Skrevet av manuellterapeut Roar Syltebø

Den første beskrivelsen vi har funnet av Whipple test er av Savoie og medarbeidere(2000). Testen beskrives som spesifikk for anterior supraspinatus lesjon, men den vil ifølge forfatterne også være positiv ved andre større rotatorcuff lesjoner.

Indikasjon

Whipple test kan brukes som en del av en undersøkelse for å utelukke flere vanlige skulderdiagnoser. Den er spesielt sensitiv for store rotatorcuff rupturer og artritt i AC-leddet eller Glenohumeral leddet. Testen er derimot svært lite spesifikk og bør ikke brukes diagnostisk.

Utførelse

Whipple test utføres med strak arm elevert til skulderhøyde og addusert horisontalt til hånden er foran motsatt skulder. I denne stillingen utføres en isometrisk test ved at tester appliserer et press nedover og pasienten holder imot (Savoie et al., 2000).

Tolkning

Whipple test tolkes som positiv for Cuff-ruptur eller Glenohumeral artritt ved smerter lokalisert til glenohumeral leddet. Ved smerteprovokasjon lokalisert til AC-leddet tolkes testen som positiv for AC-leddsartritt. Viktigere er at testen tolkes som negativ for de samme diagnosene ved fravær av smerte under testen.

Whipple test ble av Savoie beskrevet som en test spesifikt for anterior supraspinatus lesjon (Savoie et al., 2000). Savoie gjennomførte en studie med 40 pasienter med SLAC (Superior labrum, anterior Cuff) lesjon. Alle de 40 pasientene hadde positiv Whipple test – altså en sensitivitet på 100 %. Alle pasientene ble operert artroskopisk etter at de kliniske testene ble utført. Diagnosen ble dermed bekreftet artroskopisk.

Oh og kolleger gjennomførte i 2008 en studie som inkludert pasienter som ble operert artroskopisk i skulderen. 146 pasienter ble inkludert i studien. Av disse hadde 68 type II SLAP lesjon og 78 var inkludert som kontrollgruppe uten SLAP lesjon. Siden alle ble artroskopert kunne ikke friske personer brukes som kontrollgruppe. Kontrollgruppen bestod derfor av 78 tilfeldig utvalgte pasienter med andre skulderplager som ble behandlet artroskopisk (Oh et al., 2008). Oh fant en sensitivitet på 65 % og en spesifisitet på 42 %. Positiv predikasjonsverdi (PPV) var 50 og Negativ predikasjonsverdi (NPV) ble funnet å være 57 (Oh et al., 2008).

Jia og kolleger publiserte i 2009 en studie hvor et register over pasienter som er skulderoperert ble brukt som datamateriale. Studien inkluderer alle de 1913 pasientene som er operert fra 1995 til 2008. En rekke tester er brukt for å undersøke pasientene, blant annet Whipple test (Jia et al., 2009).

For Fulltykkelses rotatorcuff ruptur ble det funnet en sensitivitet på 81,4 % og spesifisitet på 27 %. For massive cuff-rupturer ble det funnet en sensitivitet på 100 % og spesifisitet på 25,9 %. I tillegg er Whipple test funnet å være sensitiv for Glenohumeral artritt (87,5 %), Biceps lesjon (80 %) og AC-leddsartritt (88,2 %). Dette viser klart at testen er lite spesifikk, men negativ test senker i stor grad sannsynligheten for en rekke diagnoser (Jia et al., 2009).

Litteraturstudier

Hegedus gjennomførte i 2012 en systematisk review og metaanalyse over kliniske tester for undersøkelse av skulder. Både studien til Oh og Jia er inkludert i analysen. Hegedus og kolleger gjennomfører en QUADAS 2 analyse av alle studiene og finner at Oh studien har lav risiko for bias, mens Jia sin studie blir funnet å ha høy risiko for bias. Jias sine funn bør med andre ord tolkes med større forsiktighet enn Oh sine funn, da studien er av dårligere kvalitet i følge QUADAS analysen (Hegedus et al., 2012).

I boken Orthopedic physical examination tests (Cook og Hegedus, 2012) gis Whipple test en “Utility score” på 3 (på en skala fra 1-3) som betyr at det er lite dokumentasjon som støtter bruk av testen.

Body Examination foreslår følgende tolkning av Whipple test

• Whipple test er i to studier vist å være sensitiv for store rotatorcuff rupturer. I en studie ble den også vist å være sensitiv for artritt i AC-leddet og Glenohumeral leddet. Testen er i tillegg brukt for diagnostikk av SLAP-II lesjon, men ble funnet å ha middelmådige vitenskaplige kvaliteter.
• Body Examination anbefaler derfor at testen kan brukes som en del av en helhetlig skulderundersøkelse, sammen med andre mer spesifikke tester. Den bør tolkes med varsomhet.
• Negativ Whipple test reduserer sannsynligheten for at det foreligger en stor cufflesjon eller artritt i AC-leddet eller glenohumeral leddet.

Referanser

• Cook CE, Hegedus EJ (2012): Orthopedic Physical Examination Tests: An Evidence-Based Approach (2nd Edition).New Jersey: Prentice Hall
• Hegedus EJ, Goode AP, Cook CE, Michener L, Myer CA, Myer DM, Wright AA. Which physical examination tests provide clinicians with the most value when examining the shoulder? Update of a systematic review with meta-analysis of individual tests. Br J Sports Med. 2012 Nov;46(14):964-78
• Jia X, Petersen SA, Khosravi AH, Almareddi V, Pannirselvam V, McFarland EG. Examination of the shoulder: the past, the present, and the future. J Bone Joint Surg Am. 2009 Nov;91 Suppl 6:10-8.
• Oh JH, Kim JY, Kim WS, Gong HS, Lee JH. The evaluation of various physical examinations for the diagnosis of type II superior labrum anterior and posterior lesion. Am J Sports Med. 2008 Feb;36(2):353-9. Epub 2007 Nov 15.
• Savoie FH, Field LD, Atchinson S. Anterior superior instability with rotator cuff tearing: slac lesion. Operative Techniques in Sports Medicine. 2000. 8(3);221-224