Skrevet av manuellterapeut Tor Åge Baardsen

Cervikal traksjonstest er en avlastningstest som brukes ved mistanke om cervikal radikulopati som årsak til utstrålende smerter i skulder og arm. Ved positiv cervikal traksjonstest er det høy sannsynlighet for at en nerverotskompresjon er årsaken til pasientens plager.

Indikasjon

Cervikal traksjonstest utføres ved mistanke om cervikal radikulopati/ nerverotskompresjon som årsak til smerter i skulder og arm. Testen er enkel og rask å utføre og Body Examination anbefaler at testen brukes rutinemessig.

Utførelse

Pasienten ligger på rygg. Undersøkeren griper om pasientens hode occipitalt med èn hånd mens den andre hånden holder under pasientens hake. Undersøkeren gir så et lett drag i aksial retning (Viikari-Juntura et al., 1989; Wainner et al., 2003; Cook and Hegedus, 2012). Testen kan også utføres med pasienten i sittende utgangsstilling og samme håndgrep (Magee, 2007). Testen er også beskrevet med pasienten sittende der undersøkeren står bak pasienten. Undersøkeren griper så om pasientens hode med en hånd på hver side occipitalt (Solberg, 2002).

Magee (2007) beskriver i tillegg muligheten for at pasienten under testen abduserer skulderen på affisert side.

Tolkning

Pasientens symptomer må vurderes før testen og evalueres under testen. Har pasienten utstrålende smerter som avtar eller forsvinner under Cervikal traksjonstest vil dette kunne skyldes kompresjon av en nerverot som avlastes (Solberg, 2002; Magee, 2007). Ytterligere lindring av symptomer ved abduksjon i skulder indikerer dette også affeksjon av nerverot (Magee, 2007). Opplever pasienten en forverring av aktuelle smerter under testen kan det indikere drag på en sensitivisert nerverot eller drag på lokale strukturer i nakke (Solberg, 2002).

Anatomisk/biomekanisk bakgrunn

På starten av 1940 tallet ble det oppmerksomhet rundt ”cervical radiculitis” på grunn av cervikale disk-prolaps (Scoville and Spurling, 1944; Tong et al., 2002). Radikulopati defineres som en tilstand i en nerverot (i dette tilfelle cervikal nerverot) der et cervikalt diskprolaps eller andre tilstander som tar plass resulterer i en nerverotinflammasjon, inneklemming eller begge deler (Wainner et al., 2003). Grunnet denne kompresjonen av nerveroten medfører en radikulopati smerter og/ eller sensorimotoriske endringer (Caridi et al., 2011).

Takasaki og kollegaer gjorde i 2009 en vurdering med funksjonell MR for å se en endring av størrelsen på foramen intervertebrale fra C4-Th1 ved Cervikal traksjonstest, Cervikal kompresjonstest og Spurlings test, såkalt ”foraminal cross-sectional area” (FCSA). De fant at Cervikal traksjon test ga signifikant økning i FCSA på alle cervikale nivå. Økningen tilsvarte 120% av kontrollmål. 23 asymptomatiske personer ble undersøkt i studiet (Takasaki et al., 2009).

Intra- og inter-tester reliabilitet

Bertilson og kollegaer (2003) undersøkte intertester reliabiliteten for blant annet Cervikal traksjonstest. To klinikere undersøkte 100 pasienter med nakke eller skuldersmerter med/uten utstrålende smerter i overekstremitetene. Cervikal traksjonstest hadde en prevalens for positiv test på 33-37 prosent. De to klinikerne hadde en total enighet på 82-90 prosent. Cervikal traksjonstest hadde Kappaverdi 0.63-0.80, noe som tilsvarer betydelig enighet (Bertilson et al., 2003).

Wainner og kollegaer (2003) vurderte intertesterreliabiliteten til ulike nakketester på 50 forsøkspersoner. Cervikal traksjons test var den testen som viste høyest reliabilitet med kappaverdi 0.88 som er tilnærmet perfekt enighet (Wainner et al., 2003).

Testens vitenskapelige kvaliteter

Validiteten til Cervikal traksjonstest er blitt undersøkt i noen få studier. I studiet til Wainner og kollegaer (2003) som er nevnt ovenfor gjorde de også en vurdering av validiteten til de ulike nakketestene. Denne delen av studiet inkluderte 82 pasienter med mistanke om cervikal radikulopati eller carpal tunnel syndrom. Cervikal traksjonstest viste sensitivitet på 44 prosent, Spesifisitet 90 prosent, negativ likelyhood ratio 0,62 og positiv likelyhood ratio 4,4 (Wainner et al., 2003). De så også på hvilke kombinasjoner av tester som økte sannsynligheten for å gjenkjenne en cervikal radikulopati. De fant at ved å kombinere 4 av de beste enkelttestene kunne man øke spesifisiteten til 94 eller 99 prosent om tre eller alle fire testene var positive. Dessverre forble sensitiviteten lav (Wainner et al., 2003).

Viikari-Juntura og kollegaer (1989) testet 69 pasienter og vurderte Cervikal traksjonstest for cervikal nerverots kompresjon med myelografi som kontroll. I dette studiet fant man at testen plukket opp i underkant av halvparten av tilfellene med en sensitivitet på 40 prosent. Spesifisiteten var 100 prosent i dette studiet (Viikari-Juntura et al., 1989).

Systematiske oversiktsartikler

Det har ikke lykkes Body Examination å finne noen oversiktartikler som har vurdert Cervikal traksjonstest.
I boken ”Orthopedic Physical Examination Tests” har Cook & Hegedus (2012) gitt Cervikal traksjonstest en “utility score” på 2, noe som tilsier moderat støtte for bruk av testen (Cook and Hegedus, 2012).

Body Examination foreslår følgende tolkning av Cervikal traksjonstest

• Cervikal traksjonstest er en avlastninstest og regnes som positiv om testen reduserer/lindrer utstrålende smerter og nevrologiske symptomer i overekstremiteten.
• Cervikal traksjonstest har vist betydelig intertester reliabilitet i flere studier.
• Cervikal traksjonstest har vist høy spesifitet i flere studier.
• Cervikal traksjonstest har vist lav sensitivitet i flere studier.
• Body Examination anbefaler at Cervikal traksjonstest brukes i undersøkelsen ved mistanke om cervikal radikulopati/nerverotskompresjon. Siden testen har lav sensitivitet anbefales det at undersøkelsen også inkluderer mer sensitive tester som for eksempel Upper limb tension test A/ Nervestrekk test for nervus medianus.

Referanser

 

• Bertilson BC, Grunnesjö M, Strender LE. Reliability of clinical tests in the assessment of patients with neck/shoulder problems-impact of history. Spine (Phila Pa 1976). 2003 Oct 1;28(19):2222-31.
• Caridi JM, Pumberger M, Hughes AP. Cervical radiculopathy: a review. HSS J. 2011 Oct;7(3):265-72. Epub 2011 Sep 9.
• Cook CE, Hegedus EJ (2012): Orthopedic Physical Examination Tests: An Evidence-Based Approach (2nd Edition).New Jersey: Prentice Hall
• Magee DJ. (2007): Orthopedic physical assessment. Philadelphia: W.B. Saunders Company
• Rubinstein SM, Pool JJ, van Tulder MW, Riphagen II, de Vet HC. A systematic review of the diagnostic accuracy of provocative tests of the neck for diagnosing cervical radiculopathy.Eur Spine J. 2007 Mar;16(3):307-19. Epub 2006 Sep 30.
• Scoville WB, Spurling RG. Lateral rupture of the cervical intervertebral disc. Surgery, Gynecology and Obstetrics. 1944;78:350-8
• Solberg AS (2002): Klinisk undersøkelse av nakke- skulder. Kristiansand: Høyskoleforlaget AS
• Takasaki H, Hall T, Jull G, Kaneko S, Iizawa T, Ikemoto Y. The influence of cervical traction, compression, and spurling test on cervical intervertebral foramen size. Spine (Phila Pa 1976). 2009 Jul 15;34(16):1658-62
• Viikari-Juntura E, Porras M, Laasonen EM. Validity of clinical tests in the diagnosis of root compression in cervical disc disease. Spine (Phila Pa 1976). 1989 Mar;14(3):253-7.
• Wainner RS, Fritz JM, Irrgang JJ, Boninger ML, Delitto A, Allison S. Reliability and diagnostic accuracy of the clinical examination and patient self-report measures for cervical radiculopathy.Spine (Phila Pa 1976). 2003 Jan 1;28(1):52-62.