Skrevet av manuellterapeut Tor Åge Baardsen

Hensikten med isometriske tester er å provosere kontraktilt vev og reprodusere kjent smerte. Testene er generelt varierende spesifikke da det ofte belater flere typer kontraktilt vev og eller samtidig provoserer andre nærliggende anatomiske ikke kontraktile strukturer. Det er viktig å opprettholde isometri, Dvs at det ikke skjer bevegelse. Testen tester pectoralis major, latissimus dorsi, teres major, teres minor. Disse kan videre differensieres med isometrisk test mot fleksjon, ekstensjon, innadrotasjon og utadrotasjon.

Indikasjon

Isometrisk adduksjon skulder er en del av den “klassiske” skulderundersøkelsen. Testen brukes sammen med aktive og passive prøver i den innledende fasen av skulderundersøkelse, og er derfor indisert hos alle pasienter med skuldersmerter, og misstanke om at skulderen er årsaken til pasientens plager.

Utførelse

Utgangstilling er sittende med overarmene langs siden. Undersøker står bak, ved siden av eller forran pasienten. Pasientens arm plasseres i noen grader abduksjon. Pasienten bes holde stillingen men undersøker appliserer et drag i abduksjonsretning mot pasientens arm. Det skal ikke skje bevegelse i skulderleddet under testen.

 

Tolkning

Tradisjonelt vurderes isometriske tester ut fra smertesvar og kraft. Smerter, men god kraft peker mot tendinitt eller tendinose, mens smerter og nedsatt kraft peker mot partiell ruptur. Nedsatt kraft, men uten smerter peker mot totalruptur eller nevrologisk årsak til pasientens plager.

Vi har ikke funnet noen studier som vurderer den diagnostiske verdien av isometrisk adduksjon i skulderen.

Ombregt et al. (2003) og Solberg (2003) anngir Pectoralis major, Latissimus dorsi, Teres major og Teres minor som muskler som kan være afisert ved positiv isometrisk adduksjon i skulderen. Som ved andre isometriske tester vil isometrisk adduksjon overføre store krefter til skulderleddet. Disse vil kunne gi drag eller kompresjon i andre afiserte strukturer som kan provosere pasientens smerter (Ombregt et al, 2003). Ombregt et al (2003) nevner spesielt stress overført til Acromioclaviculær leddet og bicepssenen som aktuell smertemediator ved isometrisk adduksjon. Begge de ovenfor nevnte lærebøkene anngir lesjoner av nervevev som innerverer den nevnte muskulaturen som mulig årsak til smertefri svakhet i muskulaturen.

Body Examination foreslår følgende tolkning av Isometrisk adduksjon skulder:

• Smerter ved isometrisk adduksjon peker mot lesjon i pectoralis major, latissimus dorsi, teres major eller teres minor. I tillegg kan smerter være forårsaket av krefter overført til andre strukturer som ac-leddet, bicepssenen eller det subacromielle rom. Testen er dårlig dokumentert, og må tolkes i lys av den foregående og påfølgende undersøkelsen.

Referanser

 

• Ombregt L, Bisschop P, ter Veer HJ (2002): A system of ortopaedic medicine. 2. ed. Edinburgh: Churchill Livingstone
• Solberg AS (2002): Klinisk undersøkelse av nakke- skulder. Kristiansand: Høyskoleforlaget AS