Bodyexamination

Lift-off test

Skrevet av manuellterapeut Tor Åge Baardsen

Lift–off test ble føste gang beskrevet av Gerber og Krushell i 1991 for å diagnostisere en klinisk relevant m subscapularis–ruptur . Fra litteraturen kan det se ut som dette hadde vært en noe oversett diagnose,  Gerber og Krushell skriver at det tidligere kun hadde vært beskrevet 3  caser tidligere. De inkluderte 16 i sin studie. Alle post traumatiske. Testen er beskrevet med opp til 100% spesifisitet, og 62–94% sensitivitet. Metodekvaliteten på orginalartikkelen er senere blitt kommenter av andre som mangelfull.  Ringsby et al publiserte imidlertid en rewiev i 2010  der de evaluerte index–tester for hel partiell eller total ruptur av m subscapularis. Her fant de en høy sensitivitet og spesifisitet på totalruptur, mindre ved partiellruptur. I sistnevnte tilfelle  bør den suppleres med Internal–rotation lag sign, Bear hug (90grader) og Belly off sign som alle har høy sensitivitet også ved partiell ruptur.

Indikasjon

Lift–off test er indisert ved skuldersmerter med og uten utstråling til arm. Positive impignmentester, positive lag signs eller positive isometritester skulder. Lift–off test bør testes ved mistanke om subscapularis ruptur, som ved traume med skulderen abdusert og utadrotert.

Utførelse

Pasienten sitter på en stol med hånden hvilende mot korsryggen. Undersøker ber pasienten løfte hånden ut fra korsryggen. Pasientens evne til å løfte hånden bort fra ryggen og størrelsen på utslaget vurderes.

 

Tolkning

Lift–off test er beskrevet som positiv når pasienten ikke kan løfte hånden bort fra ryggen i innadrotasjon. Positiv test peker i følge Gerber og Krushell (1991) mot totalruptur av  subscapularis.

Gerber og Krushell (1991) publiserte testen etter en studie på 16 pasienter med totalruptur av subscapularis. I studien ble det også inkludert 100 personer med det som beskrives som normale skuldre, 27 pasienter med rotatorcuff ruptur, men uten subscapularis ruptur, 23 pasienter med instabilitet i skuldren og 2 med tendinoseforandringer med kalkinnslag i subscapularis. De fant at alle pasientene med totalruptur av subscapularis, men bare disse hadde positiv lift–off test.

Hertel et al. (1996) publiserte sin studie om lag signs i 1996 og inkluderte lift–off test som referanse test. I sin studie inkluderte Hertel et al. 5 pasienter med partiell ruptur i subscapularis, 8 med isolert subscapularis ruptur, og 16 med kombinert supraspinatus, infraspinatus og subscapularis ruptur. Lift–off test var negativt hos alle pasientene med partiell ruptur, positivt hos 7⁄8 med isolert subscapularis ruptur og positivt hos 11⁄16 med kombinert massiv rotatorcuff ruptur. De resterende pasientene i studien hadde andre rotatorcuff skader, og alle disse hadde negativ lift–off test.

Dette gir en spesifisitet på 100%, og en sensitivitet for isolerte totalrupturer på 87,5%, dog med kun 8 inkluderte pasienter. Totalt for alle pasientene med totalruptur av subscapularis er sensitiviteten på 75%.

Scheibel et al. (2005) vurderte Lift–off test i forhold til Internal rotation lag sign, Belly–off sign og Belly–press⁄ Napolion sign. Pasientene ble gruppert i 7 grupper etter lesjonens art. De tre første pasientgruppene hadde partiell subscapularis ruptur med og uten affeksjon av de andre rotatorcuff musklene. Sensitiviteten ble funnet å være lav: 27%. Gruppe 4–6 bestod av pasienter med totalruptur av subscapularis med og uten affeksjon av resten av rotatorcuffen. I disse gruppene var Lift–off test positiv hos alle de 17 pasientene som kunne utføre testen. 7 pasienter kunne derimot ikke utføre testen.

Vi vurderer på bakgrunn av dette sensitiviteten i studien til Scheibel et al. (2005) til 100% ved totalruptur av subscapularis med eller uten affeksjon av resten av rotatorcuffen.Ved kun partiell ruptur synker derimot sensitiviteten kraftig.

Cook og Hegedus (2008) har i sin vurdering av Lift–off test anngitt en sensitivitet i studien til Hertel et al. (1996) til 62%. De har dermed inkludert pasientene med partiell ruptur i sin vurdering av testen. Det samme er gjort av Hegedus et al. (2011) i metaanalysen av testen. Hegedus et al. (2011) oppgir at Scheibel et al (2005) fant en sensitivitet på 58% i en populasjon på 12 pasienter. Vi stiller oss uforstående til hvordan Hegedus et al. har kommet frem til disse tallene. Scheibel et al.(2005) studerte 9 pasienter med partiell ruptur subscapularis, 17 pasienter med partiellruptur av subscapularis og samtidig annen rotatorcuff patologi, 8 pasienter med nær total eller totalruptur av subscapularis og 16 pasienter med totalruptur av subscapularis og samtidig annen rotatorcuff affeksjon. I tillegg inkluderte studien 10 postoperative pasienter. Dette gir altså 26 pasienter med partiell ruptur av subscapularis og 24 pasienter med totalruptur av subscapularis.

Rigsby et al.(2010) gjennomførte en systematisk review over tester for subscapularis tester. For totalruptur fant de en sensitivitet på 94% og en spesifisitet på 99. For partiell ruptur av subscapularis fant de en sensitivitet på 22% og en spesifisitet på 99%.

Lift–off test ble utviklet av Gerber og Krushell (1991) som en test for å diagnostisere totalrupturer av subscapularis, og vi mener derfor testen må vurderes deretter. For totalruptur av subscapularis har Lift–off test en sensitivitet på 75%–100%. Sensitiviteten synker dramatisk hvis partielle rupturer inkluderes i materialet. Spesifisiteten er nær 100% hvis partiellrupturer inkluderes i materaialet og noe lavere for totalrupturer.

Body Examination foreslår følgende tolkning av Lift–off sign:

Positiv test peker med stor sikkerhet mot subscapularisaffeksjon

Negativ test utelukker totalruptur av subscapularis, men ikke annen subscapularisaffeksjon som tendinose eller partiellruptur.

Referanser

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.