Bodyexamination

Hawkins Test / Hawkins-Kennedy test

Skrevet av manuellterapeut Roar Syltebø

Hwakins test er første gang beskrevet av Hawkins og Kennedy i 1980. Testen er designet for å provosere subacromielle strukturer mot acromion og det coracoacromiale ligament. Teste er i flere studier fått høy sensistivitet for subacromielt impignment men med veldig variende resultater på spesifisitet. Gjøres testen sammen med flere andre tester som Neer, Speed, Yergason Horisontal abduksjonstest, drop arm, og painful arch oppnår en samlet høy spesifitet men lav sensitvitet for SIS. Flere mener denne testen er dårlig til å stille konkret diagnose, mens den kan være nyttig for å inkluder smerter i subacromionale rom, og rotatorcuff.

Indikasjon

Smerte i skulderregion med eller uten stråling til skulderbue eller arm. Smertene kan variere i stor grad fra diffuse smerter til spisse smerter, skytende og med evt følelse av stråling ned i arm.

Utførelse

Testen gjennomføres med pasienten sittende. Terapeuten står ved siden av eller bak pasienten. Pasientens scapula stabiliseres, og armen abduseres av undersøkeren til 90 grader. Samtidig holdes albuen 90 grader flektert og full innadrotasjon i skulderen. Undersøker gir ekstra kraft i innadrotasjon. Testen kan gjennomføres med armed horisontalt abdusert i flere forskjellige posisjoner.

Tolkning

Hawkins test er første gang beskrevet av Hawkins og Kennedy i 1980. Testen er designet for å provosere subacromielle strukturer mot acromion og det coracoacromiale ligament. Hawkins test er en smerteprovokasjonstest. Reproduksjon av pasientens kjente smerte subacromielt og venterolateralt på skulderen gir en positiv test. Undersøkelsen er i seg selv ubehagelig for de fleste. Ubehag og smerte lokalisert andre steder eller beskrevet som ikke-gjenkjennbar av pasienten gir ikke positiv test.

Johansson og Ivarson (2009) undersøkte inter– og intratester reliabiliteten til Neers test, Hawkins test, Jobe supraspinatus test og patte manøver. De fant svært god reproduserbarhet for alle testene med en kappa koefisient på mellom 0,91 og 1,0.

Calis (2000) fant en sensitivitet på 92,1% og spesifisitet på 25,0% for diagnostisering av subacromielt impingement syndrom. De 120 pasientene (125 skuldrene) i studien ble grupert i tre grupper i henhold til stadiene av rotatorcuff affeksjon definert av Zlatkin et al. (1989). Gruppe 1: økt signalstyrke uten irregularitet eller rupturering av senene. Gruppe 2: økt signalstyrke med irragularitet og partiell slitasje av senen. Gruppe 3: Total ruptur av supraspinatussenen (Calis et al 2000).

Sensitivitet, spesifisitet og predikasjonsverdier for Hawkins test for de forskjellige gruppene av subacromielt impingement syndrom.

Gruppe 1
Gruppe 2
Gruppe 3
Sensitivitet
95,2
87,5
100
Spesifisitet
30,7
23,0
35,7
Nøyaktighet
59,5
64,8
73,5
Positiv predikasjonsverdi
52,6
67,7
68,9
Negativ predikasjonsverdi
88,8
50,0
100,0

Park et al. (2005) fant en sensitivitet på 71,5% og en spesifisitet på 66,3% for diagnostisering av subacromielt impingement syndrom. Positiv predikasjonsverdi ble funnet å være 79,7% og negativ predikasjonsverdi 55,7% Pasientene ble subgrupert i tre grupper avhengig av alvorlighetsgrad. Gruppe 1 er pasienter med rotatorcuff affeksjon og bursitt, men uten cuff–rupturer. Gruppe 2 er pasienter med partiell ruptur av rotatorcuffen, og gruppe tre pasienter med totalruptur av rotatorcuff muskulatur.

For gruppe 1, 2 og 3 fant park et al. (2005) en sensitivitet på henholdsvis 75,7%, 75,4% og 68,7%. Spesifisiteten ble funnet å være 44,5% for gruppe 1, 44,4% for gruppe 2 og 48,3% for gruppe 3.

McDonald et al. (2000) undersøkte Sensitivitet og spesifisitet for Neers test og hawkins test for diagnositsering av subacromiell bursitt eller rotatorcuff patologi. For Hawkins test ble det funnet en sensitivitet på 92% og spesifisitet på 44% for diagnostisering av subacromiell bursitt. For rotatorcuff patologi ble det funnet en sensitivitet på 88% og spesifisitet på 43%.
MacDonald et al. (2000) vurderte også de to testene samlet og fant en svært høy negativ predikasjonsverdi på 96% for subacromiell bursitt og 90% for rotatur cuff patologi.

Cook og Hegedus (2008) presenterer Hawkins test også som en test for superior labrum ruptur, men i følge de studiene som er presentert egner den seg dårlig til dette (Cook og Hegedu, 2008, s94). Vi ser derfor ingen grunn til å bruke Hawkinss test til annet enn det den er ment som: en test for subacromielt impingement.

Hegedus et al. (2012) gjennomførte en meta analyse av en rekke skuldertester. Blant annet Hawkins test. I denne metaanalysen ble det funnet en sensitivitet på 79% og en spesifisitet på 59% for Hawkins test for å diagnostisere subacromielt impingement.

Body Examination foreslår følgende tolkning av Hawkins test:

Smerter som provoseres anterolateralt i skulderen og som gjenkjennes av pasientens som de aktuelle plagene peker mot subacromielt impingement syndrom.

Hawkins test er svært sensitiv men lite spesifikk og vi foreslår å bruke den sammen med Neers test og aktiv abduksjon skulder som screening for subacromielt impingement syndrom. Deretter bør undersøker fortsette undersøkelsen med mer spesifikke tester for videre å klargjøre vevsdiagnosen.

Referanser

 

 

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.