Bodyexamination

Matles’ test / Knee-Flexion test

Skrevet av manuellterapeut Roar Syltebø

Matles’ test ble første gang beskrevet av Matles i 1975. Testen er svært enkel å gjennomføre og er vist å være en god test for diagnostisering av Akillessene rupturer. Både sensitivitet og spesifisitet er i en middels stor studie vist å være overraskende gode.

Indikasjon

Matles test er indisert som en screeningtest ved misstanke om Akillessene affeksjon. Testen kan sammen med anamnese, generell undersøkelse og Thompsons test brukes som indikasjon på om pasienten bør henvises videre til vurdering operasjon eller behandles konservativt.

Utførelse

Matles’ test utføres med pasienten liggende på magen. Pasienten flekterer aktivt begge knær til 90 grader fleksjon. Undersøker vurderer graden av dorsalfleksjon i ankelen. Normalfunn er noen grader plantarfleksjon. Hvis foten på affisert side faller ned til nøytralstilling eller dorsalfleksjon regnes testen som positiv (Matles, 1975; Maffulli, 1998).

Testen kan også utføres med pasienten under anestesi. Da bøyer tester pasientens knær passivt og posisjonen i ankelleddet vurderes på samme måte (Maffulli, 1998).

Matles test 3

Tolkning

Matles’ test kalles også Knee-flexion test. Testen regnes som positiv hvis ankelen på affisert side faller til nøytralstilling eller i plantarfleksjon med 90 grader fleksjon i kneleddet. Positiv test indikerer en totalruptur av Akillessenen (Matles, 1975; Maffulli, 1998; Longo et al., 2009).

Anatomiske og biomekaniske betraktninger

Akillessenen danner den felles festesenen til Gastrocnemius og Soleus mot Calcaneus. Soleus har et U-formet utspring fra proximale og midtre tibia og fibula, mens Gastrocnemius har et to hodet utspring fra laterale og mediale femurepicondyl.

Gastrocnemius sine muskelbuker beskrives av Thompson og Doherty (1962) som flate og går over i et bindevevsdrag/ aponeurose som sammen med Soleus sin festesene danner Akillessenen. I følge Thompson og Doherty (1962) utgjør Gastrocnemius senen mellom en tredjedel og halvparten av Akillessenen.

Plantaris springer ut fra laterale supracondulare linje og det oblique poplitealigamentet. Muskelen er liten, kun 7-10 cm lang og ender i en lang sene som går medialt for akillessenen og fester med den, eller fusjonerer med den før den fester på Calcaneus. I følge Grays anatomy er Plantaris fraværende hos ca 10 % av populasjonen. I følge Thompson og Doherty er muskelen å finne hos 93 % i deres populasjon (Thompson and Doherty, 1962; Standring, 2004). Scott og Chalabi (1992) dissekerte 3 friske kadaver og fant at Gastrocnemius og Soleus senene kunne skilles til ca 10 cm over calcaneus hvor senene blandet seg til en felles sene (Scott and Al Chalabi, 1992). Gastrocnemius og Soleus kalles ofte med en samlebetegnelse for Triceps surae (Standring, 2004).

Det er hviletonusen i leggmuskulaturen som holder ankelen i en viss grad av plantarfleksjon når kneet flekteres og leggen holdes vertikalt med foten opp. Denne hviletonusen overvinner tyngekraften som trekker foten nedover. Ved en totalruptur av Akillessenen elimineres denne hviletonusen fra Triceps surae, og foten trekkes av tyngdekraften i dorsalfleksjon.

Testens vitenskaplige egenskaper

I 1998 publiserte Maffulli en studie som undersøker den kliniske diagnosen “Subcutaneous Tear og the Achilles Tendon” – Akillessene ruptur (Maffulli, 1998). Matles test var en av testene som ble vurdert i studien. Studien var designet som en retrospektiv studie av 174 pasienter som ble undersøkt i løpet av en 13-års periode. Kun 133 av pasientene ble behandlet med åpen kirurgi. Kun hos disse pasientene kunne Akillessenen vurderes visuelt. Derfor ble kun disse pasientene inkludert når sensitivitet ble beregnet. Matles test ble funnet å ha en sensitivitet på 88% og en positiv predikasjonsverdi på 0,92. Testen ble også gjort med pasienter under anestesi. Det ble da funnet en spesifisitet på 94% og positiv predikasjonsverdi på 0,97 (Maffulli, 1998).

28 pasienter uten Akillessenepatologi ble også undersøkt. Av disse hadde 24 negativ Matles test. Dette gir en spesifisitet på 85% og en negativ predikasjonsverdi på 0,92.

Maffulli (1998) konkluderer i sin artikkel med at diagnosen Akillesseneruptur kan stilles på basis av Thompsons test og Matles test. I en senere artikkel fra 1999 beskriver Maffulli også to andre tester: Sphygmomanometer test og Needle test og anngir at 2 av 4 positive tester gir en sikker diagnose (Maffulli, 1998, 1999). De to sistnevnte testene er langt fra så enkle å gjennomføre som Thompsons test og Matles test. Sphygmomanometer test krever at en mansjett for å teste blodtrykk legges rundt leggen og blåses opp, og i Needle test settes en nål ned i akillessenen og nålens bevegelse ved plantar- og dorsalfleksjon av ankelen vurderes (Maffulli, 1999). Body Examination vil derfor anbefale Thompsons test og Maltes test for å stille diagnosen Akillesseneruptur klinisk.

Body Examination anbefaler følgende tolkning av Matles test:

  • Matles test er positiv hvis foten faller i nøytralstilling eller dorsalfleksjon.
    Testen skal alltid utføres bilateralt og ankelstillingen sammenlignes mellom affisert og ikke-affisert side.
  • Testen er i en middels stor studie vist å ha en sensitivitet på 88% og en spesifisitet på 85%.
  • Det er gjort kun 1 studie som vurderer testens vitenskaplige kvaliteter, så den må tolkes deretter.
  • Matles test er svært enkel å utføre og bør beherskes av alle klinikere som undersøker og behandler pasienter med smerter og skader i underekstremitetene.
  • Matles test kan sammen med Thompsons test brukes diagnostisk for Akillesseneruptur

Referanser

 

 

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.