Pasientens skulder og albue flekteres til 90° (arm peker inn mot midten, slik at skulder er innadrotert). Terapeuten instruerer pasienten om å utføre en ekstensjon (horisontal abduksjon bevegelse) mot terapeutens hånd som er plassert rett proximalt for pasientens albue.

Det er ikke beskrevet om testen utføres med bevegelse i horisontalplanet eller isometrisk⁄ statisk, uten bevegelse. Vi har ingen erfaringer som tilsier at det ene er bedre enn det andre, og har derfor valgt å vise begge deler.

Testen ansees som positiv ved smerter rundt AC–leddet.

Det har ikke lyktes Body examination å finne studier som evaluerer intra– og inter–tester reliabilitet av acromioclavicular joint resisted extension test.

Forfatter	Sensitivitet	Spesifisitet	PPV	NPV	+LR	–LR
(Chronopoulos et al., 2004)	72%	85%	20%	98%	–	–
(Jia et al., 2009)	72%	85%	–	–	4.80	–

 

Chronopoulos et al., gjennomførte i 2004 er retrospektivt case–kontroll studie som inkluderte 315 pasienter med isolert AC–ledd lesjon. Diagnosen ble satt på bakgrunn av lokalisert smerte over AC–leddet eller superiørt på skulder, ømhet rundt AC–leddet og smertereduksjon etter en lokalbedøvelse. Studien sammenlignet flere tester deriblant AC–RET,  active compression test (O´Brian´s test) og cross body adduction test, som alle ble gjennomført pre–operativt. AC–RET hadde en sensitivitet, spesifisitet, PPV og NPV på henholdsvis 72%, 85%, 20% og 98% En kombinasjon av alle testene økte den diagnostiske verdien. Ved positiv test på alle tre testene fant forfatterne en spesifisitet på 97% og en nøyaktighet (overall accuracy) på 93% (Chronopoulos et al., 2004)..

Jia et al., publiserte i 2009 en retrospektive studie basert på innhenting av informasjon fra skulderpasienter i perioden fra 1995–2008. AC–RET var en av testene som var blitt gjennomført pre–operativt. Studien oppgir ikke antall pasienter som ble inkludert for å evaluere AC–RET, men oppgir en sensitivitet, spesifisitet og + LR på henholdsvis 72%, 85% og 4.80 for AC–ledds artrose. Ift. AC–ledd atrose, hadde AC–RET og active compression test høyest spesifisitet (Jia et al., 2009).

Acromioclavicular resisted extension test har blitt inkludert i 2 systematiske oversikter, (Hegedus et al., 2008) og (Hegedus et al., 2012). Studiet til Chronopoulos et al., 2004 ble inkludert i Hegedus et al., 2008 og fikk da en QUADAS score på 10, som indikerer lav risk for bias. Studiet til Jia et al., 2009, derimot ble i den siste systematiske oversikten fra 2012 vurdert til å ha høy risk for bias, og resultatene bør derfor tolkes med forsiktighet.

Acromioclavicular resisted extension test har moderat sensitivitet og spesifisitet, og er derfor alene ikke egnet til å inkludere eller utelukke en diagnose.

Ser vi på funnene til Chronopoulos et al., 2004 ser vi at en kombinasjon av både acromioclavicular resisted extension test, active compression test og cross body adduction test (3 positive tester) gir en spesifisitet på 97% og vil således være egnet til å inkludere AC–ledd patologi.  Likevel, både med tanke på klinisk erfaring, samt hvilken inklusjonskriterier som ble lagt til grunn i studien til Chronopoulos et al., 2004, bør anamnese (f.eks ømhet og smerter til AC–leddet) og andre kliniske funn også vektlegges.