Skrevet av manuellterapeut Tor Åge Baardsen

Scapula assistance test er en korreksjonsmanøver for å bedømme i hvilken grad scapula dyskinesi er involvert i tilstanden med ulike skulderplager (Kibler & Sciascia, 2010). Endringer i statisk scapula posisjon og bevegelse, kalt scapula dyskinesi, er funnet hos personer med impingement problematikk, instabilitet, labrumskader og rotator cuff skader (Uhl, Kibler, Gecewich, & Tripp, 2009). Kibler (1998) var den første som beskrev “muscle assistance test” for å vurdere om redusert funksjon av scapulabevegelse og aksioscapulær muskulaturen var årsaken til impingement symptomer og rotator cuff skader. Testen har senere blitt beskrevet som Scapula assistance test (Burkhart, Morgan, & Ben Kibler, 2003; Kibler, 1998; Kibler & Sciascia, 2010; Rabin, Irrgang, Fitzgerald, & Eubanks, 2006).

Indikasjon

Scapula assistance test kan brukes i undersøkelsen av scapula dyskinesi med redusert oppadrotasjon og posterior tilt av scapula. Disse endringene i scapulas bevegelser er blitt observert hos pasienter med impingement-symptomer.

Utførelse

Pasienten står eller sitter med armene langs siden. Undersøkeren står bak pasienten. Pasienten løfter først armen i saggitalplanet til maksimal fleksjon og i scapulas plan for å registrere smerteintensitet. Undersøkeren legger den en hånden oppå scapula på aktuell side. Den andre hånden plasseres på medialsiden av angulus inferior. Pasienten gjentar så bevegelsene mens undersøkerens hånd assisterer oppadrotasjonen av scapula ved å skyve angulus inferior lateralt og superiort (Kibler, 1998). Testen er også beskrevet med en modifisering der undersøkeren også assisterer posterior tilt ved trekke superiore del av scapula bakover (Rabin mfl., 2006).

Tolkning

Scapula assistance test er en korreksjonsmanøver for å bedømme i hvilken grad scapula dyskinesi er involvert i tilstanden med ulike skulderplager (Kibler & Sciascia, 2010). Endringer i statisk scapula posisjon og bevegelse, kalt scapula dyskinesi, er funnet hos personer med impingement problematikk, instabilitet, labrumskader og rotator cuff skader (Uhl et al., 2009). Kibler (1998) var den første som beskrev “muscle assistance test” for å vurdere om redusert funksjon av scapulabevegelse og aksioscapulær muskulaturen var årsaken til impingement symptomer og rotator cuff skader. Testen har senere blitt beskrevet som Scapula assistance test (Burkhart et al., 2003; Kibler, 1998; Kibler & Sciascia, 2010; Rabin et al., 2006).

Opplever pasienten en reduksjon i smerter under utførelsen av Scapula assistance test ved fleksjon eller abduksjon i scapulas plan eller økt ROM tolkes dette som en positiv test (Kibler, 1998; Rabin et al., 2006). Testen er antatt å simulere aktiviteten til serratus anterior og nedre deler av m. trapezius og en reduksjon i smerter kan være indikasjon på redusert kraft eller redusert motorisk kontroll i dette muskelsamspillet (force couples) (Kibler, 1998; Rabin et al., 2006). Selv om ikke testen gir informasjon om den direkte årsaken til skuldersmerter gir den en indikasjon på om scapula dyskinesi er en faktor i forhold til skuldersmertene og om reetablering av normal scapula funksjon må inkluderes i rehabiliteringen (Kibler & Sciascia, 2010).

Anatomisk/biomekanisk bakgrunn

Flere forfattere har vektlagt betydningen av scapulas rolle i vurdering av skulderfunksjon. Ved elevasjon av armen skal scapula bevege seg i oppadrotasjon og posterior tilt (Ludewig & Braman, 2011; McClure et al., 2001). Scapulas bevegelse er en kombinasjon av bevegelser i tre plan; Oppad/nedadrotasjon rundt en horisontalakse perpendikulær på scapulas plan. Innad/utadrotasjon rundt en vertikal akse i scapulas plan og anterior/posterior tilt rundt en horisontalakse i scapulas plan (Kibler & Sciascia, 2010).

Betydningen av scapulas funksjon har blitt belyst i flere studier som har vist at mennesker med skulderplager har endret scapulaposisjon og bevegelse. Pasienter med impingment symptomer viser redusert evne til posterior tilt av scapula ved elevasjon i scapulas plan (Lukasiewicz et al., 1999). Ludewig & Cook har vist at pasienter med impingement symptomer har forøket aktivitet i øvre trapezius, redusert serratus anterior aktivering og redusert oppadrotasjon av scapula samt forøket anterior tilt og innadrotasjon ved bevegelser av arm (Borstad & Ludewig, 2002; Ludewig & Cook, 2000).

Det har vært presentert flere måter å avdekke scapula dyskinesi i klinisk praksis der 2D og 3D kinematiske målinger ikke er mulig.

Med Scapula dyskinesi menes en endring i normal scapular kinematikk som en del av scapulohumoral rytme og er en uspesifikk reaksjon på ulike skulderskader (Forthomme et al., 2008). Scapula dyskinesi kan innebære endret bevegelse men kan også vise til endret statisk scapulaposisjon (Kibler & Sciascia, 2010).

Inter-tester reliabilitet

Rabin og kollegaer (2006) vurderte inter-tester reliabiliteten til den modifiserte scapula assistance testen på 46 pasienter med ulike skulderplager. Disse pasientene ble testet av to ulike undersøkere med få minutters mellomrom. Totalt var 11 undersøkere involvert i testingen. Ni av disse var fysioterapeuter. To undersøkere var fysioterapi studenter. En reduksjon på 2 eller mer på Numeric rating scale var indikasjon på positiv test. De fant Kappa verdi på .53 for bevegelse i scapulas plan og .62 for bevegelse i saggitalplanet samt respektivt 77% og 91% enighet. Dette tilsier moderat reliabilitet og de konkluderer med at testen er egnet for klinisk bruk (Rabin et al., 2006).

Testens vitenskapelige kvaliteter

Det er ikke gjort noen studier som belyser scapula assistance test vedrørende validitet. Scapula assistance test er ikke en test som vil identifisere en spesifikk diagnose. En positiv Scapula assistance test indikerer at scapula dyskinesi er direkte involvert som årsak for symptomene og at øvelser for scapula kontroll er viktig for rehabiliteringen (Kibler, 1998).

Selv om det ikke ble fokusert på scapula assistance test har Uhl og kollegaer (2009) en studie som kan være interessant i denne sammenheng. De vurderte intertester reliabilitet og validitet til to metoder for visuell vurdering av scapula dyskinesi. Det ble testet 56 personer, hvorav 35 av dem hadde en eller annen form for skulderplage. Den visuelle observasjonen ble kontrollert mot en 3D analyse for observasjon av asymmetri. Deres funn viste at det var en høy grad av asymmetri (71-77%) for både de med og de uten skulderplager. De konkluderte med at observasjon av asymmetri alene ikke kan være et kriterium for å bedømme signifikans til en scapulær dyskinesi. Videre viste deres undersøkelser at gruppen med skulderplager viste en klar forskjell fra de asymptomatiske med at hadde betydelig høyere andel av asymmetri i flere plan ved fleksjon i skulderen (54% hos de symptomatiske og 12% hos de friske) (Uhl et al., 2009).

Systematiske oversiktsartikler

Det er ikke gjort noen oversiktsartikler av denne testen.

Body Examination foreslår følgende tolkning av scapula assistance test

• Scapula assistance test regnes som positiv ved smertereduksjon i andre del av testen, når kliniker assisterer bevegelsen av scapula.
• Det finnes ikke tilstrekkelig dokumentasjon på at scapula assistance test er valid for å avdekke scapula dyskinesi eller impingement, slik den er antatt å gjøre.
• Noe forskning tilsier at scapula dyskinesi har betydning i utvikling og opprettholdelse av skulderplager.
• Det er gjort noen få studier som tilsier at scapula assistance test har moderat intertester reliabilitet.
• Siden det ikke er gjort tilstrekkelig valideringsstudier av scapulas assistance test kan man ikke konkludere med at testen ikke har klinisk betydning. På bakgrunn av kunnskap om endringer i scapulas bevegelser ved ulike skulderplager er det belegg for å si at testen er interessant i klinisk sammenheng. En test som umiddelbart bedrer pasientens symptomer vil også kunne videreføres i en behandlingssituasjon og kan derfor ha stor klinisk betydning.
• Body Examination foreslår at scapula assistance test brukes som et ledd i vurderingen av scapula dyskinesi, spesielt med tanke på at symptomatiske skuldre viser større asymmetri i fleksjonsbevegelsen og denne asymmetrien kan være vanskelig å observere visuelt.

Referanser

 

• Borstad JD, Ludewig PM. Comparison of scapular kinematics between elevation and lowering of the arm in the scapular plane.Clin Biomech (Bristol, Avon). 2002 Nov-Dec;17(9-10):650-9
• Burkhart SS, Morgan CD, Kibler WB. The disabled throwing shoulder: spectrum of pathology Part III: The SICK scapula, scapular dyskinesis, the kinetic chain, and rehabilitation. Arthroscopy. 2003 Jul-Aug;19(6):641-61.
• Forthomme B, Crielaard JM, Croisier JL. Scapular positioning in athlete’s shoulder : particularities, clinical measurements and implications. Sports Med. 2008;38(5):369-86.
• Kibler WB, Sciascia A. Current concepts: scapular dyskinesis. Br J Sports Med. 2010 Apr;44(5):300-5. Epub 2009 Dec 8.
• Kibler WB. The role of the scapula in athletic shoulder function. Am J Sports Med. 1998 Mar-Apr;26(2):325-37.
• Ludewig PM, Braman JP. Shoulder impingement: biomechanical considerations in rehabilitation. Man Ther. 2011 Feb;16(1):33-9.
• Ludewig PM, Cook TM. Alterations in shoulder kinematics and associated muscle activity in people with symptoms of shoulder impingement. Phys Ther. 2000 Mar;80(3):276-91
• Lukasiewicz AC, McClure P, Michener L, Pratt N, Sennett B. Comparison of 3-dimensional scapular position and orientation between subjects with and without shoulder impingement. J Orthop Sports Phys Ther. 1999 Oct;29(10):574-83; discussion 584-6.
• McClure PW, Michener LA, Sennett BJ, Karduna AR. Direct 3-dimensional measurement of scapular kinematics during dynamic movements in vivo. J Shoulder Elbow Surg. 2001 May-Jun;10(3):269-77.
• Rabin A, Irrgang JJ, Fitzgerald GK, Eubanks A. The intertester reliability of the Scapular Assistance Test. J Orthop Sports Phys Ther. 2006 Sep;36(9):653-60.
• Uhl TL, Kibler WB, Gecewich B, Tripp BL. Evaluation of clinical assessment methods for scapular dyskinesis. Arthroscopy. 2009 Nov;25(11):1240-8.