Bodyexamination

Radialis Nevrodynamikk Test (RNT)

Skrevet av manuellterapeut Roar Syltebø

Nevrodynamiske tester (nervestrekk tester) for overekstremitetene er nyere og klart mindre utbredt enn nervestrekktester for underekstremitetene. Det er gjort lite forskning på de nevrodynamiske testene for overekstremitetene. Likevel er de svært nyttig i undersøkelse av pasienter med cervicale smerter og/ eller mistanke om radiculopati eller affeksjon av perifere nerver i overekstremitetene. Shacklock og Butler har begge gitt ut flere gode bøker om de nevrodynamiske testene.

Indikasjon

Radialis nevrodynamikk test er indisert ved mistanke om affeksjon av N. Radialis eller Cervical Radiculopati som spesielt gir pasienten symptomer langs N. Radialis sitt forløp. I tillegg kan testen være nyttig som en av flere tester for å vurdere om pasienter med laterale albuesmerter / Lateral Epikondylalgi har affeksjon av nevralt vev som kan bidra til å opprettholde plagene.

Utførelse

Utgangsstilling: Pasienten ligger på ryggen med den siden som skal testes ut mot kanten av benken. Tester står ved pasientens hode og setter sin hofte/ lår mot pasientens skulder. Tester fatter om pasientens hånd med sin håndflate mot dorsalsiden av pasientens hånd og fingre. Med dette grepet kan pasientens fingre flekteres av kliniker under testen. Pasientens albue er flektert 90 grader når testprosedyren begynner.

1. Skulderbladet stabiliseres i nøytralstilling. Dette gjøres ved at undersøker presser hoften lett mot pasientens skulder. Skulderen skal ikke deprimeres i særlig grad, men terapeuten sikrer med denne stillingen at skulderen ikke eleveres under resten av testen.

radialis nevrodynamikk 2
2. Albuen ekstenderes

radialis nevrodynamikk 3
3. Skulderen innadroteres og underarmen proneres

radialis nevrodynamikk 4
4. Håndleddet og fingrene flekteres

radialis nevrodynamikk 5
5. Abduksjon i skulderleddet

radialis nevrodynamikk 6
6. Pasienten legger hode til kontralateral og ipsilateral side for å provosere og avlaste symptomprovokasjonen.

Tester kan «leke» litt med de forskjellige komponentene i testen for å provosere og avlaste og differensiere mellom de forskjellige strukturene som provoserer pasientens plager.

Begge sider testes. Testen kan også utføres med pasienten sittende, men kliniker har da langt dårligere kontroll over de forskjellige komponentene i testen.

Tolkning

En strekk lateralt i albuen som strekker seg ned i underarmen og noen ganger ned til radial- og dorsalsiden av hånden er vanlig – også uten patologi. Pasienten kan også kjenne prikking og stikking i det samme området. Symptomene forsterkes ved lateralfleksjon av nakken bort fra testsiden og avtar ved lateralfleksjon mot testsiden, og kan provoseres og avlastes med mer eller mindre skulderdepresjon.

Hvis symptomene som provoseres kjennes igjen av pasienten som «sin smerte» eller ligner på de plagene pasienten bruker å erfare regnes testen som positiv. Petersen og medarbeidere publiserte i 2009 en studie hvor de undersøkte hvilke symptomer som normalt provoseres hos pasienter og friske ved RNT. De fant at en følelse av strekk og prikking/stikking (tingling) var vanligst hos friske mens pasientene rapporterte oftere om smerter, nummenhet, brennende smerter og verk under testen (Petersen et al., 2009). Testen regnes også som positiv på den strammeste siden hvis det er klar sideforskjell (>10 grader) mellom høyre og venstre side i skulderabduksjon og om under 45-50 grader abduksjon tillates før pasientens kjente symptomer provoseres. En indikasjon på positiv test er også symptomer som provoseres ved lateralfleksjon av nakken til motsatt side og avlastes ved lateralfleksjon mot testsiden klart mer på affiserte siden enn den andre (Berglund et al., 2008; Butler, 2006; Petersen et al., 2009; Shacklock, 2005; Wainner et al., 2003; Yaxley and Jull, 1991).

Positiv test peker mot Cervical radiculopati, eller annen affeksjon av N. Radialis eller Plexus Brachialis.

Bakgrunn

I følge Butler ble nervestrekk testene for overekstremitetene første gang introdusert av manuellterapeuten Robert Elvey på en manuellterapi konferanse i Melbourne i 1979 (Butler, 2006). Både Butler (2006) og Shacklock (2005) henviser til Kenneally (1988) som den som introduserte nervestrekk testene for et større publikum i boken «Physical Therapy of the Cervical and Thoracic spine» i 1988. Vi har kun tilgang til 3. utgave fra 2002, hvor Butler selv har skrevet kapittelet om nervestrekk testene, som nå kalles nevrodynamikk tester (Grant, 2002).

Det kan diskuteres om navnet «nervestrekk test» eller «nevrodynamikk test» er mest dekkende for det som faktisk undersøkes under testen. Trolig er nevrodynamikk-test et mer dekkende navn. Vårt inntrykk er derimot at nervestrekk test er godt innarbeidet i det norske fag-vokabularet. I tillegg er det å sette nerven på strekk en vesentlig del av testen. Klinikere som undersøker pasienter med nakkesmerter og radiculopati bør være klar over at nervestrekk testene og nevrodynamikk testene er de samme testene med forskjellige navn. Shacklock argumenterer for at begrepet nevrodynamikk test er det mest dekkende, og kaller denne testen “Radialis nevrodynamic test” (Shacklock, 2005). Butler har adoptert Shacklock sin bruk av ordet nevrodynamikk og kaller den samme testen for «Upper limb neurodynamic test 2 (Radial)», forkortet ULNT2 (Radial) (Butler, 2006). Vi holder oss til Shacklock sin navngiving av testen og kaller den på norsk for Radialis nevrodynamikk test.

Testens vitenskaplige kvaliteter

Berglund, Persson og Denison (2008) brukte blant annet Radialis nevrodynamikk test (RNT) for å undersøke prevalensen av cervical og thoracal smerte og dysfunksjon hos pasienter med og uten laterale albuesmerter. 31 pasienter med laterale albuesmerter og 31 personer som utgjorde kontrollgruppen uten albueplager ble undersøkt med blant annet RNT. 18 av pasientene og kun 4 i kontrollgruppen hadde positiv test. Dette er en klart signifikant forskjell (0>0,001). Sensitiviteten blir derimot kun på 58 %, mens spesifisiteten er 77,5 % (Berglund et al., 2008).

Kleinrensink og kolleger publiserte i år 2000 en studien hvor de biomekaniske egenskapene ved de nevrodynamiske testene for overekstremitetene ble undersøkt. De fant at strekk som påføres ved å sette nerven på strekk distalt overføres hele veien langs nerven og opp til Plexus Brachialis. RNT ble gjennomført med en større grad av abduksjon i skulderen enn vi beskriver. De fant at Medianus Nevrodynamikk Test 1 (MNT1) var den av de nevrodynamiske testene for overekstermitetene som overførte mest kraft videre oppover i systemet, mens Radialis også overførte en del krefter videre. Likevel konkluderer forfatterne med at MNT1 er den testen som bør brukes for å vurdere nevrodynamikken i overekstremitetene (Kleinrensink et al., 2000).

Schmid og kolleger publiserte i 2009 en studie hvor reliabiliteten til blant annet RNT ble undersøkt. 2 klinikere undersøkte 31 pasienter med unilaterale arm og/ eller nakkesmerter. For RNT fant de en kappaverdi på 0,44, som tilsvarer moderat reliabilitet (Schmid et al., 2009).

Wainner og kolleger publiserte i 2003 en studie med mål å finne reliabilitet og diagnostisk nøyaktighet for kliniske tester for å diagnostisere cervical radiculopati. RNT var blant testene som ble vurdert. 82 pasienter (41 kvinner) ble undersøkt av to uavhengige klinikere med 10 minutters pause mellom undersøkelsene. Totalt 9 fysioterapeuter deltok i studien. For RNT ble det funnet en inter-tester reliabilitet på 0,83, en sensitivitet på 72 % og en spesifisitet på kun 33 %. Forfatterne konkluderte med at RNT har for dårlige vitenskaplige egenskaper for å diagnostisere Cervical radiculopati til at den kan anbefales brukt til dette. De anbefaler heller å bruke MNT1.

Litteraturanalyser

Nee og medarbeidere publiserte i 2012 en litteraturanalyse hvor de vurderte om nevrodynamiske tester for overekstremitetene er valide for å identifisere perifer nevropatisk smerte. De konkluderer med at hvis reproduksjon av pasientens smerter brukes som kriteria for positiv test så er MNT1 reliabel i klinisk bruk. Videre finner de begrenset dokumentasjon for at MNT1 kan bidra i diagnostisering av pasienter med cervical radiculopati. De finner derimot ingen verdi av MNT1 i diagnostisering av carpaltunell syndrom (Nee et al., 2012).

Body Examination foreslår følgende tolkning av Radialis nevrodynamikk test (RNT)

  • Testen regnes som positiv hvis pasientens kjente smerte/ symptomer provoseres langs N. Radialis’ forløp. Spesielt brennende verk, og nummenhet peker mot positiv test. I tillegg regnes klart nedsatt utslag i abduksjon i forhold til motsatt side før symptomene provoseres som positiv test.
  • Testen er beskrevet for å diagnostisere pasienter med affeksjon av N. Radialis, men det finnes ikke vitenskaplig dokumentasjon på at den egner seg godt til dette, selv om et biomekanisk studie viste at kraft overføres langs nerven og dette teoretisk burde provosere symptomer ved en sensitivisering/ inflammasjon av nerven.
  • Det er vist både i biomekaniske- og kliniske studier at MNT1 heller bør velges for å diagnostisere Cervical radiculopati.

Referanser

 

 

 

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.