Cross Body Adduction test

Skrevet av manuellterapeut Marius Lind Stenhaug

Cross body adduction test (CBAT) brukes primært til diagnostisering av acromioclavicularledd (AC-ledd) patologi (Cadogan et al., 2013; Chronopoulos et al., 2004; Park et al., 2009; Sciascia et al., 2012; Walton et al., 2004) og ble først beskrevet av McLaughlin I 1951 (McLaughlin, 1951) . Testens diagnostiske egenskaper har også blitt vurdert i forhold subacromial impingement syndrom (SAIS) (Caliss et al., 2000; Park et al., 2005). I litteraturen går testen under flere navn bl.a: Acromioclavicular, Horizontal og Cross Arm Test (Magee, 2007).

Indikasjon

Cross Body Adduction test er indisert ved lokaliserte ventrale skuldersmerter eller andre anamnestiske eller kliniske funn som gir misstanke om AC-ledds patologi.

Utførelse

Cross body Adduction Test utføres på følgende måte: Pasient står, terapeut flekterer pasientens strake arm til 90 grader i skulderleddet for så å addusere maksimalt. Testen kan også utføres aktivt og i sittende utgangsstilling (Magee, 2007).

Tolkning

Cross Body Adduction test (CBAT) tolkes som positiv ved lokaliserte smerter over AC-leddet (superiørt skulder) (Cadogan et al., 2013; Chronopoulos et al., 2004; Magee, 2007; van Riet and Bell, 2011). I studiene til Calis et al. 2000 og Park et al. 2005 som vurderte testens egenskaper for diagnotisering av subacromielt impingement syndrom (SAIS) ble smerter i skulder tolket som en positiv test (Calis et al., 2000; Park et al., 2005).

Anatomisk/biomekanisk bakgrunn

Park et al. gjennomførte i 2009 en studie på 40 friske personer hvor de sammenlignet de strukturelle endringene i AC-leddet ved flere provokasjonstester; CBAT, active compression test (O´brian compression test) og passive external rotation test. Testene ble vurdert opp mot ”hvilestilling”, hvorav subjekt satt med armene hvilende mot låret. Studien inkluderte 40 friske personer. Ved bruk av ultralyd så forfatterne på distansen mellom nedre del av clavicula og acromion (”deep joint space”) og distansen mellom superiøre kapsel og en linje ned mot ”deep joint space”.

Sammenlignet med hvile, var distansen mellom de to leddflatene minst ved CBAT (gjennomsnittlig 20.5% mindre), O´Brian compression test (17.3%) og passive external rotation test (4,2%). Det var ingen signifikant forskjell mellom CBAT og active compression test, men indikerer at disse tester gir større kompresjonskrefter i leddet.

Man så videre at det var større forflytning av leddkapsel ved CBAT (34.3%), active compression test (39.4%), og passive external rotation test (14.6%) (Park et al., 2009).

Intra- og inter-tester reliabilitet

Det har ikke lyktes Body examination å finne studier som evaluerer intra- og inter-tester reliabilitet av cross body adduction test.

Testens vitenskapelige kvaliteter

Vurdering av AC-ledd patologi

Forfatter
Sensitivitet
Spesifisitet
PPV
NPV
+LR
–LR
(Chronopoulos et al., 2004)
77%
79%
20%
98%
(Jia et al., 2009)
77%
79%
3.67%
(van Riet and Bell, 2011)
67%
(Cadogan et al., 2013)
63%
26%
13%
81%
0,86
1,39

Chronopoulos og kolleger gjennomførte i 2004 er retrospektivt case-controll studie som inkluderte 35 pasienter med isolert AC-ledd lesjon. Diagnosen ble satt på bakgrunn av lokalisert smerte over AC-leddet eller superiørt på skulder, ømhet rundt AC-leddet og smertereduksjon etter en lokalbedøvelse. Studien sammenlignet CBAT, active compression test og AC resisted extention test, som ble gjennomført pre-operativt. CBAT hadde en sensitivitet, spesifisitet, PPV og NPV på henholdsvis 77%, 79%, 20% og 98% (Chronopoulos et al., 2004).

Jia og medarbeidere publiserte i 2009 en retrospektive studie basert på innhenting av informasjon fra skulderpasienter i perioden fra 1995-2008. CBAT var en av testene som var blitt gjennomført pre-operativt. Studien oppgir ikke antall pasienter som ble inkludert for å evaluere CBAT, men oppgir en sensitivitet, spesifisitet og + LR på henholdsvis 77%, 79% og 3.67 for AC-ledds artrose (Jia et al., 2009).

Van Riet & Bell gjennomførte i 2009 en prospektiv studie som sammenlignet en ny test; Bell-van Riet (BvR) test med CBAT, active compression test, Paxions test, og Jacob´s test. Pasientene (n: 58) ble inkludert på bakgrunn av lokalisert ømhet rundt AC-ledd, en positiv AC-ledd provokasjonstest, samt negativ test etter injeksjon av lokal anestesi (lodocaine og corticosteroid). I Studien ble CBAT funnet å ha en sensitivitet på 67% (van Riet and Bell, 2011).

I en prospektive studie evaluerte Cadogan og medarbeidere (2013) de diagnostiske egenskapene til CBAT, active compression test, lokal AC-ledd ømhets test og Hawkins-Kennedy test) både individuelt og som Multi-test-samling. Fluroskpisk guidet lokal anestetika ble brukt som referanse test (80% reduksjon i AC-ledd symptomer). Totalt 153 pasienter ble inkludert i analysen. I Studien ble CBAT funnet å ha en sensitivitet, spesifisitet, PPV, NPV, +LR og –LR på henholdsvis 63%, 26%, 13%, 81%, 0,86 og 1,39. Forfatterne konkluderer med at tradisjonelle AC-ledd tester har begrensede diagnostiske egenskaper til å identifisere AC-ledd smerter som den dominante årsaken til smerter i primærehelsetjenesten. De anbefaler en kombinasjon av anamnetiske funn og andre kliniske funn som smerteutbredelse, skademekanisme, og passiv bevegelighet (Cadogan et al., 2013).

Vurdering av impingement (rotator-cuff skade).

Forfatter
Sensitivitet
Spesifisitet
PPV
NPV
+LR
–LR
(Caliº et al., 2000)
82%%
27,7%
73,7%
38,4%
(Park et al., 2005)
22,5%%
82%
69,3%
36,9%

Calis et al., 2000 evaluerte de diagnostiske egenskapene for subacromial impingement syndrom (SAIS) i et utvalg tester, deriblant CBAT. MR og subacromial injeksjon ble brukt som referansetest. Totalt 125 skuldre ble evaluert. Hawkins-Kennedy og Neer impingement test hadde høyest sensitivitet, hvorav drop arm test og Yergason test hadde høyest spesifisitet. CBAT hadde en sensitivitet, spesifisitet, PPV og NPV på henholdsvis 82%, 27,7%, 73,7% og 38,4% (Caliº et al., 2000). Forfatterne trekker frem den høye gjennomsnittsalderen på populasjon som bakgrunn for den ”høye” sensitiviteten, og lave spesifisiteten.

Tilsvarende gjennomførte Park et al., 2005 en studie (n:522) som sammenlignet de diagnostiske egenskapene for SAIS for et utvalg test. Også her ble CBAT inkludert. Her ble painful arc, Hawkins-Kennedy og Neer impingement test funnet å ha høyest sensitivitet. Infraspinatus muscle test, supraspinatus muscle test og drop-arm test høyest sensitivitet. CBAT hadde en sensitivitet, spesifisitet, PPV og NPV på henholdsvis 22,5%, 82,0%, 69,3% og 36.9% (Park et al., 2005).

Systematiske oversiktsartikler

CBAT har blitt inkludert i 2 systematiske oversiktsartikler; Hegedus et al., 2007 og Hegedus et al. 2012. Ingen av de systematiske oversiktene anbefaler CBAT som en diagnostisk test for AC-ledd patologi eller SAIS/rotator cuff-skade (Hegedus et al., 2007, 2012). Den systematiske oversikten fra 2007 fremhever at ømhet ved AC-ledd palpasjon kan brukes som en screening test for AC-ledd patologi når den er negativ pga. høy sensitivitet (1 studie) og at active compression test kan brukes til å inkludere en diagnose hvis positiv pga. høy spesifisitet (3 studier) (Hegedus et al., 2007) .

Body Examination foreslår følgende tolkning av cross body adduction test

  • Cross Body Adduction test tolkes som positiv for AC-ledds affeksjon ved provokasjon av smerter anteriort, lokalisert til AC-leddet.
  • Sensitiviteten og spesifisiteten er moderat (<80%), så en positiv test alene, er ikke nok til å diagnotisere AC-ledd patologi.
  • Vi anbefaler at testen brukes i kombinasjon med andre AC-ledd tester og med anamnetiske opplysninger (smertelokalisasjon, alder, traume) og andre funn i undersøkelsen (f.eks ømhet ved palpasjon).
  • Cross Body Adduction test anbefales ikke til bruk for å diagnotisere subacromielt impingement syndrom grunnet lav validitet, samt at det finnes andre og mer valide alternativer.

Referanser

 

 

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.