Skrevet av manuellterapeut Tor Åge Baardsen

Load and shift test ble først beskrevet av Silliman og Hawkins i 1991 som en måte å teste fremre og bakre instabilitet i skulder på (Bahk et al., 2007).

Indikasjon

Load and shift test er en test for instabilitet i skulder og kan vurdere anterior eller posterior instabilitet. Bør utføres ved anamnestisk mistanke om skulderinstabilitet, eller andre kliniske funn som gir mistanke om instabilitet. Load and shift test er ikke egnet som en screening test for instabilitet, da den virker å ha en svært lav sensitivitet.

Utførelse

Pasienten sitter eller ligger på rygg. Pasientens arm plasseres i 20 graders abduksjon og 20 graders fleksjon og nøytral rotasjon. Ved testing i sittende står undersøker bak pasienten og stabiliserer scapula med en hånd. Den andre hånden fatter om humerus proximalt. Undersøkeren gir først et lett press i humerus lengderetning og sentrerer caput humeri i cavitas glenoidale (load) før humerus skyves anteriort og posterior (shift) for å få et inntrykk av mengden translasjon som finnes i leddet (Bahk et al., 2007; Donatelli, 2011; Magee, 2007; Silliman & Hawkins, 1991; Solberg, 2002; Tennent et al., 2003).

Testen kan utføres med pasienten i ryggliggende med scapula hvilende på kanten av undersøkelsesbenken med caput humeri utenfor benken for fri bevegelse av humerus (Tzannes et al., 2004). Tzannes og kollegaer (2004) har beskrevet testen utført i ryggliggende med ulik grad av abduksjon (20 og 90 grader) og med håndfatning slik at undersøkerens proximale hånd støtter pasientens albue mens den andre hånden forskyver humerus i anterior og posterior retning (Tzannes et al., 2004; Walton et al., 2002).

Tolkning

Load and shift test er primært ment å avdekke atraumatisk instabilitet i skulderen (Magee, 2007). Undersøkeren merker seg mengden anterior og posterior glidning i den symptomatiske skulderen og sammenligner dette med motsatt skulder. Mengden anterior translasjon kan klassifiseres i en modifisert Hawkins skala fra 0-3 (Bahk etal., 2007; Magee, 2007; Tzannes etal., 2004).

Grad 0: Normal laxitet. Humerus kan forskyves anteriort med inntil 25% av diameteren av caput humeri.

Grad 1: Humerus kan forskyves 25-50% av diameter av caput humeri slik at caput hviler på fremre kant av cavitas glenoidale men glir tilbake av seg.

Grad 2: Humerus kan forskyves anteriort mer enn 50% av diameter av caput humeri slik at caput skyves anteriort for fremre kant av cavitas glenoidale men reponeres spontant.

Grad 3: Humerus kan forskyves anteriort mer enn 50% av diameter av caput humeri slik at caput skyves anteriort for fremre kant av cavitas glenoidale og må reponeres aktivt.

Anatomisk/biomekanisk bakgrunn

Glenohumoralleddet er det leddet i kroppen med størst bevegelighet (Jaggi & Lambert, 2010; Walton et al., 2002). Dette skyldes en relativ grunn cavitas glenoidale. Langs kanten av cavitas glenoidale ligger en ring av fibrøs brusk kalt labrum. Labrum fordyper cavitas glenoidale med 50% (Magee, 2007), øker dermed kontaktflaten med humerus og begrenser translasjonen (Abrams & Safran, 2010). Stabiliteten i skulderleddet forsterkes av leddkapselen som er ytterligere forsterket av glenohumoralligamentene og rotatorcuffen som omkranser leddet og er delvis infiltrert i kapsel/ ligamenter (Hess, 2000). Likevel er skulderleddet det leddet som dislokeres oftest og 95% av alle skulderluksasjoner er anterior luksasjon (Cutts et al., 2009).

Skulderinstabilitet er en symptomatisk unormal bevegelse i glenohumoralleddet som kan presentere seg med smerter og/eller en følelse av feilstilling, subluksering eller luksasjon (Jaggi & Lambert, 2010). Instabilitet kan være traumatisk eller atraumatisk og innebærer endringer i kapsel/ labrum komplekset, muskulær kontroll og i det sentrale eller perifere nervesystemet (Jaggi & Lambert, 2010).

En grundig klinisk undersøkelse må også innebefatte generell holdning, tester for generell bevegelighet, scapulær dyskinesi, propriosepsjon og stabilitet i hele den kinetiske kjeden (Jaggi & Lambert, 2010; Tennent et al., 2003).

Intra- og intertester reliabilitet

Tzannes og kollegaer (2004) gjennomførte et inter-tester reliabilitetsstudie der 13 pasienter med mistanke om skulderinstabilitet ble testet av 4 undersøkere. De fant at Load and shift test hadde god til utmerket intertester reliabilitet i de fleste posisjoner. Best reliabilitet fant de med pasienten i ryggliggende stilling. For anterior translasjon var inter-tester reliabiliteten høyest med 90 graders abduksjon i skulderen (0.72 ICC). For posterior translasjon var reliabiliteten høyest med 0 graders abduksjon (0.68 ICC) (Tzannes et al., 2004).

Testens vitenskapelige kvaliteter

Overraskende nok er det gjort svært lite forskning på Load and shift test. Det er ikke gjort noen studier som vurderer validiteten av Load and shift test alene.

Liu og kollegaer (1996) testet egenskapene til MR og selve skulderundersøkelsen for å identifisere labrumskader. De vurderte 54 pasienter med skuldersmerter med en skulderundersøkelse som bestod av Apprehension test, Relocation test, Load and shift test, Sulcus sign og Crank test. 41 av disse pasientene hadde labrumskader bekreftet ved kirurgi. Positiv test ved en av disse testene ble vurdert som sannsynlig labrumskade. Undersøkelsen identifiserte 37 av 41 labrumskader, hadde 4 falske positive og 2 falske negative. Dette ga 90% sensibilitet og 85% spesifisitet for skulderundersøkelsen (Liu et al., 1996).

Tzannes og Murrel (2004) har gjort en oversiktsartikkel der de har inkludert eget upublisert materiale som tar for seg validiteten til Load and shift test. Basert på dette materialet finner de at Load and shift test har meget høy spesifisitet (>80%) og dermed høy positiv likelyhood ratio, men lav sensitivitet (8-50%) og dermed dårlig negativ likelyhood ratio (Tzannes & Murrell, 2002). Da denne informasjonen er basert på materiale fra doktorgradsarbeide og presentasjoner på internasjonale kongresser har det ikke vært mulig å vurdere kvaliteten i arbeidet.

Systematiske oversiktsartikler

Luime og kollegaer (2004) har gjort en oversiktsartikkel der de har vurdert blant annet Load and shift test. De har inkludert studiet til T`Jonck og kollegaer (2001) som eneste studie av Load and shift test. Dette studiet er publisert kun på Nederlansk, og det har ikke lyktes Body Examination å skaffe originalartikkelen. I dette arbeidet ble 72 pasienter inkludert. De fant at for instabilitet hadde Load and shift test med anterior glidning sensibilitet 54%, spesifisitet 100%. Ved posterior glidning hadde testen sensibilitet 0% og spesifisitet 100%. Testen hadde heller ikke særlig sterke verdier for positiv og negativ likelyhood ratio (T’Jonck L., Staes F., De Smet L. & Lysens R., 2001). Luime konkluderer med at Load and shift test har liten verdi for vurdering av instabilitet og labrumskader (Luime mfl., 2004).

I boken ”Orthopedic Physical Examination Tests” har Cook & Hegedus (2012) ikke gitt Load and shift noen ”utility score” da de ikke finner nok grunnlag for å vurdere dette (Cook & Hegedus, 2012).

Body Examination foreslår følgende tolkning av Load and shift test

• Load and shift test er en test for instabilitet i skulder og regnes som positiv ved økt glidning sammenlignet med motsatt side eller ved grad 1-3 på Hawkins skala.
• Det er for lite dokumentasjon for å kunne si at Load and shift test har noen videre verdi i undersøkelsen av skulder.
• Det som er gjort av studier på Load and shift antyder at det er en test som er lite sensitiv men er veldig spesifikk.Dette peker mot at man ved positiv Load and shift test bør gjøre ytterligere undersøkelser for å avklare om det finnes en instabilitet i skulderen. Mens en negativ Load and shift test ikke utelukker en eventuell instabilitet.

Referanser

 

• Abrams GD, Safran MR. Diagnosis and management of superior labrum anterior posterior lesions in overhead athletes. Br J Sports Med. 2010 Apr;44(5):311-8.
• Bahk M, Keyurapan E, Tasaki A, Sauers EL, McFarland EG. Laxity testing of the shoulder: a review. Am J Sports Med. 2007 Jan;35(1):131-44. Epub 2006 Nov 27.
• Cook CE, Hegedus EJ (2012): Orthopedic Physical Examination Tests: An Evidence-Based Approach (2nd Edition).New Jersey: Prentice Hall
• Cutts S, Prempeh M, Drew S. Anterior shoulder dislocation. Ann R Coll Surg Engl. 2009 Jan;91(1):2-7.
• Donatelli, RA. (2011): Physical Therapy of the Shoulder. 5.ed. Churchill Licingstone
• Hess SA. Functional stability of the glenohumeral joint. Man Ther. 2000 May;5(2):63-71.
• Jaggi A, Lambert S. Rehabilitation for shoulder instability. Br J Sports Med. 2010 Apr;44(5):333-40.
• Liu SH, Henry MH, Nuccion S, Shapiro MS, Dorey F. Diagnosis of glenoid labral tears. A comparison between magnetic resonance imaging and clinical examinations. Am J Sports Med. 1996 Mar-Apr;24(2):149-54.
• Luime JJ, Verhagen AP, Miedema HS, Kuiper JI, Burdorf A, Verhaar JA, Koes BW. Does this patient have an instability of the shoulder or a labrum lesion? JAMA. 2004 Oct 27;292(16):1989-99.
• Magee DJ. (2007): Orthopedic physical assessment. Philadelphia: W.B. Saunders Company
• Silliman JF, Hawkins RJ. Current concepts and recent advances in the athlete’s shoulder. Clin Sports Med. 1991 Oct;10(4):693-705.
• Solberg AS (2002): Klinisk undersøkelse av nakke- skulder. Kristiansand: Høyskoleforlaget AS
• Tennent TD, Beach WR, Meyers JF. A review of the special tests associated with shoulder examination. Part I: the rotator cuff tests. Am J Sports Med. 2003 Jan-Feb;31(1):154-60.
• T’Jonck L, Staes F, De Smet L, Lysens R. The relationship between clinical shoulder tests and the findings in arthroscopic examination. Geneskunde en Sport. 2001, 15-24
• Tzannes A, Murrell GA. Clinical examination of the unstable shoulder. Sports Med. 2002;32(7):447-57.
• Tzannes A, Paxinos A, Callanan M, Murrell GA. An assessment of the interexaminer reliability of tests for shoulder instability. J Shoulder Elbow Surg. 2004 Jan-Feb;13(1):18-23.
• Walton J, Paxinos A, Tzannes A, Callanan M, Hayes K, Murrell GA. The unstable shoulder in the adolescent athlete. Am J Sports Med. 2002 Sep-Oct;30(5):758-67.