Skrevet av manuellterapeut Roar Syltebø

Ett-bens hyperekstensjonstest er av Jackson og medarbeidere (1981) beskrevet som en test for diagnostisering av stressrelatert buepatologi og spondylolisthese. Den ene studien som er gjort på testen fant at den egner seg svært dårlig til dette.

Indikasjon

Testen er tradisjonelt brukt for diagnostisering av spondylolisthese og buepatologi. På bakgrunn av en studie utført i 2006 finnes det ingen indikasjon for å bruke testen.

Utførelse

Pasienten løfter det ene benet opp fra gulvet og ekstenderer samtidig i ryggen og bøyer seg så langt bakover som mulig uten å miste balansen. Deretter gjentas testen på motsatt side ved at pasienten løfter motsatt ben og lener seg bakover.

I Norsk fagtradisjon er det vanlig å beskrive testen utført med støtte av tester: Pasienten står med lik vekt på begge bena og terapeuten står på kne eller sitter bak med hendene på pasientens hoftekam. Pasienten løfter det ene benet samtidig som hun lener seg så langt bakover som mulig uten å miste balansen. Tester støtter pasienten og aksentuerer bevegelsen til korsryggen ved å skyve bekkenet litt ventralt (Juel, 2007; Solberg and Kirkesola, 2007).

Pasienten angir smertelokalisasjon hvis smerter provoseres.

Tolkning

Provokasjon av pasientenes smerter lumbalt på den samme side som det benet pasienten står på vurderes som positiv test. Ikke smerteprovokasjon når testen gjentas på kontralateral side forsterker tolkningen av testen som positiv. Positiv test kan peke mot spondylolisthese/ buepatologi (Jackson et al., 1981; Juel, 2007; Solberg og Kirkesola, 2007)

Bakgrunn

Ett-bens hyperekstensjons test brukes som en provokasjonstest for diagnostisering av buepatologi (stressrelatert patologi i pars interarticulares) og spondylolisthese. Tanken er at testen påfører fasettledd og buen skjærkrefter på standben-siden. Den første beskrivelsen vi har funnet av testen er Jackson og kolleger (1981). De samme forfatterne har skrevet flere tidligere artikler om buepatologi og spondylolisthese uten å nevne Ett bens hyperekstensjons test direkte (Wiltse et al., 1975). Med buepatologi medregner de stress reaksjoner i benvevet, fra tidlig stadiet til stressfraktur. Jackson og medarbeidere argumenterer for at Ett bens hyperekstensjonstest kan brukes for å diagnostisere pasienter med buepatologi alt i tidlig fase (Jackson et al., 1981).

Testens vitenskaplige kvaliteter

Masci og medarbeidere publiserte i 2006 en studie hvor de vitenskapelige kvalitetene til Ett bens hyperekstensjonstest ble vurdert. 71 pasienter ble rekruttert i studien. Alle disse ble undersøkt med scintigrafi. Av de 71 undersøkte pasientene ble 39 (50 pars interarticulares) diagnostisert til aktiv spondylolisthese. 11 pasienter hadde altså bilateral spondylolisthese. Alle pasientene ble også undersøkt med Ett bens hyperekstensjons test. Testens vitenskapelige kvaliteter ble vurdert for høyre og venstre side for seg.

Ett bens hyperekstensjons test ble funnet å ha en sensitivitet på 50/55 (ve/hø) og spesifisitet på 68/46 (ve/hø). Negativ predikasjonsverdi ble funnet å være 41/47 (ve/hø) og positiv predikasjonsverdi 41/54 (ve/hø) (Masci et al., 2006).

Forfatterne konkluderer med at Ett bens hyperekstensjons test ikke har noen verdi i diagnostisering av spondylolisthese, og ikke bør brukes i diagnostisering av pasienter (Ibid.).

Litteraturanalyser

Det har ikke lyktes Body Examination å finne litteraturstudier som har omtalt Ett bens hyperekstensjons test mer enn sumerisk (Standaert og Herring, 2000).

Body Examination foreslår følgende tolkning av Ett-bens hyperekstensjons test

• Ett bens hyperekstensjons test regnes som positiv ved provokasjon av pasientens aktuelle smerter på ipsilateral side (standbenets side).
• Testens vitenskapelige kvaliteter er vurdert i en studie fra 2006, og det ble funnet at den ikke egner seg for bruk til diagnostisering av pasienter da både sensitivitet og spesifisitet var svært dårlig.
• Testen kan brukes, men Body Examination anbefaler at den ikke vektlegges i diagnostisering av pasienter med korsryggsmerter.

Referanser

 

• Jackson DW, Wiltse LL, Dingeman RD, Hayes M. Stress reactions involving the pars interarticularis in young athletes. Am J Sports Med. 1981 Sep-Oct;9(5):304-12.
• Juel NG. (2007): Norsk fysikalsk medisin. 2. utg. Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS
• Masci L, Pike J, Malara F, Phillips B, Bennell K, Brukner P. Use of the one-legged hyperextension test and magnetic resonance imaging in the diagnosis of active spondylolysis. Br J Sports Med. 2006 Nov;40(11):940-6
• Solberg AS og Kirkesola G. (2007): Klinisk undersøkelse av ryggen 2. utg. Kristiansand: Høyskoleforlaget AS
• Standaert CJ, Herring SA. Spondylolysis: a critical review. Br J Sports Med. 2000 Dec;34(6):415-22.
• Wiltse LL, Widell EH Jr, Jackson DW. Fatigue fracture: the basic lesion is inthmic spondylolisthesis. J Bone Joint Surg Am. 1975 Jan;57(1):17-22.