Skrevet av manuellterapeut Roar Syltebø

Adson’s test har fått navn etter nevrokirurg Alfred W. Adson (1887–1951). Testen er beskrevet i 1927 i en artikkel publisert av Adson og Jay R. Coffey om kirurgisk behandling av pasienter med Cervical ribbe. Testen er blant de vanligste TOS–testene (Adson og Coffey 1927; Magee 2007).

Indikasjon

Adson’s test er indisert ved smerter⁄ symptomer i armen som gir mistanke om nevrogen og⁄ eller vaskulær affeksjon. Spesielt ved symptomer som tiltar ved arbeid over skulderhøyde eller ved langvarig ensartet arbeid med armene foran kroppen. Testen er beskrevet som spesielt relevant hvis pasientens symptomer provoseres ved rotasjon av nakken mot samme side.

Utførelse

Tolkning

Adson’s test tolkes som positiv ved parestesier i distribusjonsområdet til Plexus brachialis i den armen som undersøkes og/ eller bortfall av radialispulsen under testen (Adson og Coffey 1927; Magee 2007; Cook og Hegedus 2013; Solberg 2002).
Adson (1921) ser positiv test i sammenheng med cervical ribbe og Scalenus anticus (Scalenus anterior). Solberg (2002) fokuserer i sin tolkning på forhøyet tonus i scalenusmuskulaturen.

Anatomi og biomekanisk bakgrunn

Thoracic Outlet syndrom (TOS) kommer av at plexus Brachialis og arteria- og/ eller vena subclavius komprimeres i scalenus porten, mellom clavicula og første ribbe eller under m. Pectoralis minor. Det er utviklet en rekke tester som tar sikte på å diagnostisere de forskjellige formene for TOS. Adson’s test ble av Adson og kolleger utviklet for å vurdere om pasienter med TOS burde opereres eller ikke (Adson og Coffey 1927). I artikkelen fra 1927 beskrives testen utelukkende brukt for vurdering av pasienter med cervical ribbe/ halsribbe. En Halsribbe er definert som en rudimentær ribbe som dannes i tilknytning til C7 (Hooper mfl. 2010; Samarasam mfl. 2004). En cervical ribbe er å finne hos under 1 % av normalbefolkningen og kun 10 % av personer med cervical ribbe opplever symptomer i tilknytning til denne (Hooper mfl. 2010). Cervical ribbe er å finne i 4 varianter (Samarasam mfl. 2004):

1: Komplett ribbe som artikulerer med første ribbe eller Manubrium sternii.
2: Inkomplett, fri ribbe som ender i en avrundet tupp.
3: Inkomplett ribbe som fortsetter i et fibrøst bånd.
4: Liten kort ribbe som kun fremstår som en forlengelse av C7 transvers.

Samarasam og kolleger fant ingen sammenheng mellom ribbens form eller størrelse og pasientens plager (Samarasam mfl. 2004).

Plexus brachialis og A. Subclavia passerer mellom m. Scalenus Anterior og Scalenus medius. Både Scalenus anterior og Scalenus medius fester på 1. ribbe. Ved en dyp inspirasjon vil derfor begge musklene bidra til elevasjon av ribben. Dette vil øke omkretsen av musklene, som igjen vil komprimere Plexus brachialis og a. subclavius. Spesielt hvis musklene alt er satt på strekk ved at hodet snus mot testsiden og legges bakover (Standring 2004; Netter 2000; Pecìina, Krmpoticì-Nemanicì og Markiewitz 2001).

Både arterien og plexus passerer videre under Clavicula, og det kan også tenkes at Adson’s test vil gi en kompresjon mellom første ribbe og Clavicula siden første ribbe eleveres under testen (Ibid.).

Testenes vitenskapelige dokumentasjon

Plewa og Delinger utførte et eksperiment for å kartlegge antall falske positive for 4 TOS tester (Plewa og Delinger 1998). 53 friske testpersoner ble inkludert i studien. De 4 testene som ble inkludert var Adson’s test, Costoclaviculær manøver, Roos test og Supraclaviculært press (SCP). For Adson’s test ble det funnet bortfall av puls hos 11 % av testpersonene. Ingen av testpersonene opplevde smerteprovokasjon, mens 11 % av testpersonene opplevde parestesier under forsøket. Dette gir en spesifisitet på 89 % for bortfall av puls eller parestesier og 100 % for smerteprovokasjon. Forfatterne konkluderer med at det er akseptabelt få falske positive når smerte brukes som kriterium for Adson’s test. Hvis testene sees i sammenheng som en Multi Test Samling (MTS) kan man oppnå akseptabelt få falske positive hvis man ikke har noen form for symptomprovokasjon ved 3 eller flere av testene (Plewa og Delinger 1998).

Gillard og kolleger publiserte i 2001 en studie hvor de vitenskaplige egenskapene til TOS testene ble vurdert. I tillegg ble ultralyd med doppler, CT, angiografi og elektrofysiologisk undersøkelse brukt. Adson’s test var blant de vurderte testene. 48 pasienter ble inkludert i studien og diagnosen ble verifisert ved å utelukke alle andre mulige diagnoser, og å se på samsvaret mellom de utførte testene. 31 pasienter ble funnet å ha TOS, 17 hadde ikke TOS (Gillard mfl. 2001).

Adson’s test ble funnet å ha en sensitivitet på 79 % og en spesifisitet på 76 %. Positiv predikasjonsverdi ble beregnet til 85 % og negativ predikasjonsverdi 72 % (Gillard mfl. 2001).

Samarasam og kolleger publiserte i 2004 en studie som inkluderte 60 pasienter (63 operasjoner) operert for TOS. Kirurgi ble brukt for å stille den endelige diagnosen. Forfatterne fant en sensitivitet på 35 % for Adson’s test. Det er ikke beskrevet hvordan testen ble utført. På tross av nedslående sensitivitet, var testen mer sensitiv enn nerveledningshastighet måling, som kun var positiv på 2 av de 18 pasientene hvor det ble utført. Hyperabduksjonstest var positiv kun hos 8 % av pasientene (Samarasam mfl. 2004).

Sadeghi–Azandaryani og medarbeidere vurderte i en artikkel fra 2009 om kliniske tester for TOS kan predikere utfall etter kirurgisk behandling. 56 pasienter ble inkludert i studien, og kirurgi ble brukt for å stille den endelige diagnosen. Adson’s test var blant testen som ble vurdert i studien. For Adson’s test ble det funnet en sensitivitet på 92 % (Sadeghi-Azandaryani mfl. 2009).

• Adson’s test er positiv ved bortfall av radialispuls eller provokasjon av pasientens kjente symptomer som smerter eller parestesier.
• Positiv test peker mot Thoracic Outlett Syndrom, mulig grunnet kompresjon av plexus brachialis og / eller arteria subclavius i scalenusporten, mellom Scalenus anterior og Scalenus medius eller mellom Clavicula og første ribbe.
• Det er utført få vitenskaplige studier hvor testen er vurdert, og resultatet må derfor tolkes med forsiktighet.
• Testen må tolkes i sammenheng med anamnesen, en generell undersøkelse, andre TOS-tester og foregående undersøkelse av cervical og skulder.