Bodyexamination

Crank test

Skrevet av manuellterapeut Tor Åge Baardsen

Crank test ble først beskrevet av Liu et al (1996) for å avdekke labrumskader i skulderen. Crank test ble brukt som en del av en undersøkelsesprosedyre de fant til å ha bedre sensitivitet og lik spesifisitet som MR-undersøkelse (Liu, Henry, & Nuccion, 1996, Liu, Henry, Nuccion, Shapiro, & Dorey, 1996)

Indikasjon

Crank test er indisert ved mistanke om labrumskader, smerte oppad i skulderen, særlig ved utadrotasjon og abduksjon (Bahr & Mæhlum, 2002), smerter ved aktivitet over skulderhøyde, kneppinger i skulder, instabilitet eller følelse av instabilitet (Donatelli, 2011,Musgrave & Rodosky, 2001).

Utførelse

Testen kan utføres i sittende eller ryggliggende. Terapeuten eleverer pasientens arm til 160* i scapulas plan og 90* fleksjon i albuen. Terapeuten legger så på et press i humerus lengderetning samtidig som armen roteres maksimalt i innadrotasjon og utadrotasjon (Liu, Henry, & Nuccion, 1996). I sittende stilling står terapeuten bak pasienten (Liu, Henry, & Nuccion, 1996, Solberg, 2002, Magee, 2007). I senere publikasjoner blir testen hovedsakelig utført i ryggliggende. Terapeuten står da på den involverte siden (Donatelli, 2011, Cook & Hegedus, 2012).

Tolkning

Crank test tolkes som positiv ved smerter og/ eller smertefulle kneppinger i skulderen ved rotasjonsbevegelsen, vanligvis utadrotasjon (Liu, Henry, & Nuccion, 1996, Donatelli, 2011, Magee, 2007, Solberg, 2002), eller ved reproduksjon av de symptomer pasienten opplever ved idretts- eller jobbrelatert aktivitet, som smerter og/ eller ”catching” (at leddet kjennes som det henger seg opp) (Liu, Henry, & Nuccion, 1996)

Insidens

Labrumskader, spesielt SLAP lesjon, finnes relativt hyppig hos unge aktive personer og det vil derfor være naturlig å ha dette i tankene når man undersøker og vurderer mulige diagnoser hos en pasient. Kampa & Claster (2005) fant at 39% av en militær poppulasjon hadde SLAP lesjon. SLAP lesjoner finnes også oftere hos idrettsutøvere med mye kast som tennis og baseball spillere (Abrams og Safran 2010).

Intertester reliabilitet

Walsworth et al (2008) testet intertesterreliabiliteten for flere labrumtester på 55 pasienter henvist til skulderoperasjon. Crank test viste lignende resultater som O`Briens og anterior slide test med Kappaverdi på 0.20 som tilsvarer ”litt” enighet (slight agreement) (Walsworth, Doukas, Murphy, Mielcarek, & Michener, 2008).

Testens vitenskapelige kvaliteter

Liu et al (1996) gjennomførte en studie på 62 pasienter som ble henvist til skulderkirurgi. Crank test hadde 91% sensitivitet, 93%spesifisitet, 94% positiv prediktiv verdi og 90% negativ prediktiv verdi målt opp mot artroskopi. Liu konkluderte med at Crank test oppfyller kravene for å være en nøyaktig klinisk test for å diagnostisere labrumskader preoperativt (Liu, Henry, & Nuccion, 1996). Cook & Hegedus (2012) har brukt verdiene her til å regne ut positiv likelihood ratio; 7.0 og negativ likelihood ratio; 0.1 (Cook & Hegedus, 2012).

Crank test har blitt undersøkt i mange studier etter dette uten å finne de samme høye statistiske verdiene. Generelt ser det ut til at crank test scorer bedre på spesifisitet enn sensitivitet. Med unntak av Liu et al er det Nakagawa et al (2005) sitt studie som viser høyest positiv likelihood ratio (+LR 2.1). Dette innebærer en liten endring i posttest probability og tilsvarer mer enn 15% økt sannsynlighet for at man har en labrumskade ved positiv crank test.
Se tabell:

Antall testet
Sensitivitet
Spesifisitet
PPV
NPV
Accuracy
+LR
–LR
Liu et al, 1996
62
91
93
94
90
7.0
0.10
Parentis, et al, 2006
132
8,7
82,6
9,5
81,1
0.50
1.10
Myers et al, 2005
40
35
70
75
29,2
44,4
0.87
2
Walsworth et al, 2008
55
61
55
1.35
0.71
Stetson & Templin, 2002a
65
46
56
41
61
1.04
0.96
Guanche & Jones, 2003
60
40
73
82
29
Nakagawa mfl., 2005
54
58
72
63
68
66
2.1
0.58
Michener et al, 2011
(SLAP II–V)
55
60
42
1.04
0.95
Mimori et al, 1999
32
83
100
87

Ikke alle av tallene i tabellen er hentet fra originalartiklene, noen er også hentet fra Cook & Hegedus (2012).

Stetson et al (2002) vurderte om Crank test og O`Briens test har evne til å gjenkjenne labrumskader på 65 pasienter og fant at en kombinasjon av positiv crank test med positivt MR kunne bedre spesifisiteten (67%) og positiv prediktiv verdi (60%) mens sensitiviteten fortsatt var lav (45%) (Stetson & Templin, 2002a)

Walsworth et al (2008) vurderte testene O`Brien, Crank og anterior slide samt elementer fra anamnesen som inkluderte historien om et skuldertraume og opplevelsen av klikking/knepping i skulderen. Den mest spesifikke kombinasjonen av tester var historie med klikking/knepping i skulderen og positiv anterior slide test. Den nest mest spesifikke kombinasjon var positiv anterior slide test og positiv crank test (spesifisitet; 91%, +LR 3,75). Disse kombinasjonene vil være gode for å bekrefte en labrumskade (”ruling in”). For å utelukke labrumskade var fravær av klikking/knepping samt negativ crank test den mest sensitive kombinasjonen (sensitivitet; 89%, -LR; 0,31). Walsworth og medarbeidere konkluderte med at en kombinasjon av elementer fra anamnesen og de kliniske testene antydes å være mer klinisk nyttig enn de individuelle testene alene (Walsworth, Doukas, mfl., 2008).

Michener et al (2011) gjorde en vurdering av active compression, anterior slide og crank test samt informasjon om akutt traume og knepping/klikking i skulderen. Materialet de har brukt ser ut til å være basert på samme materialet som Walsworth et al (2008). Michener og medarbeidere delte materialet i to grupper; SLAP I gruppe og SLAP II-IV gruppe. Funnene ble så plottet inn i en Receiver operating curve (ROC). For SLAP I gruppen ga ingen av de enkeltstående parametre eller kombinasjon av parametre verdier som ga klinisk betydning. For SLAP II-V gruppen ga både historie med klikking/ knepping i skulderen og anterior slide test verdier som kan vurderes som klinisk relevante. Ved kombinasjon av ulike tester var det kun kombinasjonen av klikking/ knepping i skulder og anterior slide test som gav klinisk relevante verdier (+LR 6.0 når begge var positive). Verdier for de andre kombinasjonene er ikke oppgitt (Michener, Doukas, Murphy, mfl., 2011).

Oversiktsartikler og meta-analyser

Dessaur & Magarey (2008) gjorde en systematisk litteraturgjennomgang av tester for å diagnostisere en SLAP lesjon. 17 studier ble inkludert, hvorav 7 vurderte crank test. 4 av disse 7 studiene ble vurdert å ha høy kvalitet. Dessaur & Magarey viser til at resultatene fra de ulike studiene er variable og at det ikke er noen av testene som alene er sensitive og spesifikke nok til å kunne bedømme tilstedeværelsen eller fraværet av en SLAP lesjon (Dessaur & Magarey, 2008).
Hegedus et al (2008) har også gjort en omfattende gjennomgang av kliniske tester for skulderen. De samme 7 studiene av crank test som ble inkludert i Dessaur & Magarey (2008) sin oversiktsartikkel ble inkludert i denne. Konklusjonen var også tilsvarende; resultatene for crank test var inkonsitente og gir ikke inntrykk av å kunne bekrefte eller avkrefte en labrumskade (E. J. Hegedus mfl., 2008).

Meserve et al (2009) gjorde en meta-analyse av tester for SLAP lesjon. 5 av studiene vurderte crank test. Dette var de samme testene som ble inkludert i de tidligere beskrevne oversiktsartiklene. Meserve et al vurderte fire ulike tester; active compression, anterior slide, crank og Speeds test. Resultatene ble plottet inn i en ”reciever operating characteristic” (ROC-kurve). Active compression, crank og speeds test kom bedre ut enn anterior slide test og hadde bedre ROC-curve. Active compression test kom best ut men det var ingen signifikante forskjeller mellom disse tre testene. Crank test ble vurdert som andrevalg som test for å bekrefte en SLAP lesjon. Positiv crank og speeds test ga en sterk indikasjon på SLAP lesjon, men ingen av testene ble regnet som gode for å utelukke en SLAP lesjon (Meserve, Cleland, & Boucher, 2009).

Munro & Healy (2009) gjorde en systematisk gjennomgang av 15 studier for labrumtester. Tre studier av crank test ble funnet å ha tilstrekkelig kvalitet til å bli inkludert i en meta-disk analyse med vurdering av Likelihood ratio og ROC-kurve. Disse studiene var Liu et al, 1996, Mimori et al, 1999 og Stetson & Templin 2002. Crank test var den testen som kom best ut av de vurderte testene med overbevisende til sterk diagnostisk nøyaktighet. De vektlegger på den andre siden at det er svært varierende resultat når flere studier sammenlignes og at det derfor er behov for ytterligere studier av høy kvalitet (Munro & Healy, 2009).

Cook & Hegedus (2012) gir i sin bok crank test en ”utility score” 2 som tilsvarer moderat støtte for bruk av testen (Chad Cook & Hegedus, 2012).

Body Examination foreslår følgende tolkning av crank test

  • Smerter og/ eller smertefulle kneppinger i skulderen ved rotasjonsbevegelsen, vanligvis utadrotasjon, eller ved reproduksjon av de symptomer pasienten opplever ved idretts- eller jobbrelatert aktivitet, som smerter og/ eller ”catching” (at leddet kjennes som det henger seg opp) peker mot labrumlesjon, vanligst øvre fremre del av labrum.
  • Fravær av ovenforstående testresultat peker mot annen årsak til plagene enn labrum.
  • Ingen enkelt test er både sensitiv og spesifikk nok til at den alene kan gi en klar diagnose for en labrumskade. Crank test har i enkeltstudier vist meget sterke resultater for både sensitivitet og spesifisitet men disse resultatene har ikke blitt reprodusert i senere studier. Testen bør derfor brukes og tolkes med forsiktighet.
  • Det anbefales at tentativ diagnose baseres på et utvalg av tester for å utelukke andre mulige diagnoser samt viktige elementer fra anamnesen. En studie av relativt høy kvalitet viste at kombinasjonen anterior slide test og crank test gav en spesifistet på 91% og +LR 3,75 når begge var positive. Samme studie viste at fravær av knepping/ klikking i skulderen og negativ crank test vil styrke mistanken om annen årsak til plagene (sensitivitet; 89%, -LR; 0,31).
  • Labrumskader, spesielt SLAP lesjon, finnes relativt hyppig hos unge aktive personer og det vil derfor være naturlig å ha dette i tankene når man undersøker og vurderer mulige diagnoser hos en pasient.
  • Det er gjort noen få studier på intertester reliabilitet. Disse har kun vist ”litt” enighet (K: 0.20).

Referanser

 

 

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.