Skrevet av manuellterapeut Tor Åge Baardsen

Hensikten med isometriske tester er å provosere kontraktilt vev og reprodusere kjent smerte. Testene er generelt varierende spesifikke da det ofte belater flere typer kontraktilt vev og eller samtidig provoserer andre nærliggende anatomiske ikke kontraktile strukturer. Det er viktig å opprettholde isometri, Dvs at det ikke skjer bevegelse. Testen er positiv ved affeksjon av Infraspinatus og Theres minor. For å differensiere hvilket vev som gir smertene er det viktig å supplere med flere isometriske tester. Positiv test suppleres med isometrisk test av adduksjon som da vil eksludere Infraspinatus.

Indikasjon

Isometrisk utadrotasjon skulder er en del av den “klassiske” skulderundersøkelsen. Testen brukes sammen med aktive og passive prøver i den innledende fasen av skulderundersøkelse, og er derfor indisert hos alle pasienter med skuldersmerter, og misstanke om at skulderen er årsaken til pasientens plager.

Utførelse

Utganstilling er sittende med overarmene langs siden og 90 grader fleksjon i albuen. Undersøker står bak eller foran pasienten. Pasienten bes holde stillingen men undersøker apliserer et trykk i innadrotasjon mot pasientens distale underarm. Det skal ikke skje bevegelse i skulderleddet under testen.

Det kan være gunstig å be pasienten addusere albuen inn mot undersøkerens hånd under testen. Dette vil sikre at det ikke skjer en samtidig kontraksjon av abduktorene under testen (Kendall et al. 1993).

Tolkning

Tradisjonelt vurderes isometriske tester ut fra smertesvar oog kraft. Smerter, men god kraft peker mot tendinitt eller tendinose, mens smerter og nedsatt kraft peker mot partiell ruptur. Nedsatt kraft, men uten smerter peker mot totalruptur eller nevrologisk årsak til pasientens plager (Ombregt et al. 2003).

Infraspinatus og teres minor er de viktigste utadrotatorene (i tillegg til bakre deltoideus) (Kendall et al. 1993), og smerter ved isometrisk utadrotasjon peker mot affeksjon av en av disse strukturene (Solberg, 2002). I de aller fleste tilfellene er infraspinatus årsaken til pasientens plager (Ombregt, et al. 2003). Brookham et al. (2010) fant stor grad av supraspinatus aktivitet ved isometrisk utadrotasjon. Det kan være gunstig å be pasienten addusere albuen inn mot undersøkerens hånd under testen. Dette vil sikre at det ikke skjer en samtidig abduksjon under testen (Kendall et al. 1993).

Brookham et al. (2010) fant maksimal isolasjon av infraspinatus under sittende utadrotasjon med armen langs siden og 90 grader fleksjon i albuen. De fant at infraspinatus fikk en høyere aktiveringsgrad ved liggende utadrotasjon, men at den ble isolert like godt hvis testen ble gjort sittende.

Body Examination foreslår følgende tolkning av isometrisk utadrotasjon

• Smerter og eventuelt svakhet peker mot infraspinatus affeksjon. For sikrere diagnostisering bør testen kombineres med andre isometriske tester for skulderen.
• Det foreligger lite forskning om isometrisk testing. Likevel viser en lang klinisk tradisjon at isometriske tester har sin berettigede plass i undersøkelse av bevegelsesapparatet. Det er derimot viktig å se Isometrisk utadrotasjon i lys av en grundig anamnese og øvrige funn i den kliniske undersøkelsen.

Referanser

 

• Brookham RL, McLean L, Dickerson CR. Construct validity of muscle force tests of the rotator cuff muscles: an electromyographic investigation. Phys Ther. 2010 Apr;90(4):572-80. Epub 2010 Feb 4
• Kendall FP, McCreary EK, Provance PG (1993). Muscles testing and function. 4th ed. Baltimore Williams & Wilkins
• Ombregt L, Bisschop P, ter Veer HJ (2002): A system of ortopaedic medicine. 2. ed. Edinburgh: Churchill Livingstone
• Solberg AS (2002): Klinisk undersøkelse av nakke- skulder. Kristiansand: Høyskoleforlaget AS