Bodyexamination

Babinski’s refleks, Babinski’s tegn, Plantarrefleks

Skrevet av manuellterapeut Tor Åge Baardsen

Babinski refleks/ Babinskis sign ble først beskrevet i 1896 av den franske nevrologen Joseph Babinski og har siden blitt en viktig test for å vurdere skader i de sentrale motoriske baner og andre sentralnervøse skader og sykdommer (Miller and Johnston, 2005).

Indikasjon

Babinski refleks test har i over 100 år vært en viktig del av den kliniske undersøkelsen av pasienter der man har mistanke om cervikal myelopati eller annen sentralnervøs skade eller sykdom. Testen har en klar klinisk verdi, og positiv test styrker mistanken om sentralnervøs skade. Testen må brukes i kombinasjon med andre tester med høyere sensitivitet.

Utførelse

Babinski refleks test utføres med pasienten i ryggliggende stilling. Undersøkeren holder pasientens ankel i nøytralstilling og trekker en skarp gjenstand (som den butte enden av en reflekshammer) fra calcaneus langs lateralsiden av pasientens fot og så medialt mot grunnleddet på 5. metatars (Brodal, 2007; Hoppenfeld, 1976; Magee, 2007; Solberg, 2002). Bevegelsen må gjøres i en jevn ubrutt bevegelse (Kumar and Ramasubramanian, 2000).

 

Tolkning

Ved normal plantarrefleks flekteres samtlige tær ved utførelse av testen (Brodal, 2007; Solberg, 2002). Ved positiv Plantarrefleks test ekstenderes 1. tå, mens de andre tærne flekteres (Brodal, 2007). I tillegg kan de spres i vifteform (abduseres) (Hoppenfeld, 1976; Magee, 2007; Solberg, 2002). Dette kalles for Babinski`s tegn (Brodal, 2007; Magee, 2007) eller invertert plantarrefleks (Solberg, 2002; Gjerstad, 2012). Hos nyfødte er det vanlig å se positivt Babinski tegn de første ukene (Magee, 2007). Andre forfattere beskriver at denne varianten kan ses inntil de to første leveår (Solberg, 2002).

Et positivt Babinski tegn er et svært følsomt symptom på skade av sentrale motoriske baner (Brodal, 2007; Magee, 2007; Solberg, 2002).Magee (2007) hevder at en unilateralt positiv Babinski test kan tyde på en perifer nevrologisk skade (Magee, 2007). Vi har ikke funnet støtte for dette noe annet sted i litteraturen, og stiller oss derfor svært kritisk til dette.

Intra- og inter-tester reliabilitet

Bertilson og kollegaer (2003) testet intertester reliabiliteten til en rekke tester hos 100 personer som mottok behandling for nakke/ skulderplager. To ulike undersøkere gjennomførte testene. De fant generelt lav til moderat intertesterreliabilitet for de 66 testene som var inkludert. Babinski refleks test viste derimot prosentvis enighet på 100 prosent ved ukjent sykehistorie og 98 prosent ved kjent sykehistorie (Bertilson et al., 2003).

Cook og kollegaer (2009) vurderte intertesterreliabiliteten til blant annet Babinski refleks test på 51 pasienter med mistanke om cervikal myelopati. De fant enighet på 89% og Kappascore 0.56, noe som tilsvarer moderat enighet (Cook et al., 2009).

I en studie fra 2008 undersøkte Singerman og Lee intertesterreliabilitet til blant annet Babinski refleks test. De fant at Babinski refleks test hadde den høyeste kappascore av de ulike testene med Kappa 0.55 (Singerman and Lee, 2008). Videre undersøkte også Miller og Johnston (2005) intertesterreliabilitet til Babinski refleks test på en liten gruppe pasienter. De fant Kappaverdi på 0.30 (Miller and Johnston, 2005).

Testens vitenskapelige kvaliteter

Cook og kollegaer (2009) undersøkte 51 pasienter med mistanke om cervikal myelopati. 45 av disse ble bekreftet med cervikal myelopati på MR. De vurderte validiteten til 7 vanlige tester assosiert med cervikal myelopati. Babinski refleks test viste sensibilitet 33 prosent, spesifisitet 92 prosent, positiv Likelyhood ratio 4.0 og negativ Likelyhood ratio 0.7. Testen viste også den høyeste post test sannsynlighet på 73 prosent. Forfatterne konkluderte med at ingen av testene, verken hver for seg eller i kombinasjon, er effektive screening-verktøy, men at Babinski refleks test er den mest spesifikke testen (Cook et al., 2009).

Rhee og kollegaer (2009) undersøkte 39 pasienter med cervikal myelopati og 37 kontrollpasienter og sjekket blant annet Babinski refleks test. De fant at Babinski refleks test var lite sensitiv med 13%, men at den var svært spesifikk med 100%. Samtidig utpeker de at den høye spesifisiteten ikke må tillegges for stor vekt da utvalget her utelukker hjerneskader, slag, multippel sklerose og andre årsaker som kan gi endret plantarrefleks som ikke er relatert til kompresjon av ryggmarg (Rhee et al., 2009).

Noe bedre sensitivitet fant Chikuda og kollegaer (2010) for Babinski refleks test i en lignende studie av 120 pasienter med cervikal myelopati. I dette materialet hadde Babinski refleks test sensitivitet på 53%. Patellar hyperreflexi og Hoffmans tegn hadde høyere sensitivitet og ble vurdert som nyttigere som screening av pasienter med cervikal myelopati (Chikuda et al., 2010).

Kiely og kollegaer (2010) undersøkte 277 asymptomatiske personer med ulike nevrologisk orienterende tester. Babinski refleks test var normal i samtlige tilfeller, altså ingen falske positive og fikk dermed en spesifisitet på 100% (Kiely et al., 2010).

Noen få studier har vist høyere sensitivitet for Babinski refleks test. Blant disse studiene er Ghosh og kollegaer (1998) som undersøkte 81 barn med spastisk cerebral parese. Babinski refleks test var positiv i 75% av tilfellene (Ghosh and Pradhan, 1998). Babinski refleks test viste sensitivitet 80% og spesifisitet 90% i et studie fra 2002. Dette studiet ble gjort på en meget liten populasjon (10 pasienter og 10 kontoll) (Berger and Fannin, 2002).

I det tidligere beskrevne studiet til Miller og Johnston (2005) ble det også undersøkt validiteten til Babinski refleks test på et utvalg av 10 pasienter. De fant sensitivitet 35% og spesifisitet 77% og konkluderte med at Babinski refleks test er lite egnet for å forutsi øvre motornevron-skade (Miller and Johnston, 2005).

Houten og Noce (2008) fant 33% sensitivitet for Babinski refleks test hos 225 pasienter som ble operert for cervikal myelopati (Houten and Noce, 2008).

Systematiske oversiktsartikler

Det har ikke lykkes Body Examination å finne noen oversiktartikler som har vurdert Babinski refleks test.
I boken ”Orthopedic Physical Examination Tests” har Cook & Hegedus (2012) gitt Babinski refleks test en “utility score” på 2, noe som tilsier moderat støtte for bruk av testen (Cook and Hegedus, 2012).

Body Examination foreslår følgende tolkning av Babinski refleks test

  • Unilateral eller bilateral positiv Babinski refleks test med ekstensjon av 1. tå, eventuelt med spredning/ abduksjon av 2-5 tå indikerer sentralnervøs skade.
  • Testen er ikke tilstrekkelig sensitiv og er lite egnet som screening test.
  • Testen har ved flere enkeltstudier vist relativt høy spesifisitet og vil dermed være en god test for å sannsynliggjøre en mistanke om sentralnervøs skade som cervikal myelopati, slag, MS, med mer.

Referanser

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.