Skrevet av manuellterapeut Roar Syltebø

Klaue og medarbeidere publiserte i 1991 en artikkel med tittelen “the acetabular rim syndrome”. Dette er første gang vi har funnet at Posterior Rim Impingement (RIM) test er beskrevet. Testen nevnes ikke med navn, men beskrives summerisk. Også Leunig og medarbeidere (1997) har kun en summerisk beskrivelse av testen. Navnet Posterior Rim Impingement (PRI) test har vi funnet først i de to artiklene av Martin og medarbeidere fra 2010 (Klaue et al., 1991; Leunig et al., 1997; Martin, et al., 2010, 2010).

Indikasjon

Posterior Rim Impingement test er indisert ved lyskesmerter og hoftesmerter “inne i” hoften. Ved mistanke om skader/plager i og rundt hofte leddet og når kliniker ønsker å skille mellom hoftesmerter og ev. andre årsaker til pasientens plager.

Utførelse

Martin og kolleger beskriver testen på følgende måte (Martin, Shears, mfl., 2010):

Pasienten ligger på kanten av benken så det undersøkte benet kan henge fritt utenfor kanten. Pasienten trekker begge ben mot brystet så den lumbale lordosen elimineres. Benet som skal undersøkes ekstenderes over kanten av benken til full ekstensjon, abduksjon og utadrotasjon i hoften.

Cook og Hegedus (2012) beskriver en test de kaller Impingement Provocation Test. De samme to kildene som Martin og kolleger bruker er brukt som kildegrunnlag (Cook & Hegedus, 2012; Martin, Shears, mfl., 2010). Utførelsen av denne testen er gjort med det undersøkte benet hengende utenfor langsiden av benken og uten av korsryggen stabiliseres ved å rette ut den lumbale lordosen. Vi har etter beste evne evaluert de to måtene å utføre testen, og kan ikke se at utførelsen som beskrevet av Cook og Hegedus “treffer” på samme måte som utførelsen beskrevet av Martin og kolleger.

PRI test kan med fordel gjennomføres i forbindelse med Thomas test, siden de to testene utføres med pasienten i samme utgangsstilling.

Tolkning

Posterior Rim Impingement (PRI) test er positiv ved provokasjon av pasientens kjente smerter «inne i» hoften, klikking og låsningsfornemmelse eller apprehension reaksjon fra pasienten (Klaue et al., 1991; Leunig et al., 1997; Martin, et al., 2010a).

Ventrale smerter og tolkningen av disse er omhandlet i testbeskrivelsen av Thomas test (som enda ikke er publisert).

Leunig og medarbeidere undersøkter i sin artikkel fra 1997 de vitenskaplige egenskapene til MR artrografi for undersøkelse av acetabulær labrum skade. I tillegg undersøkes pasientene med FADDIR test og PRI test. PRI test var positiv hos 5 av de 23 inkluderte pasientene, mens FADDIR test var positiv hos 21/23 pasienter. MR artrografi fant labrumskade hos 21 av de 23 pasientene, mens det ble konstatert labrum skade hos 20 av pasientene operativt. Det angis ikke om pasientene med positive kliniske tester faktisk ble konstatert å ha labrum skader. Vi kan derfor ikke si noe om sensitivitet eller spesifisitet til de kliniske testene fra denne artikkelen. Det som derimot er interessant er at det operativt ble funnet posteriore labrumskader hos 51% av de inkluderte pasientene, og anteriore labrumskader hos 49% av pasientene. Dette peker mot at kliniske tester for å diagnostisere posteriore labrumskader bør inkluderes i den kliniske undersøkelsen av hoftepasienter (på tross av manglende vitenskaplig dokumentasjon).

Clohisy og medarbeidere (2009) undersøkte 51 pasienter med 52 hofteledd med symptomatisk Femoroacetabular impingement (FAI) (artikkelen er noe uklar på antall undersøkte hofter. I en oppsummerende tabell i artikkelen er det angitt totalt 53 undersøkte hofter, mens PRI test ble utført på kun 47 hofter). PRI test angis å være positiv for 10 av de undersøkte hoftene. Dette gir en sensitivitet på 21,2%. Til sammenligning hadde FABER test en sensitivitet på 98,7% i denne studien (Clohisy et al., 2009).

Martin og kolleger anbefaler i to artikler fra 2010 et sett med tester som de mener bør brukes i undersøkelse av hoftepasienter (Martin, et al., 2010a; Martin, et al., 2010b). PRI test er inkludert og beskrevet i begge artiklene. Den ene artikkelen evaluerer hvilke undersøkelsesrutiner som blir brukt av 6 ortopeder i undersøkelse av hoftepasienter. 2 av ortopedene brukte PRI test (Martin, et al., 2010).

Den andre artikkelen er en litteraturgjennomgang som ender i en lang liste over anbefalte tester for undersøkelse av hoftepasienter. PRI test er den eneste testen som beskrives å vurdere posteriore labrumaffeksjoner. I tillegg angis PRI test som en av testene for vurdering av akutte eller kroniske condrale skader (Martin, et al., 2010a).

Body Examination foreslår følgende tolkning av Posterior Rim Impingement (PRI) test

• PRI test er positiv ved provokasjon av pasientens kjente smerter i lysken eller «inne i» hofte, klikking/ låsningsfenomen eller apprehension reaksjon fra pasienten.
• Testen er antatt primært å evaluere posteriore labrum skader eller sekundær posteriore kondrale skader.
• Det finnes svært begrenset dokumentasjon for testens vitenskaplige egenskaper, og PRI test må tolkes med forsiktighet i lys av en helhetlig anamnese og hofteundersøkelse.

Referanser

 

• Clohisy JC, Knaus ER, Hunt DM, Lesher JM, Harris-Hayes M, Prather H. Clinical presentation of patients with symptomatic anterior hip impingement. Clin Orthop Relat Res. 2009 Mar;467(3):638-44. Epub 2009 Jan 7.
• Cook CE, Hegedus EJ (2012): Orthopedic Physical Examination Tests: An Evidence-Based Approach (2nd Edition).New Jersey: Prentice Hall
• Klaue K, Durnin CW, Ganz R. The acetabular rim syndrome. A clinical presentation of dysplasia of the hip. J Bone Joint Surg Br. 1991 May;73(3):423-9.
• Leunig M, Werlen S, Ungersböck A, Ito K, Ganz R. Evaluation of the acetabular labrum by MR arthrography.J Bone Joint Surg Br. 1997 Mar;79(2):230-4.
• Martin HD, Kelly BT, Leunig M, Philippon MJ, Clohisy JC, Martin RL, Sekiya JK, Pietrobon R, Mohtadi NG, Sampson TG, Safran MR.The pattern and technique in the clinical evaluation of the adult hip: the common physical examination tests of hip specialists. Arthroscopy. 2010 Feb;26(2):161-72.
• Martin HD, Shears SA, Palmer IJ.Evaluation of the hip. Sports Med Arthrosc. 2010 Jun;18(2):63-75.