Bodyexamination

Tinel’s test/ Tinel’s Sign

Skrevet av manuellterapeut Audun Smeby Lorentsen

Tinel`s test er oppkalt etter den franske nevrologen Jules Tinel (1879-1952) som først beskrev testen på 1920-tallet. Testen kalles også for «banketest» eller «perkusjonstest av nerve» – på engelsk DTP – «Distal Tingling on Percussion». Testen benyttes i klinisk nevrologisk testing av perifere nerver, mest kjent er testen for carpal tunnel-patologi og N. medianus entrapment / patologi ved håndleddet.

Indikasjon

Tinel`s test er indisert hvis pasienten rapporterer om en eller flere av følgende symptomer:

– Prikking i fingre og / eller hånd og håndledd
– Brennende eller sviende smerter i fingrene
– Lynende / stikkende sensasjoner ut i fingrene ved bevegelse av overekstremiteten
– Kraftsvikt på affisert side
– Annen patologi i hånd, håndledd, håndrot og / eller fingre som man mistenker kan ha en nevrologisk komponent

Utførelse

Kliniker står eller sitter ved siden av pasienten. Pasientens underarm er flektert til 90 grader i albueleddet i sittende posisjon og underarmen er supinert. Kliniker fatter om pasientens arm ved dorsalsiden av håndleddet med den ene hånden og med den andre hånden banker klinikeren hardt og bestemt 5-6 ganger mot carpaltunnelen.

Testen er også beskrevet med pasienten liggende på ryggen og med reflekshammer.

Tolkning

Testen regnes positiv dersom bankingen klinikeren utfører gir prikking i 1-3 finger hos pasienten, eventuelt lignende vedvarende nevrologiske symptomer. Symptomene kan også opptre sterkest i håndflaten mot thenarsiden, men affiserer oftest fingrene også. Prikkingen kan spre seg etter at testen er ferdig, eller prikkingen kan vedvare i lengre tid (1-5 minutter) etter testen er utført, avhengig av alvorlighetsgrad.

Patologisk mekanisme

Det er antatt at sensitivisering av N. Medianus, entrapment av N. Medianus og endringer i konduksjonshastighet i N. Medianus samt generelt trange forhold legger grunnlaget for en vedvarende irritasjon og ligger til grunn når Tinnel`s test er positiv.
Carpaltunnelsyndrom er definert som tranghet i carpalkanalen. Trangheten kan komme av væskeøkning, etter gammelt benbrudd, hypothyreose, artrosedannelser, bindevevssykdommer, nerveskader, svangerskap, diabetes, overbelastning, inflammatoriske prosesser samt at hoveddelen av tilfellene er idiopatiske (Spahn et al. 2012a, 2012b).

Testens Vitenskapelige kvaliteter

Flere studier har funnet at Tinel`s test alene ikke kan diagnostisere entrapment av N. Medianus ved carpalkanalen (Durkan, 1991) og at Phalen`s tegn og Carpal compression test er mer sensitive og har bedre negativ prediktiv verdi (Durkan, 1991). En annen større studie testet «de fem store» kliniske testene for entrapment av N. medianus ved håndleddet; Tinels test, Phalen`s tegn, omvendt Phalen`s tegn, Carpal compression test og Vibrasjonstest (Ghavanini og Haghighat, 1998). De testet 74 hender som hadde påvist carpaltunnelsyndrom ved testing av nevrografi, konduksjonshastighet og såkalt distal latensperiode. De sammenlignet så de kliniske testene med 58 hender uten carpaltunnelsyndrom som også var testet med ovenstående nevrografi, konduksjonshastighet og distal latensperiode. I denne studien fant man at Tinel`s test var den mest spesifikke og minst sensitive testen. Vibrasjonstest var den mest sensitive og den minst spesifikke. Carpal Compression Test ble funnet å være mindre sensitiv og spesifikk enn hva studien til Durkan (1991) viste (Ghavanini og Haghighat, 1998).

I studien til Ghavanini og Haghighat (1998) fant man at det ikke var noen korrelasjon mellom tid før symptomer oppstod ved Phalen`s tegn, omvendt Phalen`s tegn, carpal compression tid eller nervekonduksjonshastigheten. De pasientene som hadde positive tester for Tinel`s test og Vibrasjonstest hadde gjennomgående dårligere nervekonduksjonshastighet sammenlignet med de som hadde positiv carpaltunnelsyndrom, men ikke positiv vibrasjonstest og Tinel`s tegn. Pasienter som hadde positiv vibrasjonstest hadde lengre varighet på symptomene forut for testingen enn de med negativ Vibrasjonstest (men som testet positivt for carpaltunnelsyndrom ved de ovennevnte elektrodiagnostiske testene). I denne studien mener forfatterne at elektrodiagnostikk må være en del av gullstandarden for å sette diagnosen carpaltunnelsyndrom.

En annen større studie så på sammenhengen mellom testene Phalen`s tegn, Tinel`s test, håndleddsekstensjon og trykkprovokasjonstest (carpal compression test) og evaluerte den diagnostiske nøyaktigheten mellom disse (Mondelli et al., 2001). 179 pasienter med påvist carpaltunnelsyndrom elektrodiagnostisk, 147 kontrollsubjekter og 39 pasienter med polynevropatier i hender og fingre ble testet. Ingen av testene ble funnet å være nøyaktige nok for pasientene med carpaltunnelsyndrom. Da man sammenlignet pasientene med polynevropatier og de med carpaltunnelsyndrom fant man at Tinel`s test var den minst nøyaktige (Mondelli et al., 2001). Videre så man i denne studien at det ikke hadde noen betydning å inkludere flere av de kliniske testene med tanke på blant annet negativ prediktiv verdi. Sensitiviteten til samtlige av testene ble dårligere, desto alvorligere carpaltunnelsyndromene var. Forfatterne av studien mener at tradisjonelle provokasjonstester som de ovennevnte har begrenset verdi for å skille mellom carpaltunnelsyndrom og annen patologi (Mondelli et al., 2001).

Tilsvarende har man sett i andre studier at av alle pasienter som henvises til nevrologisk utredning for mistanke om carpaltunnelsyndrom returneres nærmere 50 % av disse med en annen diagnose og elektrodiagnostiske tester innenfor normalområdet (Lo et al., 2002). Dette, mener forfatterne bak studien, viser at de kliniske testene som utgjør grunnlaget for henvisning til elektrodiagnostiske tester, er for dårlige med tanke på spesifisitet og sensitivitet (Lo et al., 2002).

Studien til Bruske et al. (2002) tok for seg 147 hender med carpaltunnelsyndrom funnet ved elektrodiagnostikk samt 100 hender som kontrollindivider. For Tinel`s test ble det funnet en sensitivitet på 67 % og en spesifisitet på 68 % (Bruske et al., 2002). Denne studien påpeker også at desto lengre pasienter har hatt symptomer på carpaltunnelsyndrom, desto dårligere blir de kliniske testene, deriblant Tinel`s test (Bruske et al., 2002).

En studie har sett på sammenhengen mellom anamnestiske opplysninger, klinisk undersøkelse og elektrodiagnostisk testing (Bozek og Gazdzik, 2001). Her fant man at anamnese og klinisk undersøkelse alene ikke er godt nok for å fastslå at et carpaltunnelsyndrom foreligger. Sensitiviteten til Tinel`s test ble angitt til 54,1 % i denne studien (Bozek og Gazdzik, 2001).

To større studier viser på den annen side at elektrodiagnostikk har en meget begrenset verdi i forhold til konklusjon på om det foreligger et carpaltunnelsyndrom (Karadag et al., 2010,Polykandriotis et al., 2007). Disse studiene har sammenlignet kliniske tester med ultralyd og elektrodiagnostikk og finner meget klare indikasjoner på at kliniske tester sammen med ultralyddiagnostikk er signifikant bedre enn elektrodiagnostikk. Disse argumenterer for at ultralyddiagnostikk sammen med kliniske tester med akseptabel sensitivitet og spesifisitet må være gullstandarden for diagnostisering av carpaltunnelsyndrom fremfor elektrodiagnostiske modaliteter (Karadag et al., 2010,Polykandriotis et al., 2007). Dette er også de nyeste studiene på området.

Body Examination foreslår følgende tolkning av Tinel`s test:

  • Tinel`s test regnes som positiv ved provokasjon av prikkende sensasjoner eller tilsvarende nevrologiske fenomen ut i 1-3 finger og i håndflaten, i N. Medianus sitt innervasjonsområde. Prikkingen kan spre seg etter at testen er ferdig, eller prikkingen kan vedvare i lengre tid (1-5 minutter) etter testen er utført, avhengig av alvorlighetsgrad.
  • Tinel`s test alene er ikke spesifikk eller sensitiv nok til å plukke opp alle pasienter med carpaltunnelsyndrom. Sammen med de øvrige kliniske tester som Phalen`s tegn, omvendt Phalen`s tegn, Carpal compression test og Vibrasjonstest kan diagnosen muligens stilles noe sikrere.
  • For å fastslå med sikkerhet at det foreligger carpaltunnelsyndrom bør ultralyddiagnostikk benyttes i tillegg til kliniske tester.
  • Dersom anamnesen viser relativt nyoppståtte symptomer (<6 måneder) kan Tinel`s test være en mer sensitiv og spesifikk test.

Referanser

 

 

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.