Bodyexamination

Aktiv fleksjon skulder

Skrevet av manuellterapeut Tor Åge Baardsen

Aktiv fleksjon er en spesiell funksjonsprøve. Dvs den tester ikke pasienten ADL–evne men tester alle anatomiske strukturer som er involvert i bevegelsen. Testen kan forsterkes med å gi motstand underveis, eller å øke antall gjentagelser. Den kan også kombineres med avlastning i en eventuell smertefri posisjon for å se om det gir smertelette. Undersøkelsen vil påvirkes av pasientens vanemønster og evt anatomiske avvik.

Indikasjon

Aktiv fleksjon skulder er indisert som en del av de innledende aktive prøvene ved alle skuldersmerter, samt ved funksjonsvurdering. Aktiv fleksjon bør også gjøres som en screening ved plager i tilstøtende ledd som nakke, thoracal og albue.

Utførelse

Pasienten står med armene ned langs siden, fører armene fremover og flekterer til ytterstilling i skulderleddet med strake albuer. Undersøker registrerer utslag og gjennomføring og pasienten beskriver smerteintensitet, smertelokalisering og i hvilken del av bevegelsesbanen. Alternativt kan testen gjøres sittende. Testen kan forsterkes ved å gi motstand underveis, eller å øke antall repetisjoner. Den kan også kombineres med avlastning i hele eller deler av bevegelsesbanen for bedre å vurdere årsaken til pasientens plager. Undersøkelsen vil påvirkes av pasientens vanemønster og evt anatomiske avvik.

Tolkning

Aktiv fleksjon skulder tolkes ut fra smerteprovokasjon, smertelokalisasjon, hvordan bevegelsen gjennomføres og bevegelsesutslaget.
Solberg (2002) postulerer at nedsatt bevegelsesutslag kan skyldes forkortet bløtvev i thorax, skulderbue eller arm, patologi i selve skulderleddet, stivhet i thorax eller irritert nervevev. Videre kan glenohumeral leddet luxere ved fleksjon etter gjentatte luxasjoner og multidireksjonell instabilitet. Deviasjon kan komme av nevromuskulær dysfunksjon, være mekanisk eller skyldes smerter. Avvik i scapulas bevegelse under bevegelsen kan skyldes subacromielt impingement syndrom, nevromuskulær dysfunksjon eller parese av serratus anterior. Smertebue mellom 70 og 120 grader kan skyldes subacromielt impingement, mens smerter de siste 30 gradene av bevegelsen kan skyldes acromioclaviculær ledds affeksjon (Solberg, 2002, s94–95).
Fayad et al. (2005) definerer nedsatt bevegelighet i skulderleddet til aktiv fleksjon og ⁄ eller abduksjon i skulderen til under 160 grader. Teoretisk utslaget i skulderfleksjon er opp mot 180 grader. Nordin og Frankel (2001) angir gjennomsnitlig utslag til 167 grader for menn og 171 grader for kvinner. Bevegeligheten avhenger av thoracal kurvatur, bevegeligheten i skulderbuen og i glenohumeral leddet (Neumann, 2002). McClure et al. (2006) fant at gjennomsnitlig utslag hos funksjonsfriske var 163,5 grader, mens en gruppe med subacromielt impingement syndrom hadde et gjennomsnitlig utslag på 144,6 grader. Det ble også funnet noe mer medbevegelse av scapula og clavicula i pasientgruppen. Studien til McClure et al (2006)  bestod av en pasientgruppe på 45 personer og en like stor kontrollgruppe.
Fayad et al. (2005) brukte aktiv og passiv skulderfleksjon, skulderabduksjon og utadrotasjon for å stille diagnosen Frozen shoulder. De tre aktive og passive testene nedsatt med over 50% sammenlignet med uafisert side og normale rtg funn ble regnet som diagnostisk for Frozen shoulder.
Scibek et al. (2007) fant endret bevegelse i scapula grunnet smerter i glenohumeral leddet hos 15 pasienter med ruptur i full tykkelse av rotatorcufffen. De fant at endring i scapulas bevegelse endret seg etter smertelindring, og konkluderte med at en del av den kompensatoriske bevegelsen i scapula var forårsaket av smertene.
Hayes et al. (2001) undersøkte inter– og intratester reliabiliteten for 5 metoder å måle bevegelsesutslaget i skulderen. De fant at undersøkerens vurdering av aktive utslag var like reliable som mer sofistikerte målemetoder som gonometer og still–bilde vurdering av utslaget. intertester målingene hadde standard feilmålinger på mellom 14 og 25 grader og intratester målingene hadde standardavvik på 11 – 23 grader.
Neumann (2002) anngir serratus anterior og nedre trapezius som de to musklene som roterer scapula ved elevasjon av armen, uavhengig av bevegelsesplan. Escamilla et al. (2009) fant høy til svært høy serratus anterior aktivitet ved aktiv fleksjon i skulderleddet. En av de viktigeste funksjonene til serratus anterior er å være dynamisk stabilisator av scapula under bevegelse av armen (Neumann, 2002). Det er derfor ikke urimelig å anta, som Solberg (2002) postulerer, at parese av serratus anterior vil føre tin vinging av scapula under aktiv fleksjon i skulderleddet.
Vi har ikke funnet dokumentasjon på aktiv fleksjon i skulderen brukt som ac–ledds test, men støtter oss på Solberg (2002) og biomekaniske betraktninger (Neumann, 2002) om at aktiv fleksjon trolig vil gi smerteprovokasjon ved AC–ledd patologi.

Body Examination foreslår følgende tolkning av aktiv fleksjon skulder

Smerter mot ytterstilling lokalt rundt ac–leddet peker mot ac–ledds affeksjon.
Nedsatt bevegelighet kan peke mot subacromielt impingement syndrom, men er svært lite spesifikt.
Vinging av scapula under testen peker mot serratus anterior affeksjon
Klart nedsatt bevegelighet (< 50% utslag i forhold til ikke afisert side) i aktiv fleksjon og samtidig andre klart nedsatte aktive oog passive skuldertester peker mot Frozen shoulder.

Referanser

 

 

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.