Skrevet av manuellterapeut Roar Syltebø

External rotation stress test er første gang beskrevet av Boytim og medarbeidere i 1991. Forfatterne jobbet med spillere i amerikansk fotball og testen ble utviklet for å identifisere spillere med syndesmoseskader. Forfatterne fant at syndesmoseskader gav klart lengre restitusjonsperioder, og at spillerne med syndesmoseskader gikk glipp av signifikant flere kamper og treninger enn spillerne med laterale ligamentskader.

Indikasjon

External rotation stress test er indisert ved alle ankelskader. Testen er i flere studier vist å kunne skille ut pasienter som trenger en tettere oppfølging, og som står i fare for en lengre rehabiliterings– periode. Vi anbefaler derfor å bruke testen rutinemessig ved ankelskader.

Utførelse

Tolkning

External rotation stress test er positiv ved smerteprovokasjon over anteriore eller posteriore tibiofibulare ligament og over membrana interossa (Boytim et al., 1991).

Boytim og kolleger (1991) undersøkte ikke testens vitenskaplige egenskaper men brukte testen for å stille diagnosen syndesmoseskade hos profesjonelle amerikansk fotball spillere. Studien ble gjennomført over en seksårsperiode. 98 ankelskader skjedde i denne perioden. 32 var mindre skader, mens de resterende 66 ble undersøkt av lagets lege. Av disse skadene ble 43 inkludert i studien og var signifikante laterale skader (28) eller syndesmoseskader (15).
Forfatterne fant at spillerne med positiv external rotation stress test fikk signifikant mer behandling og gikk glipp av signifikant flere kamper og treninger.

Alle syndesmoseskadene skjedde under kamp. Kampene ble filmet, og det var derfor mulig å gjøre videoanalyse av skademekanismene. Det ble konkludert med at forsert utadrotasjon i ankelen var skademekanismen for syndesmoseskader. Det var to forskjellige måter dette kunne skje. Den første skademekanismen er med vektbæring hvor foten plantes i bakken og kroppen roteres. Den andre måten en syndesmoseskade skjedde var når spilleren faller fremmover, får ankelen rotert utover og deretter får et direkte slag mot ankelen som presses mot underlaget (Boytim et al., 1991).

Alonso og medarbeidere (1998) vurdert reliabiliteten til 4 syndesmosetester. Testene som ble inkludert i deres studie var Palpasjon, External roatation stress test, Squeeze test og Dorsalfleksjon kompresjonstest. 9 fysioterapeuter med 1-11 år erfaring med idrettsskader deltok i studien. 53 pasienter med ankelskader ble inkludert. Alle pasientene ble undersøkt av to av fysioterapeutene. For External rotation stress test var det enighet i testresultatet hos 47 av pasientene og uenighet hos 6. Dette gir en inter-tester Kappaverdi på 0,75, som betyr at det er en betydelig (substantial) enighet testerne imellom. External rotation stress test var den av de 4 testene som ble funnet å ha best inter-tester reliabilitet. Det ble også funnet at denne testen best predikerte en forlenget tid før spilleren kunne returnere til normal treningsintensitet og kamp (Alonso et al., 1998).

I 2001 beskrev Nussbaum og medarbeidere en provokasjonstest for syndesmosen med maksimal passiv dorsalfleksjon og utadrotasjon i ankelen. I dennes studien ble 60 pasienter med “høye” ankelsymptomer, men uten frakturer undersøkt. Undersøkelsene som ble gjort var måling av smertenes utbredelse, Squeeze test og den nevnte varianten av External rotation stress test. 55 av de 60 pasientene hadde positiv External rotation stress test. Dette gir en sensitivitet på 92% (Nussbaum et al., 2001).

Forfatterne konkluderer med at ømhet over distale anteriore tibiofibulare ligament, positiv External rotation stress test, funksjonsnedsettelse (pasienten greier ikke å hinke på affisert ben) og måling av Smerteutbredelse av de proximale syndesmosesmertene kan brukes for å predikere alvorligheten av en syndesmoseskade. De fant også at External rotation stress test og Squeeze test kan bidra til å plukke ut de pasientene som trenger en lengre rehabiliteringsperiode (Nussbaum et al., 2001).

Beumer og kolleger publiserte i 2002 en studie hvor kliniske tester for å vurdere syndesmoseskader ble vurdert. External rotation stress test var blant de vurderte testene. 7 ortopeder testet 24 ankler, hvorav 2 hadde påvist syndesmoseskade og 1 generell nedsatt leddstabilitet og laterale ligamentskader. Hver av testerne undersøkte alle anklene 2 ganger. Artikkelen er svært sparsom med hvilke tall som publiseres, men av de 294 external roatation stress testene som ble utført på asymptomatiske ankler var det kun 3 positive tester. Dette gir en spesifisitet på nær opp mot 99 prosent (Beumer et al., 2002).

Lin og medarbeidere publiserte i 2006 en oppsummering av syndesmosetester og behandling av syndesmoseskader. Testen beskrives som vi har beskrevet testen over, men ellers tar ikke artikkelen opp testenes vitenskaplige kvaliteter, eller andre forhold som er av interesse for testbeskrivelsen (Lin et al., 2006).

Cook og Hegedus (2012) har beskrevet External rotation stress test i sin bok om ortopediske tester. Utførelsen er derimot en annen enn alle de ovenfor nevnte artiklene, og vi kan ikke se at deres utførelse kan påføre syndesmosen det samme stresset som originalbeskrivelsen. De samme kildene som vi har brukt er også referert til her. De har ikke gitt testen noen utility score da de mener det foreligger lite dokumentasjon til å vurdere testens vitenskaplige egenskaper (Cook & Hegedus 2012).

Body Examination foreslår følgende tolkning av External rotation stress test

• External rotation stress test er positiv ved smerteprovokasjon over anteriore eller posteriore tibiofibulare ligament og over membrana interossa.
• Testen er i en begrenset studie vist å ha en betydelig inter-tester reliabilitet.
• Testen er i en begrenset studie vist å ha en svært god spesifisitet og i en annen liten studie svært god sensitivitet.
• Det foreligger svært lite dokumentasjon om testens vitenskaplige kvaliteter og testen må tolkes med forsiktighet. Testen må tolkes i lys av anamnesen og foregående undersøkelsen. Testen bør også brukes sammen med flere andre syndesmosetester for å gi en sikrere tolkning.
• Ved positiv External rotation stress test bør likevel videre utredning vurderes, da en syndesmoseskade er en signifikant mer alvorlig skade enn laterale ligamentskader i ankelen.