypermobilitet lumbalt ved Springing test
FABQ fysisk aktivitet subscala < 8.

Den kliniske predikasjonsregelen for suksess med stabilitetstrening hadde følgende vitenskapelige egenskaper:

Antall variabler
Sensitivitet
Spesifisitet
LR +
LR –
En eller flere
94 %
28 %
1,3
0,2
To eller flere
83 %
56 %
1,9
0,3
Tre eller flere
56 %
86 %
4,0
0,52

Fritz og kolleger inkluderte Hicks og kolleger sin predikasjonsregel i en klassifiseringsalgoritme for korsryggpasienter (Fritz et al., 2007). Denne er senere videreutviklet og publisert av Stanton og kolleger (Stanton et al., 2011, 2013).

Det finnes en rekke studier som har evaluert den kliniske predikasjonsregelen etter Flynn og kolleger og klassifiseringsalgoritmen, men disse har ikke tilført ny kunnskap om Prone instability test, og vi har derfor valgt ikke å inkludere flere i denne beskrivelsen.

Body Examination foreslår følgende tolkning av Prone Instability Test

  • Prone instability test er positiv ved provokasjon av smerter i første del av testen, som ikke reproduseres når Springing test gjentas i andre del av testen, når pasienten løfter bena.
  • Prone instability test er brukt i en predikasjonsregel og klassifiseringsalgoritme for korsryggpasienter og er blant kriteriene for å klassifisere pasientene til stabilitetstreningsgruppen.
  • Prone instability test er vist i to reliabilitetsstudier å være svært (K = 0,827) og noe (k=0,52) inter-tester reliabel.
  • PIT bør inkluderes i undersøkelse av korsryggpasienter. Den bør tolkes i lys av anamnesen og andre utfyllende kliniske tester, og kan da bidra til å gi en pekepinn på hvilken behandling som bør velges.

Referanser

 

 

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.