Bodyexamination

Isometrisk innadrotasjon skulder

Skrevet av manuellterapeut Tor Åge Baardsen

Hensikten med isometriske tester er å provosere kontraktilt vev og reprodusere kjent smerte. Testene er generelt varierende spesifikke da det ofte belater flere typer kontraktilt vev og eller samtidig provoserer andre nærliggende anatomiske ikke kontraktile strukturer. Det er viktig å opprettholde isometri, Dvs at det ikke skjer bevegelse. Testen er positiv ved affeksjon av musklene Subscapularis, Pectoralis major, Lattissimus dorsi, Teres Major Testen kan suppleres med adduksjon for å differensiere pectoralis major, adduksjon og ekstensjon for å differensiere lattissimus dorsi og teres major.

Indikasjon

Isometrisk innadrotasjon skulder er en del av den “klassiske” skulderundersøkelsen. Testen brukes sammen med aktive og passive prøver i den innledende fasen av skulderundersøkelse, og er derfor indisert hos alle pasienter med skuldersmerter, og misstanke om at skulderen er årsaken til pasientens plager.

Utførelse

Utganstilling er sittende med overarmene langs siden og 90 grader fleksjon i albuen. Undersøker står bak eller forran pasienten. Pasienten bes holde stillingen mens undersøker appliserer et trykk i utadrotasjon mot pasientens distale underarm. Det skal ikke skje bevegelse i skulderleddet under testen. Testen kan også utføres med samtidig isometrisk abduksjon for bedre å sikre at det skjer en ren innadrotasjon.

Tolkning

Tradisjonelt vurderes isometriske tester ut fra smertesvar og kraft. Smerter, men god kraft peker mot tendinitt eller tendinose, mens smerter og nedsatt kraft peker mot partiell ruptur. Nedsatt kraft, men uten smerter peker mot totalruptur eller nevrologisk årsak til pasientens plager (Ombregt et al. 2003).

Ved isometrisk innadrotasjon testes primært fem muskler. Pectoralis major, fremre deltoideus, Latissimus Dorsi, Teres major og Subscapularis (Solberg, 2002, Kendall et al. 1993). Ombregt et al. (2003) regner ikke med fremre deltoideus. Smerter ved isometrisk innadrotasjon kan skyldes affeksjon av en eller flere av disse musklene og tilhørende sener.

For å differensiere mellom de forskjellige strukturene foreslår Ombregt et al. (2003) å gjennomføre isometrisk adduksjon. Skulderens adduktorer er i følge Ombregt et al. (2003) Pectoralis major, Latissimus dorsi, Teres major og teres minor. Solberg (2002) inkluderer subscapularis blant adduktorene, men ikke teres minor. Kendall et al. (1993) nevner ikke adduksjon blant subscapularis sine funksjoner. Brookham et al. (2010) fant like god isolering av subscapularis ved isometrisk adduksjon og extensjon som innadrotasjon. Brookham og medarbeidere fant at subscapularis var 1,95 ganger så aktivert som andre muskler under disse testene.

De ortopediske testene Belly-press test / Napoleon sign og Bear-hug test er vist å være svært spesifikke for subscapularis rupturer. Henholdsvis 98% og 91,7% (Barth et al. 2006). Begge disse ortopediske testene tester isometrisk innadrotasjon i skulderen, men med andre utgangsstillinger enn tradisjonell isometrisk test i innadrotasjon. For begge testene er smerte og eventuelt svakhet regnet som positiv test.

Body Examination foreslår følgende tolkning av isometrisk innadrotasjon

  • Smerte og eventuelt svakhet peker mot subscapularis ruptur. For sikrere diagnostisering bør testen kombineres med andre isometriske tester for skulderen og etterprøves av Belly-press test og Bear-hug test.
  • Det foreligger lite forskning om isometrisk testing. Likevel viser en lang klinisk tradisjon at isometriske tester har sin berettigede plass i undersøkelse av bevegelsesapparatet. Det er derimot viktig å se Isometrisk innadrotasjon i lys av en grundig anamnese og øvrige funn i den kliniske undersøkelsen.

Referanser

 

 

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.