Skrevet av manuellterapeut Thomas T. Ødegaard

Den første til å beskrive McMurray test var den engelske ortopeden Thomas Porter McMurray, som i 1942 skrev sin artikkel i British Journal of surgery. Testen er en klinisk test for å avdekke menisk skade i kneet. Testen kombinerer rotasjon og fleksjon/ ekstensjon for å skape skjærkrefter og mekanisk å knipe en skadet menisk mellom leddflatene. Testen har til hensikt å avdekke både mediale og laterale menisk skader. McMurray menisk test er en gammel og mye benyttet klinisk test, som også har vært gjenstand for mye forskning.

Indikasjon

McMurreys test er indisert etter akutte kneskader eller gradvis tiltagende knesmerter. Knepping/ og eller låsningsfornemmelse i kneet gir mistanke om menisk eller bruskskade i kneet og er en viktig indikasjon for McMurrays test.

Utførelse

McMurray beskriver sin original test som en ”manipulasjon”. Pasienten ligger i på ryggen med armer langs siden. Undersøkeren står på samme side av benken som det kneet som undersøkes. Hold rundt pasientens ankel med den ene hånden, mens den andre hånden griper rundt og stabiliserer kneleddet. Undersøkerens tommel og pekefinger palperer på hver side av leddspalten. Originalt er testen beskrevet ved at hofte- og kneledd flekteres maksimalt, samtidig som leggen utadroteres for å teste mediale menisk. Deretter innadroteres leggen, noe som medfører større stress på laterale menisk. Ved å alternere posisjon og graden av fleksjon i kneet, og gjenta rotasjonene vil hele den bakre og midtre del av meniskene bli testet.

McMurray vedgår at dette krever mye klinisk trening for å få presise resultater. Derfor mener han at den enkleste måten trolig er å flektere kneet maksimalt, innadrotere og ekstendere kneet helt. Deretter gjentas samme prosedyre med full utadrotasjon.

I ettertid av denne første artikkelen har ulike undersøkere modifisert originaltesten. Den mest kjente og brukte modifikasjonen er å legge til en belasting ved å bruke valgus og/ eller varus stress i kneet. Deretter bibeholdes varus- eller valgus stresset, mens kneet ekstenderes. Dette er hovedsaklig ment å være en større provokasjon av de mediale menisk/ leddstrukturer. Eventuelle smerter, krepitasjoner, nedsatt ROM og/ eller klikkelyder registreres.

Likedan kan man modifisere testen av laterale menisk/ leddstrukturer. En starter i samme grunnposisjon, med full fleksjon i kne og hofteledd og innadrotasjon av leggen. Varusstress påføres kneet. Kneet ekstenderes langsomt mens varus stresset bibeholdes.

 

Tolkning

Testen tolkes som positiv ved krepitasjoner/ klikkelyder, nedsatt ROM, låsninger og smerter. Positiv test kan skyldes menisk skade. I sin originalartikkel fra 1942 er McMurray tydelig på at det krever mye klinisk erfaring og trening for korrekt gjennomføring og tolkning av testen. Han er også ganske tydelig på at man da relativt sikkert kan predikere hvor på menisken/ ene skaden foreligger (McMurray 1942). Sikker lokalisering av meniskskade er siden blitt tilbakevist av andre forfattere i takt med nyere og innvassive metoder.

Gullstandard for sikker diagnose av meniskskade er artroskopisk undersøkelse. MR undersøkelse har også vist seg å ha høy sensitivitet og spesifisitet.(Mesgarzadeh et al., 1993, Karachalios et al., 2005)

McMurrays test er en av de eldste og også mest benyttet menisk tester (Solomon et al., 2001). Det er mange forfattere som i ettertid har forsket på denne testen.

Karachalios og medarbeidere gjorde i 2005 et stort arbeide ved å vurdere diagnostisk nøyaktighet ved ulike menisk tester. Deres hovedkonklusjon er at kliniske menisk tester ikke er spesifikke og sensitive nok til å stille en sikker diagnose. Dette gjelder også McMurrays test. I dette materialet var det 213 symptomatiske pasienter med kneskader og 197 asymptomatiske friske, frivillige som undergikk klinisk undersøkelse samt MR undersøkelse. McMurrays test kom ut med forholdsvis lav sensitivitet og noe bedre spesifisitet.(Karachalios et al., 2005).

McMurray test	Medial menisk	Lateral menisk	Kombinert ACL⁄ menisk
Sensitivitet	48%	65%	45%
Spesfisitet	94%	86%	76%
Falsk positiv	4,2%	2,4%	23%
Falsk negativ	17,6%	3,2%	2,7%
Nøyaktighet	78%	84%	74%

Fowler & Lubliners arbeide fra 1989 er en meget god studie som omfatter 161 kroniske knepasienter , hvor resultatene blir sammenlignet med artroskopi. De fant at McMurrays test alene ikke holder for å predikere en menisk skade. De fant en sensitivitet på 29% og spesifisitet på 96 %, mens den diagnostiske odds ratio var på 9,9.(Fowler & Lubliner, 1989)

Corea et al 1994 fikk mye av de samme tallene. McMurrays test ble sammenlignet med artroskopi på ca 100 pasienter. Resultatene herfra var en samlet sensitivitet for de to menisker på 53,5 % og spesifisitet på 93,4 %. Diagnostisk odds ratio på 19, og hovedkonklusjonen deres var at denne test har begrenset klinisk verdi.(Corea et al., 1994)

Gruppen til Kurosaka et al, viste også noe liknende tall med artroskopi som sammenlikning. Der var det en sensitivitet på 37% og spesifisitet på 77% med en klinisk nøyaktighet på 45% og en diagnostisk odds ratio på 1,9.(Kurosaka et al., 1999)

Hegdeus et al 2007, har gjort et stort arbeide i en systematisk meta analyse hvor de har gjennomgått artikler fra 1966 til 2006 og inkluderer 18 studier til siste analyser. De grupperte resultater for sensitivitet og spesifisitet på McMurrays test er 70% og 71% (Hegedus et al., 2007)

I en oversiktsartikkel fra 2001 vurderte Solomon og medarbeidere verdien av hver enkelt klinisk test i forhold til MR og/ eller artroskopi. Arbeidet identifiserte 88 artikler, men det var kun 23 av disse som ble inkludert i studien. Det ble konkludert med at McMurrays test alene som klinisk test for å avdekke menisk skade har en positiv likelihood ratio på 1.3 (95% CI, 0.9-1.7) og en negativ likelihood ratio på 0.8 (95% CI, 0.6-1.1) (Solomon et al., 2001).

I 2008 kom det en systematisk oversiktartikkel fra Meserve og medarbeidere. Deres resultater er ganske like, med en diagnostisk odds ratio for McMurrays test på 3,99, samt at de bekrefter at dette er en hyppig brukt menisk test. (Meserve et al., 2008)

I boka til Cook og Hegedeus 2012, oppsummeres McMurrays test med en utility score på 2 av 3. Dette indikerer at det er evidens og at det er moderate funn som støtter bruk av denne testen i klinisk vurdering av mulig menisk skader (Cook & Hegedus, 2012).

Body Examination foreslår følgende tolkning av McMurray test:

• En positiv McMurreys test peker mot menisk- eller brukslesjon i kneet. Lesjonen sitter trolig der pasienten opplever at smertene reproduseres i løpet av testen.
• McMurrey test som beskrevet originalt er ikke tilstrekkelig, og Body Examination anbefaler derfor at testen modifiseres med valgus- og varusstress, inn- og utadrotasjon .
• McMurreys test er i flere studier vist å ha forholdsvis lav sensitivitet og moderat spesifisitet for menisklesjoner. En menisk lesjon er derfor trolig ved positiv test, men kan ikke utelukkes selv om McMurreys test er negativ.
• McMurray test er en velbrukt provokasjons test for undersøkelse av menisk skader som ikke er god nok alene, men sammen med adekvat anamnese og flere tester, som Thessaly test, Ege’s test og palpasjon av leddspalten kan peke mot menisk skade, og/ eller bruskskade.

Referanser

 

• Cook CE, Hegedus EJ (2012): Orthopedic Physical Examination Tests: An Evidence-Based Approach (2nd Edition).New Jersey: Prentice Hall
• Corea JR, Moussa M, al Othman A. McMurray’s test tested. Knee Surg Sports Traumatol Arthrosc. 1994;2(2):70-2.
• Fowler PJ, Lubliner JA. The predictive value of five clinical signs in the evaluation of meniscal pathology. Arthroscopy. 1989;5(3):184-6.
• Hegedus EJ, Cook C, Hasselblad V, Goode A, McCrory DC. Physical examination tests for assessing a torn meniscus in the knee: a systematic review with meta-analysis. J Orthop Sports Phys Ther. 2007 Sep;37(9):541-50.
• Karachalios T, Hantes M, Zibis AH, Zachos V, Karantanas AH, Malizos KN. Diagnostic accuracy of a new clinical test (the Thessaly test) for early detection of meniscal tears. J Bone Joint Surg Am. 2005 May;87(5):955-62.
• Kurosaka M, Yagi M, Yoshiya S, Muratsu H, Mizuno K. Efficacy of the axially loaded pivot shift test for the diagnosis of a meniscal tear. Int Orthop. 1999;23(5):271-4.
• McMurray TP. The semilunar cartilages, Br J Surg. 1942;29:407-14
• Meserve BB, Cleland JA, Boucher TR. A meta-analysis examining clinical test utilities for assessing meniscal injury. Clin Rehabil. 2008 Feb;22(2):143-61.
• Mesgarzadeh M, Moyer R, Leder DS, Revesz G, Russoniello A, Bonakdarpour A, Tehranzadeh J, Guttmann D.MR imaging of the knee: expanded classification and pitfalls to interpretation of meniscal tears.Radiographics. 1993 May;13(3):489-500.
• Solomon DH, Simel DL, Bates DW, Katz JN, Schaffer JL. The rational clinical examination. Does this patient have a torn meniscus or ligament of the knee? Value of the physical examination. JAMA. 2001 Oct 3;286(13):1610-20.