Aktiv trunkusrotasjon

Skrevet av manuellterapeut Roar Syltebø

Aktiv trunkusrotasjon er en av de aktive generelle funksjonsprøvene for ryggen. Disse prøvene utføres tidlig i undersøkelsen for å gi et generelt bilde av pasientens smertetilstand, evne og vilje til å bevege og generell bevegelighet i columna. Aktiv trunkusrotasjon brukes både ved rygg og nakkeplager.

Indikasjon

Aktiv truncusrotasjon er indisert ved smerter i ryggen eller andre plager som terapeuten mistenker har sammenheng med hofte eller columna. Dette kan være radiculopati eller refererte smerter til underekstremitetene eller oppover columna.

Utførelse

Pasienten står med ca en fotlengde avstand mellom bena og roterer overkroppen så langt hun kommer. Bevegelsen initieres ovenfra og skal gjennomføres i en rolig bevegelse uten rykk og napp. Pasienten stopper i ytterstilling et sekund før hun returnerer til utgangsstilling. Testen bør gjennomføres mens pasienten inspiseres bakfra.

Tolkning

Pasienten generelle evne og vilje til å bevege gir en indikasjon på hvor smertepåvirket hun er, og om rotasjon av columna provoserer pasientens plager. Kliniker observerer bevegelsen i de forskjellige avsnittene av columna. Dette kan gi en indikasjon på om noen områder av columna er mer eller mindre bevegelige enn andre og hvilke segmenter som er affisert og årsak til pasientens plager. Hvis pasientens smerte provoseres eller avlastes i løpet av testen bes pasienten angi hvor smerten er lokalisert og hvordan den arter seg. Dette kan gi en indikasjon på lesjonens art og hvilke vev som påvirkes av testen. Vanlig rotasjonsutslag lumbalt er 3–18°, thoracalt rotasjonsutslag er mellom 35 og 50 grader (DJ Magee, 1997).
I følge Solberg og Kirkesola (2007) kan deviasjon, endret tempo eller avvergereaksjon skyldes smerter eller dysfunksjon eller nedsatt koordinasjon. Smerter kontralateralt kan være forårsaket av strekk av muskulaturen, viscera, ligamenter, mellomvirvelskiver, nerverøtter og leddkapsler. Smerter ipsilateralt  kan være forårsaket av kompresjon av bueledd, mellomvirvelskiver, viscera, nerverøtter, bløtvev eller iliosacral leddet.
Det er kjent at ytre tredel av mellomvirvelskivene er tettest innervert (Bogduk, 2005, fagan et al. 2003, Zhang et al. 2009).  I tillegg til mellomvirvelskiven i seg selv er innervert inneholder nucleus pulposus nevropeptider som forårsaker en inflamatorisk prosess og gir smerter når de kommer i kontakt med nerveendinger i ytre del av disken og de omkringliggende strukturene (Bogduk, 2005, Ozawa et al 2006). Dette kan tyde på at diskogen smerte oppfattes som en inflamatorisk verk enten unilateralt eller bilateralt, alt etter lesjonens lokalisasjon (Zhang et al. 2009). Diskogen smerte er også lokalisert mer sentralt enn smerte fra fasettledd eller Is–leddet (Depalma et al. 2011)
Dura er multisegmentelt innervert med nosiseptive nervefibere både fra segmenter over og under det som påvirkes (Bogduk, 2005, Kallakuri et al, 1998, Ombregt et al., 2003). Dette gir en multisegmentell smerte lumbalt, i sete og nedover underekstremitetene enten unilateral eller bilateral ved duralt betingede smerter (Ombregt et al., 2003).
Iliosacral leddet gir lokale smerter i samme sides sete og noe nedover låret. Smertene er mest intense lokalt i IS–leddet, og kan oftest angis forholdsvis presist (Jung et al., 2007, Fortin og Falco, 1997)
Body Examination foreslår følgende tolkning av aktiv trunkusrotasjon:
Økt bevegelighet i deler av columna peker mot segmentell hypermobilitet i dette området.
Nedsatt bevegelighet i deler av columna peker mot segmentell hypomobilitet på dette området.
Lokale smerter ipsilateralt peker mot Fasettleddsartrose.
Difuse smerter lumbalt som brer seg ned mot sete peker mot Diskogen affeksjon.
Smerter lokalisert ipsilateralt i sete og mulig brer seg noe nedover samme sides lår peker mot IS–ledds affeksjon.
Smerter som er upåvirket av alle de aktive generelle funksjonsprøvene peker mot annen smerteårsak enn korsryggen.

Referanser

 

 

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.