Shoulder abduction test (SAT) / Shoulder abduction relief sign (SAR)

Skrevet av manuellterapeut Tor Åge Baardsen

Shoulder abduction relief sign ble først beskrevet av Davison og kollegaer i 1981 og er en test for radikulerende symptomer på grunn av affeksjon av cervikale nerverøtter eller plexus brachialis. Senere litteratur har også brukt navnet Shoulder abduction test (SAT) og det er dette navnet som brukes i den videre teksten (Cook og Hegedus, 2012; Viikari-Juntura et al., 1989; Wainner et al., 2003). Opplever pasienten reduksjon eller bortfall av aktuelle symptomer ved Shoulder abduction test (SAT) vil dette kunne være en indikasjon på radikulopati som årsak til pasientens plager.

Indikasjon

Ved nakkesmerter og utstrålende smerter, parestesier og nevrologiske tegn i overekstremitetene må radikulopati vurderes som årsak til symptomene. Opplever pasienten reduksjon eller bortfall av aktuelle symptomer ved shoulder abduction test (SAT) vil dette kunne være en indikasjon på radikulopati som årsak til pasientens plager.

Utførelse

Shoulder abduction test utføres med pasienten i sittende eller ryggliggende utgangsstilling. Undersøkeren ber pasienten angi det aktuelle smertenivå. Pasienten bes så aktivt å føre armen ut til siden og legge hånden på aktuell side oppå hodet. Undersøkeren ber igjen pasienten angi sitt aktuelle smertenivå (Cook og Hegedus, 2012; Davidson et al., 1981; Ghasemi et al., 2013; Magee, 2007; 2002; Viikari-Juntura, 1987; Viikari-Juntura et al., 1989).

Tolkning

Ved positiv Shoulder abduction test (SAT) oppnår pasienten reduksjon eller bortfall av symptomer på radikulopati, som utstrålende smerter, parestesier eller nummenhet (Davidson et al., 1981; Ghasemi et al., 2013; Magee, 2007; 2002; Viikari-Juntura et al., 1989).

Intra- og inter-tester reliabilitet

Viikari-Juntura og kollegaer undersøkte intertester reliabilitet til SAT på 52 av 69 pasienter med nakke- og radikulerende smerter. De fant at SAT hadde moderat intertester reliabilitet med Kappa 0.21 for smerter på høyre side og Kappa 0.40 for smerter på venstre side (Viikari-Juntura, 1987).

Intertester reliabiliteten til SAT ble også vurdert av Wainner og kollegaer (2003). I dette studiet ble 50 pasienter med mistanke om cervikal radikulopati eller carpal tunnel syndrom undersøkt av to undersøkere. De fant Kappa 0.20, noe som tilsvarer noe enighet (Wainner et al., 2003).

Testens vitenskapelige kvaliteter

Shoulder abduction relief sign ble først beskrevet av Davidson og kollegaer i 1981, men Spurling hadde allerede i 1956 beskrevet at enkelte opplevde smertelette ved å løfte armen over hodet. Davidson og kollegaer fant at 15 av 22 pasienter med cervikal radikulopati bekreftet med myelografi opplevde smertelette ved SAT, noe som tilsvarer 68% sensitivitet (Davidson et al., 1981). De forsøkte å finne en forklaring på hvorfor pasientene opplevde smertelette ved denne bevegelsen og kom frem til at det mest sannsynlig var på grunn av at bevegelsen medførte redusert strekk på nerverøtter (Davidson et al., 1981).

Viikari-Juntura og kollegaer (1989) vurderte Nakkekompresjon (Spurling test), Cervikal traksjonstest og Shoulder abduction test på 43 pasienter. Validiteten ble vurdert opp mot parameterne; radikulerende smerte, nevrologiske utfall og tegn på nerverotskompresjon ved myelografi. For nivå C6-C8 varierte sensitiviteten fra 31-50% for de forskjellige parameterne. De fant at det var vanskelig å kalkulere sensitiviteten for nivå C4-C5 men antyder at sensitiviteten var lav. For nivå C6-C8 viste SAT spesifisitet fra 80 til 100% (Viikari-Juntura et al., 1989). De konkluderte med at til tross for lav sensitivitet hadde SAT en verdi i den kliniske undersøkelsen av pasienter med nakkesmerter og utstrålende smerter (Viikari-Juntura et al., 1989).

I Wainner og kollegaer (2003) sin studie ble også validiteten til 34 ulike elementer fra den kliniske undersøkelsen vurdert hos 82 pasienter. Her fant de at SAT var en av de 11 elementene som hadde akseptabel klinisk verdi. I dette materialet hadde SAT sensitivitet 17%, spesifisitet 92%, positiv likelyhood ratio 2.1 og negativ likelyhood ratio 0.9 (Wainner et al., 2003).

I 2013 publiserte Ghasemi og kollegaer en studie som vurderte validiteten til Spurling test, Upper limb tension test (ULTT) og SAT på 97 pasienter med nakke- og/eller radikulerende smerter med EMG som referansekriteriet. I dette studiet delte de opp i akutt og kronisk radikulopati. SAT hadde ved akutt radikulopati sensitivitet 55,8%, spesifisitet 85%, positiv prediktiv verdi 88,9 og negativ prediktiv verdi 47,2. Mens ved kronisk radikulopati hadde SAT 20,9% sensitivitet, 85% spesifisitet, PPV 70 og NPV 38,3.

På bakgrunn av sine funn konkluderte Ghasemi og kollegaer at SAT ikke er egnet som screening for radikulerende smerter, men vil på grunn av sin høye spesifisitet og positive prediktive verdi kunne bekrefte mistanken om radikulerende smerter som opphav til pasientens problemer, spesielt ved akutt radikulopati (Ghasemi et al., 2013).

Systematiske oversiktsartikler

Shoulder abduction test er blitt vurdert i en systematisk oversiktsartikkel av Rubinstein og kollegaer (2007) sammen med fire andre tester for cervikal radikulopati. I denne oversikten ble følgende tre studier som har vurdert SAT inkludert: Davidson (1981),Viikari-Juntura (1989) og Wainner (2003). På bakgrunn av disse studiene konkluderte Rubinstein og kollegaer med at SAT har vist lav til moderat sensitivitet og moderat til høy spesifisitet. I likhet med alle de andre testene som ble vurdert hadde heller ikke SAT vist både høy sensitivitet og spesifisitet. Videre konkluderte de med at testen har behov for ytterligere vurdering av validiteten, spesielt i en primærhelsetjeneste situasjon (Rubinstein et al., 2007).

I boken ”Orthopedic Physical Examination Tests” har Cook & Hegedus (2012) gitt SAT en “utility score” på 3, noe som tilsier minimal støtte for bruk av testen (Cook and Hegedus, 2012).

Body Examination foreslår følgende tolkning av Shoulder abduction test (SAT)

  • Reduksjon eller bortfall av symptomer på radikulopati ved SAT kan indikere radikulopati som årsak til pasientens symptomer og regnes som positiv test.
  • Det er dokumentasjon for at testen er lite sensitiv, spesielt ved langvarige symptomer på radikulopati og testen er dermed lite egnet som screeningundersøkelse.
  • Testen har vist moderat til høy spesifisitet og kan brukes for å bekrefte en mistanke om radikulopati i kombinasjon med mer sensitive tester.

Referanser

 

 

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.