Skrevet av manuellterapeut Roar Syltebø

Kieblers hudrulletest kalles også Kieblers test eller bare hudrulle test. Testen er beskrevet av M. Kiebler i 1958. I tillegg er den gjengitt i flere lærebøker i undersøkelsesteknikk for bevegelsesapparatet (Solberg og Kirkesola 2007; Buckup 2004). Testen er utviklet for å teste hudens forskyvbarhet som indikasjon på underliggende patolog.

Indikasjon

Kieblers hudrulletest kan brukes som en test for å vurdere hudens forskyvbarhet. Flere fagbøker angir at hudens forskyvbarhet endres ved affeksjon av strukturer som referer smerte til det aktuelle hudområdet, og mistanke om affeksjon av disse strukturene kan være indikasjon for Kieblers hudrulletest. Kieblers hudrulletest kan være indisert både ved affeksjon av mellomhvirvelskive, fascettledd, muskulatur og viscera.

Utførelse

Kieblers hudrulletest utføres ved å samle en hudfold mellom tommel og peke- og langfinger og å rulle denne hudfolden i ulike retninger ved at peke- og langfingrene “går” bortover huden og drar hudfolden etter seg (Solberg og Kirkesola 2007; Buckup 2004).

Tolkning

I følge Solberg og Kirkesola (2007) skal vevskonsistens og hudens forskyvbarhet registreres. Endring i hudens konsistens og forskyvbarhet kan i følge de samme forfatterne skyldes en “…lokal patologisk tilstand eller trofiske forandringer. Smerter og ømhet kan skyldes lokale forhold eller være referert fra andre strukturer.”(Solberg og Kirkesola, 2007, s 90). I følge Buckup (2004) vil huden i områder med hyperalgesi være mindre smidig og vanskeligere å løfte og rulle. Den samme forfatteren hevder områder med hyperalgesi , hyperton muskulatur og autonom dysfunksjon peker mot affeksjon av facettledd eller discogen affeksjon (Buckup, 2004).

I følge Simons, Travell og Simons (1998) blir huden paraspinalt ofte øm og får nedsatt forskyvbarhet ved affeksjon av segmentell, paraspinal muskulature (D. G. Simons, Travell, og L. S. Simons 1998).

Ved visceral affeksjon refereres ofte smerte til hud og muskulatur. Det kan da oppstå hyperalgesi og endring i hudens sirkulasjon i referanseområdet (Brodal 2007). De forskjellige indre organene har hver sine referanseområder. Undersøkelse av huden og dens forskyvbarhet kan dermed tenkes å kunne lede den kliniske undersøkelsen mot riktig diagnose. Vi har derimot ikke funnet litteratur som støtter dette, og det trengs forskning som kan avklare om vår antagelse er rimelig.

Body Examination foreslår følgende tolkning for testing av Kiebler hudrulletest:

• Nedsatt forskyvbarhet og smidighet i huden kan peke mot affeksjon av en struktur som refererer smerter til det aktuelle hudområdet.
• Discogen patologi, facettleddsaffeksjon og trigger punkter i paraspinal muskulatur er pekt på i litteraturen, men også viscera kan tenkes å gi positiv Kiebler test i referanseområdet.
• Det mangler forskning på Kiebler test. De artiklene som er henvist til i den litteraturen vi har funnet er fra 50, 60 og 70-tallet. Dette er litteratur som ikke vi har greid å oppdrive. Vi har ikke funnet studier som utforsker Kieblers hudrulletest sine vitenskaplige egenskaper som validitet, reliabilitet, sensitivitet, spesifisitet, osv.

Referanser

 

• Brodal, Per. (2007): Sentralnervesystemet. 4. utg. Oslo: Universitetsforlaget AS
• Buckup K (2008): Clinical Tests for the Musculoskeletal System: Examinations – Signs – Phenomena. Stuttgart: Thieme
• Simons DG, Travell JG, Simons LS. (1999): Travell & Simons’ Myofascial Pain and Dysfunction The Trigger Point Manual, Vol. 1. Upper Half of Body. Philadelphia: Lippincott Williams & Wilkins
• Solberg AS og Kirkesola G. (2007): Klinisk undersøkelse av ryggen 2. utg. Kristiansand: Høyskoleforlaget AS