Bodyexamination

Roos test / Elevates Arm Stress Test (EAST)

Skrevet av manuellterapeut Roar Syltebø

Roos test har fått navn etter ortopeden D.B. Roos som har gjort et stort arbeid for pasienter med Thoracic Outlet Syndrom (TOS). Testen blir også kalt “elevated arm stress test” (EAST). Roos har publisert siden midten av 60–tallet og helt frem til i dag. Det er likevel gjort overraskende lite forskning på Roos test.

Indikasjon

Roos test er indisert ved smerter⁄ symptomer i armen som gir mistanke om nevrogen og⁄ eller vaskulær affeksjon. Spesielt ved symptomer som tiltar ved arbeid over skulderhøyde eller ved langvarig ensartet arbeid med armene foran kroppen.

Utførelse

Pasienten løfter begge armene 90 grader i abduksjon og utadrotasjon og 90 grader fleksjon i albuene og armene i frontalplanet. Pasienten instrueres i å åpne og lukke hendene i 3 minutter. Roos angir ikke om pasienten skal sitte eller stå under testen (Brantigan og Roos 2004). Testen er også beskrevet å vare i 1 minutt (Cook og Hegedus 2013).
Pasientens symptomer vurderes under testen.

Tolkning

Ifølge Roos og hans medarbeidere må pasientens symptomer under testen vurderes nøye. Normalt skal testen kunne utføres med kun en “sliten” følelse i underarmene. For pasienter med TOS vil testen reprodusere de vanlige symptomene med gradvis tiltagende smerter i nakken og skuldrene, verk i armen og parestesier i underarmen og fingrene. Pasienter med arteriell kompresjon vil bli blek i armen og reaktiv hyperemi når armen senkes igjen. Pasienter med venøs kompresjon kan utvikle cyanose og hevelse i armen under testen. For mange av pasientene med TOS er det i følge Brantigan og Roos ikke mulig å gjennomføre hele testen, og hendene må senkes før det har gått 3 min (Brantigan og Roos 2004).

Pasienter med Carpal tunel syndrom kan oppleve å dovne bort i de 3 radiale fingrene. Pasienter med cervical diskogen affeksjon kan oppleve smerter i nakken og skulderbuen, men vil ifølge Brantigan og Roos ( 2004) ikke få samme symptomprovokasjon i armen som pasienter med TOS. Pasienter med ortopediske skulderproblemer kan også oppleve provokasjon av symptomene under testen, som er lokalisert til skulderen, og som kan identifiseres med en skulderundersøkelse.

Anatomi og biomekanisk bakgrunn

Thoracic Outlet Syndrom (TOS) kommer av at plexus brachialis og arteria- og/ eller vena subclavius komprimeres i scalenus porten, mellom clavicula og første ribbe eller under m. Pectoralis minor. Det er utviklet en rekke tester som tar sikte på å diagnostisere de forskjellige formene for TOS. En av de mer generelle testene er Roos test. Ved Roos test strekkes plexus, arterien og venen under m. pectoralis minor og vil kunne komprimeres der. Symptomprovokasjon ved Roos test kan komme både grunnet affeksjon av nevrogent vev, nedsatt arteriell gjennomstrømning og nedsatt venøs tilbakestrømning. Mekanismen bak TOS er beskrevet godt i en rekke artikler og bøker. Vi anbefaler boken “Tunnel Syndromes” av Pecina og medarbeidere og artikkelen «Thoracic outlet syndrome: a controversal clinical condition. Part 1» av Hooper og kolleger (2010) som begge gir en kortfattet og god beskrivelse (Pecìina 2001; Hooper et al. 2010).

Testenes vitenskapelige dokumentasjon

Howard og medarbeidere publiserte i 2003 en studie som undersøkte sensitivitet og spesifisitet av Roos test kombinert med Tinel Sign i diagnostisering av TOS. Både Roos test og Tinel sign ble gradert fra 0-4 der 4 og 3 ble regnet som alvorlig (Severe) og mindre en 3 ble regnet som ikke alvorlig (Not Severe). Hvis begge testene ble rangert som alvorlig ble pasientens plager gradert som alvorlig TOS, hvis ikke begge testene ble rangert som 3 eller 4 ble pasientens plager rangert som “ikke alvorlig”.

Det ble funnet en sensitivitet på 82 % og en spesifisitet på 100% for å diagnostisere alvorlig TOS med disse to testene. Det ble ikke publiserte tall for hver av testene for seg. Cook og Hegedus har brukt denne referansen for å gi Roos test en sensitivitet og spesifisitet på henholdsvis 82 og 100. Vi finner ikke at dette stemmer i forhold til beskrivelsen av Howard og kolleger (Howard, Lee og Dellon 2003).

Nord og kolleger publiserte i 2008 en studie hvor de undersøkte en rekke normale, friske individer og pasienter med Carpal tunel syndrom med TOS tester. De fant at blant normale, friske individer var Roos test positiv hos 47 %, og blant pasienter med Carpal tunel syndrom var Roos test positiv hos 77 %. Dette viser at Roos test er svært generell, og at resultatet må tolkes med varsomhet. Det beskrives derimot av Roos selv at også pasienter med Carpal tunel syndrom ofte får symptomprovokasjon under testen, men at disse symptomene skiller seg klart fra symptomene som provoseres ved TOS. Nord og kolleger har ikke angitt om de har vurdert symptomene som blir provosert som Roos anbefaler (Nord mfl. 2008)

Gillard og kolleger publiserte i 2001 en studie hvor de vitenskaplige egenskapene til TOS testene ble vurdert. I tillegg ble Ultralyd med doppler, CT, angiografi og elektrofysiologisk undersøkelse brukt. Roos test var blant de vurderte testene. 48 pasienter ble inkludert i studien og diagnosen ble verifisert ved å utelukke alle andre mulige diagnoser, og å se på samsvaret mellom de utførte testene. 31 pasienter ble funnet å ha TOS, 17 hadde ikke TOS.

Roos test ble funnet å ha en sensitivitet på 84 % og en spesifisitet på 30%. Positiv predikasjonsverdi ble beregnet til 68 % og negativ predikasjonsverdi 50 % (Gillard mfl. 2001).

Sadeghi-Azandaryani og medarbeidere vurderte i en artikkel fra 2009 om kliniske tester for TOS kan predikere utfall etter kirurgisk behandling. 56 pasienter ble inkludert i studien, og kirurgi ble brukt for å stille den endelige diagnosen. Roos test ble funnet å ha den høyeste sensitiviteten av de kliniske testene med 98 %. Spesifisiteten er ikke eksakt angitt, men er kun beskrevet som under 80 %. Roos test kunne ikke brukes for å predikere utfallet etter kirurgisk behandling av pasientene (Sadeghi-Azandaryani mfl. 2009).

Likes og kolleger publiserte i 2014 en artikkel hvor data fra 621 pasienter som ble vurdert i en spesialklinikk for TOS presenteres. Av de 621 henviste pasientene fant spesialistene at 92 % hadde TOS . 478 (91 %) av 525 pasienter henvist fra lege hadde TOS og 90 (97 %) av de 93 pasienten som kom av eget initiativ fikk TOS diagnose. Forfatterne trekker ikke frem enkelttester, men konkluderer at diagnosen TOS stilles med svært høy nøyaktighet både av leger og av pasienten selv (Likes mfl. 2014). Dette viser at diagnostisering av TOS er mulig og gjøres med stor sikkerhet i primærhelsetjenesten. Det er behov flere studier av de enkelte TOS testene og ikke minst for studier som vurderer Multi Test Samlinger for TOS.

Body Examination foreslår følgende tolkning av Roos test/ Elevated Arm Stress Test (EAST)

  • Roos test tolkes som positiv ved reproduksjon av pasientens kjente symptomer. Symptomene ved TOS affiserer store deler av armen, og ikke bare de 3 radiale fingre som ved Carpal tunell syndrom. Rene skuldersmerter under testen må vurderes i forhold til mulig skulderpatologi. Symptomene kan være av både vaskulær og nevrogen art.
  • Testen er i noen studier vist å være forholdsvis sensitiv, men lite spesifikk. Andre diagnoser enn TOS kan derfor ikke utelukkes på bakgrunn av Roos test.
  • Body Examination anbefaler at Roos test brukes som en av flere tester ved mistanke om TOS, sammen med en utførlig anamnese og kliniske tester for nakke, skulder og underarm/ hånd.

Referanser

 

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.